Pasjon for Jul

Herremin så vanskelige ukesaker vi har til tider. Fremtid ja, den skal jeg inrømme at jeg egentlig prøver og ikke tenke for mye på, jeg lever heller for her og nå det er sånn som funker for meg.

Men om jeg nå skal tenke på den, så håper jeg fremtiden bringer så mye hyggelig som mulig. Tid til det jeg liker best her i verden, og kanskje en større leilighet. Høres nesten litt materialistisk ut, men hey, sånn er verden vi lever i.

Jeg håper at noen av mine beste venner kanskje kommer til å flytte litt nærmere så man kan holde kontakten med besøk, og ikke bare chat, men det er også egentlig luksus.

Fremtiden får rett og slett bringe det den vil, jeg skal gjøre mitt beste for å henge med!

Fremtiden ja. Den ligger alltid foran meg. Den er uendelig, tar aldri slutt. Når min fremtid stopper betyr det ikke at det er slutt på den, for den er ikke bare min.

Fremtiden er et stort begrep. Den rommer alt fra forandring til løfte om kontinuitet. Det er en sikkerhet, og likevel en usikkerhet, fordi vi ikke kjenner den. Vi mennesker er tross alt vanedyr og liker å kjenne til hva som skal skje, men har måttet forsone oss med at visse saker kan man ikke vite. Jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å være sulten og behøve gå på toalettet i morgen. Og dagen etter. Og dagen etter. Og jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å bli trøtt og behøve å sove, at jeg vil få vondt om jeg slår meg, blør om jeg skjærer meg, gråte om jeg er lei meg, men jeg vet ikke sikkert at det kommer til å skje. Visse saker kan jeg forutse, men jeg kan ikke forutse eksakt når det skal skje. Andre saker er umulig å forutse; hvem man skal møte, hvordan, hva noen vil si om de ringer, hendelser..

Midt i dette glemmer vi mennesker ofte at som en del av pattedyrene har vi faktisk instinkter vi også. Bare det at vi kaller det magefølelse. Som om vi er hevet over sånne dyresaker som instinkter. Men vi har dem, og vi burde være stolt av dem og lytte mer til dem.

Fremtiden er et stort og grått hav med ukjent dyp og ukjent innehold, som vi seiler over fra dag til dag. Den bringer med seg ukjente eventyr og blir det vi gjør den til med de midler vi har. Det er i alle fall det jeg tror.

Kjærlighet er så mye. Det er mange som kanskje tenker på dette som kun det er som mellom et kjærestepar, men det er jo så mye mere.
Det kan være den kjærligheten som ligger bak ett fantastisk vennskap, mellom dyrene og deres eiere, og mellom foreldre og barn. Ja, og mye mye mere selvsagt, men det var det jeg kom på akkurat nå.

Mange mener at man skal handle så mye til de man er glad i, men jeg er fan av en annen måte og vise det på. Kanskje en ekstra klem, bare fordi man kan, lage middag den dagen når man vet at en annen er sliten? Eller lage et lite hjemmelaget kort og gi bort en random dag, bare fordi man har lyst.

Det er så mange måter og vise man er glad i en person på, og ingen av dem trenger koste overdrevent mye penger, eller penger i det hele tatt.

Så husk, overrask noen du er glad i en dag, det trenger ikke være Valentines dag for å gi noen en ekstra liten påskjønnelse!

Kjærlighet er vel et begrep og et tema som prates sønder og sammen ved alle mulige og umulige tidspunkt. Men jeg synes likevel at det var et passende tema denne uka som Alle hjerters dag er.

Valentines day har blitt feiret i England siden 1600 tallet, så det er ikke noe nytt påfunn fra handelsstanden. Dog har det selvklart blitt gjort mer kommersiellt like som med julen, nettopp for å lokke mennesker til store økonomiske utskeielser så handelsstanden kan tjene penger. Feiringen hadde røtter blandt fler tradisjoner som det meste annet, både helgenen St Valentin som nektet å avsverge seg kristendommen og ble steinet til døde i 273 etter kristus, og en romersk høytid og feiring av gudinnen Juno, representant for kvinner og ekteskap. Dette innledet starten på Lupercaliafestivalen, en festival for fruktbarhet som startet 15 februar. Feiringen per i dag består ofte av en gave til sin utkårede og valentines kort, signert eller anonym.

I Norden er ikke feiringen spesielt utbredt enda, men handelsstanden har satset millioner for å forsøke å spre feiringen, spesiellt i form av gaver og kort. Ikke overraskende er nok dagen mest viktig for kvinner, i 2004 visste 70% av menn ikke når dagen var, mens 70% av kvinnene visste eksakt når det var.

Så spør du meg kanskje, hva betyr alle hjertens dag for akkurat meg?

