Julens evangelium

Nå er klokken 17, og julen ringes inn. Ventetiden er over. Dette blogginlegget har jeg jukset og gjort klar på forhånd, fordi akkurat nå sitter vi nok og spiser julemat og har for oss andre ting å gjøre enn å sitte foran PCen! 🙂

Mange av oss feirer den kristne jula fordi slik er det bare. Noen av oss er overhode ikke kristne. Noen av oss feirer ikke jul men velger å feire en midtvintersfest, og noen feirer overhode ikke av ulike grunner. Uansett hvilket valg du tar, så er det greit! Det er ens eget valg hvordan vi feirer jul (eller lar være) og det er ingenting noen annen kan kritisere.

Julen ringes nå inn, nå er det høytid og freden senker seg over skandinavia. Veiene er svært lite befolket, det lyser i de fleste vinduer, og det dufter julemat overalt. Spente, tindrende barneøyne smugkikker mellom bitene bort på treet og gavehaugen.

Jeg vil bare avslutte med noen ord til. Jeg ønsker dere alle en rikgit god jul, en god yule, eller bare en trivelig helg om du ikke feirer. Jeg håper alle får det fint og hyggelig, at man får saker man blir oppriktig glad for, og at man føler at det harde arbeidet frem til nå har vært verd det.

Aller sist vil jeg til glede for kristne lesere presentere julens evangelium.

‎Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om att hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstfødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by: han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe”.

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

“Ære være Gud i det høyeste  

og fred på jorden 

blant mennesker 

som har Guds velbehag!”

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss”.

Og de skyndte seg avsted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.

Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.