20 desember: Et stille øyeblikk

Sånn 4 dager før selve dagen er det på tide med et stille øyeblikk midt i alt stress, mas og tjas. Det burde alltid finnes plass for å sette seg ned noen minutter, puste ut og sette tiden på pause. Verden er så hektisk, masete, tjasete og har alltid så dårlig tid. I blandt føles det som om jorden snart kommer til å spore av fordi den har det så travelt med å snurre rundt. Som barn synes jeg adventstiden var en uendelig mengde venting, tiden ville aldri gå, og som voksen er opplevelsen en rak motsetning med et døgn som har for få timer og en tid som løper avgårde fortere enn kaninen i Alice i Underlandet.

Verden har så alt for mye å gjøre, alle mennesker har så alt for liten tid, alle har for lite tid til uansett hva det nå er, og omkvedet lyder ofte “ikke nå, søtnosen, mamma har ikke tid” når barna vil ha litt oppmerksomhet. Husker dere skomaker Andersen? “Jeg har det så travelt nå, Tøflus, hva er det?” og Tøflus som spurte om hva det betydde å vokse opp i fred eller hva han nå spurte om. Husker dere? Skomaker Andersen ble brått helt stille, og så tok han seg tiden til å sitte et minutt midt i stresset sitt, for å forklare dette for Tøflus.

Jeg mener at hver dag burde man finne et sted med et par minutter, der verden settes på pause, og man virkelig kjenner på livet. Hvordan skal man kunne leve et bra liv om man aldri tar seg tid til å kjenne etter at man faktisk, tross alt, har det ganske bra i vårt land? Så, sett deg nå ned sammen med meg i et minutts tid, tenn gjerne et lys, og bare lukk øynene. Og kjenn. Føl. Pust i dype rolige drag, og bare vær.
Ha en fortsatt god forberedelse!