For meg er ikke alle hjerters dag en dag man skal kjøpe gaver og må bruke penger. Jeg er derimot ikke negativt instillt til en dag helliget kjærligheten. Hver dag burde man huske på kjærlighet og omtanke, men det skader ikke å ha en spesiell dag man tilegner akkurat dette temaet. Det er sikkert koselig med en liten presang, en blomsterbukett, en rose eller noe tilsvarende, men jeg synes det er nesten enda mer magi over noe man da har skapt selv, et kort man har laget selv eller lignende enn noe kunstferdig og dyrt noe kjøpt på en butikk. Jeg blir ikke lei meg for en rose.. men det gjør ingenting med “bare” en klem heller. Det viktigste er jo tross alt kjærligheten, ikke lommeboka bak den.

I jula er det en del ting man ender opp og reflektere over. Det er vel noe med at man er opplært til å tenke på andre i denne tiden.
Det er en tid man deler med så mange andre, familie, venner og alle de man er glad i. Og innimellom så ender man med å reflektere litt over alle de som ikke har det helt like godt som degselv.

Det er noe jeg synes man kan ta med seg litt til resten av året. Det er noe jeg prøver og huske på selv i en hverdag der det for det aller meste går fra lønn til lønn og litt planleggning av jula som kommer, og noe jeg annbefaler alle å gjøre en gang i blant.

Jeg må be om unnskyldning for den horrible oppdateringen fra meg denne uka. Jeg har hatt alt for mye og for liten tid, for lite ork, for lite av alt og for mye av det jeg burde ha lite av. Rett og slett.

Men jeg får gjøre opp for meg med ukens tema om refleksjon.
Refleksjon er nok noe vi tar oss for lite tid til nå i moderne tid. Verden løper fra oss og vi jobber hardt for å holde følge, ofte glemmer vi de små men viktige sakene i livet. Refleksjon kan gi oss tilbake litt av det vi mister under veien, når man løper fort for å henge med glemmer man ofte å følge med på at alt blir med oss i farten. Refleksjonen lar oss få plukke med oss alt vi mistet på veien.

Julen er ofte en tid for stillhet, ettertanke og refleksjoner. Men selv om julen ofte sporer til slike saker burde man finne tiden også ellers i året til en stille ettertanke og refleksjon. Refleksjon over en selv, ens rolle i universet eller bare ens rolle i ens eget og omgangskretsens liv om man ikke er like ambisiøs og tenker univers. Vi har alle en rolle å utspille, selv den minste rolle er av vekt selv om man kan føle seg liten og unødvendig. Glem aldri at for noen utgjør du hele verden og grunnlag for eksistens. Selv om det bare er for din lille hund eller katt dette er tilfelle.

Jeg er nok det mange vil kalle et typisk lys menneske. Jeg elsker lys, spesielt de som jeg kan fyre opp hjemme for litt ekstra stemning. Jeg tror kanskje jeg må skylde litt på min mor der, ettersom hun nok er enda noen hakk værre på dette med lys enn det jeg er.

Jeg tror spsielt oss nordboere har et spesielt forhold til lys med de lange og mørke vinterene, og som vi alle vet, det beste med jula er at man kan henge opp enda mere lys og gjøre hverdagen enda litt koseligere.
Nå liker jeg sommeren og jeg, med lange lyse og innimellom ganske late dager. Det funker fint for meg! Varmen gjør at kroppen slapper mere av, om man da ikke får typiske regnfulle sommere, da hjelper det ikke like mye.

Men jeg skal ikke nekte for at det er hakket koseligere å stå opp om sommeren, bortsett fra når juletreet er oppe, da er det like koselig mitt på vinteren og!

Lys er for meg viktigt. Enten det er i form av ekte dagslys og sol, stearinlys, elektrisk lys eller hva det nå er.

Lys er en kilde til både romantikk og glede. Det er alltid oppløftende selv i den mørkeste, tristeste høstkveld å tenne massevis med levende lys, lage seg en god kopp varm te og krype ned i sofaen i en haug med mann, pledd, katter og hund.

Mørket gir bare en unnskyldning til å fylle livet med lys. Det lyset kan like gjerne komme innenfra.

Jeg er vintermenneske. Jeg misliker sommeren med alle insekter og varmen, selv om de første ukene er herlige når varmen er akkurat passe. Men uten solen skulle jeg likevel ikke like vinteren, hvor mye snø man enn får. Jeg er nordnorsk av fødsel, og jeg savner nordlyset og av og til også mørketiden. Men etter mer enn 20 år som “sør for polarsirkel-boende” skulle det bli hardt å venne seg til mørketiden igjen. Da hadde jeg fått lete etter lyset i det som finnes. Månen, stjernene.. og nordlyset.