Alt det som ikke går så bra :P

Og etter innlegg etter innlegg der jeg skryter av alt som ser bra nok ut for å blogges om er det vel på tide med en “bloopers”-blogg igjen tror jeg.

For om dere tror jeg er Frk Perfekt på kjøkkenet tross min søndag der ingenting gikk min vei skal jeg kjapt rive bort den illusjonen: Dere som tar i mot godterier til jul hvert år tror jeg neppe har anelse hvor mange ganger jeg banner nok til å lyse opp hele området mens jeg strever på kjøkkenet 😉 Kanskje like bra? Glosene skal jeg ikke repetere, men jeg kan jo fortelle om saker jeg feiler miserabelt med!

I år for eksempel, tenkte jeg å lage hjemmelaget Troika-konfekt. Jeg kom på det alt for sent til å ha det med i (fjor)årets godtehaug, og like bra var det. Man skal jo kjevle ut marsipan, smelte nougat og ha over, og sist lage gelé til toppen. Jeg laget gele ut fra en halv liter væske men geleplater nok for en liter, fordi oppskrifta sa to pakker gele men bare halve mengden vann. Alt var knallbra til jeg skulle skjære i biter og dyppe.. først hoppet gelelokket av når nougaten begynte å bli litt romstemperert-svett. Jeg måtte være nøye når jeg løftet de opp med gaffel med andre ord.

Så var det dyppingen da.. de skal jo dyppes i smeltet sjokolade. Jeg hadde smeltet riktig mengde kokosfett (det var jo da jeg kappet fingeren min ganske ille forresten) og smeltet i vannbad og hele pakka, jeg testa med å dyppe romtemperert konfekt, kjøleskapskald og dypfrossen men uansett hva jeg gjorde så var resultatet det samme i varierende grad av ille; Geleen begynte å smelte lett på overflaten, eller svette litt vann om dere vil, og all dyppesjokoladen seilte av. Resultatet? Smaker jo veldig godt, men ser helt horribelt ut 😉

Dere som har fulgt meg en stund, og som har fått godterier til jul noen år, husker sikkert jeg laget marmeladebiter et år. Jeg aner ikke hvordan jeg fikk det til da, jeg laget saft og smeltet gelatinplater i ville mengder ned i safta, og lot det stivne i firkanta bokser. Delte de i firkanta biter og rullet i sukker. Det året begynte de å svette litt, men jeg rullet de en ekstra gang i sukker og resultatet ble en sprø sukker-skorpe rundt en gelekjerne som var utrolig godt! Tanken var å etterligne de kulene man kan kjøpe i poser, marmelade-kuler tror jeg de kalles,  jeg virkelig elsker disse..

Men tror dere jeg har klart å gjenta suksessen? Overhode ikke! Mange år har jeg forsøkt, fordi det er et godt alternativ til den til tider overveldende mengde sjokoladegodter som pleier å bli, men alle år uten unntak har gelebitene rett og slett smeltet til en oversøt suppe, uansett hvor kaldt jeg har oppbevart det. Litt frustrerende! Men nå har jeg forsket en del på saker og ting og har en liten ide til hva jeg skal forsøke for å få til riktige marmeladebiter.. eller Turkish Delight, som de gjerne ofte kalles. Jeg må på jakt etter mais-stivelse og noe som kalles Cremor Tartari i Norge (Cream of Tartar i England). Vistnok kan man få både det og Glukose til baking på apoteket i Norge, så nå må jeg bare finne ut hva det heter i Sverige. Jeg kan selvklart også finne nettbutikker som selger akkurat dette, men da kan jeg jo prøve å bestille litt andre ting fra samme sted mens jeg er i farta.. og det blir ikke helt enda 😉

Hvor mange ganger jeg har brent knekk forbi gjenkjennelse har jeg ikke oversikt på engang. Men jeg har ikke gjort som søstra til exen og helt det i toalettet i det minste 😉 Og hvor mange ganger jeg har måttet kaste hvit sjokolade til snøballene fordi jeg har brent sjokoladen (selv i vannbad!) vet jeg heller ikke men tro meg, det er ganske ofte! Også vanlig sjokolade har man fått kaste sin del av fordi det har gått helt galt.

Jeg har smeltet bakeboller og visper på smeltet sukkermasse uten å tenke meg om, og lært at når det gjelder knekk i microbølgeovn er det glass eller kjeramikk som gjelder og ingenting annet.. samt stålvisp. Jeg har kuttet fingre, skåret av neglebiter, revet opp knoker på rivjern, knust skåler, brent meg utallige ganger og sølt smeltet knekkmasse overalt så jeg har skrubbet og skrubbet i timevis før det sluttet å knastre under føttene..

Neida, det går ikke alltid som en lek. Men for hver “oops” er jeg en erfaring rikere og litt smartere. For det meste.

Helt til neste gang 😉

God fortsettelse! 🙂