Julefølelsen bare eksploderer i brystet

Etter en heldag i nisseverkstedets ånd er julefølelsen høy og solid i brystkassa. Jeg gleder meg til jul selv om jeg kommer til å savne mine nærmeste som jeg i år ikke får feiret med. Heldigvis blir ingen alene denne jula; Søster stikker nordover med samboeren og mamma flyr vestover til minstesøs og feirer jula der i år. Jeg feirer med min kjære, og dermed er jeg glad og lykkelig: Ingen sitter alene som ikke vil det.

Likevel føler jeg en sår liten følelse etter en finn-annonse jeg så ble delt på facebook, der en fortvilet mor tryglet om noen kunne komme og redde henne fra “ikke spesielt mye til jul for barna mine”. Hun ønsket hva som helst, brukt eller nytt, en pose godterier, en liten boks kaker, klær, hva som helst som kunne gjøre at hun ville være i stand til å ordne litt under treet og litt ekstra på julebordet.

Ikke alle har god råd. Noen mennesker sliter med å få endene til å møtes uansett hvor mye de sparer inn overalt, og når da høytiden kommer og barna små skriver ønskelister til nissen må det rive hjertet blødende ut av brystet på en mor eller en far å vite at h*n har ikke sjans til å kjøpe så mye som en pakke med skolepenalsett med disney-motiv å pakke inn til småbarna.

Venninna mi som var her i dag hadde også sett denne. Og hun spurte i dag om vi kunne opprette en gruppe på Facebook. Jeg kommer ikke til å dele denne gruppen her på bloggen for hun ønsket vi skulle holde den lokal, men jeg kan jo dele hensikten med gruppa.

En lukket gruppe der vi åpner opp for de ensomstående foreldre som har det svært trangt til å uttrykke ett ønske om hjelp. Ikke penger, men i form av å få overta brukte klær, sko, smykker, filmer, spill, ja egentlig hva som helst som gjør at de kan pakke inn en liten gave til barna sine. Fremforallt barna. Og vi åpnet også for at de som vil “donere” til noen kan bidra med å åpne døra si til julemiddag, donere hjemmebak eller en pose julegodterier, et par flasker julebrus.. hva som helst som gjør julaften litt mer utenom hverdagen uten at mor må blakke seg. Tanken er at jeg og andre medlemmer i gruppa, som har både tid og ork, samt penger til å kjøpe hvetemel, sukker og fløte, kanskje kan tilby “jeg har en boks krumkaker for mye” eller “jeg kan gi bort en boks hjemmelaget julegodter”, man kan skrive “jeg har strikket sokker passende gutt eller jente alderen 6-10 år” eller til og med.. “jeg har plass til en ensom mamma eller pappa med opptil tre barn rundt julebordet mitt, kom og spis hos oss!” så slipper en mamma/pappa tenke på hvordan hun skal få råd til å faktisk kjøpe ribba til julemiddagen. For ikke å snakke om hvordan pengene skal strekke til å faktisk ha dessert.

Om gruppen blir en “hit” eller om den bare kommer til å renne ut i sanda aner jeg enda ikke. Det finnes mange “Hjelp oss å hjelpe” grupper på den norske Facebook-delen, men jeg aner ikke hvor mye det finnes på svenske Facebooksiden. I det minste vil jeg og venninna mi prøve å dra i gang en gruppe som er et samlingspunkt lokalt her i området, for å prøve å hjelpe det lille vi kan. Hverken hun eller jeg er rike. Men vi har råd til å gå på Dollarstore og kjøpe 5 poser julegodter som vi kan donere til en familie. Og jeg kan strikke. Jeg kan strikke sokker og skjerf, luer og småting som kan bli gave til en jente eller gutt. Jeg har råd til å kjøpe en 40 kroners lekebil og donere den. Jeg kan kjøpe fargeblokk og penner og donere det. Jeg kan gjøre noe i det heletatt! Og jeg synes jeg må prøve med det lille jeg kan.