Pasjon for Jul

Hvem var denne kvinnen som nå er en helgen og feires den 13 desember med sang og lys?

Lucia ble født i år 283 e. kr. på Sicilia, og døde år 304 e.kr.
Hun ble født inn i en rik familie, og sverget seg til Gud som liten jente. Hun nektet å gifte seg, og selv etter familien hadde lovet henne til en mann kjempet hun mot dette med alle sine krefter. Først da moren ble syk vant hun frem, Lucia reiste pilgrim til St. Agata’s grav og ba om helbredelse for sin mor. St. Agata åpenbarte seg og spurte “hvorfor ber du av meg det du selv kan gi?”. Lucia ba da direkte til Gud selv, og moren ble frisk. Etter dette lovet moren å hedre Lucias kyskhetsløfte til Gud og hun slapp å gifte seg.

Men, ung, vakker og rik som hun var ble jo den trolovede og nå svekne mannen fornærmet, og hans familie anmeldte henne til keiseren. Hun ble fengslet og torturert. Det sies hun rev ut sine vakre øyne for at vaktene ikke skulle attrå dem og voldta henne, men hun fikk da enda vakrere øyne fra Guds Moder. Etter dette fryktet vaktene henne og rørte henne ikke, og legenden sier at de tillot henne å gå rundt i fengslet med mat, vann og trøst til de andre fangene. Det sies hun gikk med en krans med lys på hodet for å ha hendene fri til å se og stelle sårene. Det sies også at det ikke var i fengsel hun gjorde dette, men på et herberge for syke mennesker.

Ikke engang under den hårdeste tortur ville hun oppgi sin tro på Gud og hans budskap, ikke engang når hun ble dømt til et liv som gledespike vaklet hun. Oksene foran vognen nektet å røre seg når hun satt i vognen for å føres til gledeshuset, og når de ble spent fra og mennesker forsøkte å trekke den selv var den ikke til å rikke. De stakk henne med sverd, helte kokende olje på henne, men hun døde ikke. Ikke før hun ble velsignet med hellig olje av en prest forlot livsånden henne og hun døde.

I dag feirer vi Lucia som lysets bærer, som et symbol på hennes offer, hennes gode og rene hjerte. Skikken vi feirer i dag kommer fra sent 1800 tall, og kommer fra Tyskland via Sverige til Norge. I gammel tid kledte man opp små piker til Christkindlein, “kristusbarn”, med hvite kjoler og lys i hånd.

I Norden var det i begynnelsen vanskelig å få inn hennes feiring, vi hadde Lussi med vognen, og hun hørte til Åsgårdsreia. Men til slutt lærte alle at Lussi og Lucia var ikke det samme, og man begynte å ære henne med å bake gode kaker med safran. Det ble sagt at når Lucia kom skulle alt være klar for jul, selv om man fortsatt hadde tid på seg til litt ekstra til julen.

Skikken med å ha på seg hvite kjoler og ha lys i hånd mens man synger for Kristus er altså en miks av Kristusbarnet fra Tyskland og legenden om Lucia. Santen “St. Lucia” er en napolitansk sang som kom til Norden i begynnelsen av 1800 tallet, denne forknippes med St. Lucia og hvordan hun gikk rundt i fengslet og hjalp de andre fangene.

God Lucia!