Uke 25 – Gaver

Hvilket passende tema denne uken som jeg har så godt som ferdigstilt hvem jeg tenker gi julegaver til? 🙂

Gaver er juridisk formulert som “en vederlagsfri formuesoverføring med den hensikt å berike mottageren” i arvesammenheng. Tar du bort “formueoverføring” og erstatter det med noe passende ord for sånt man pleier gi i julegaver eller andre gaver har du en juridisk formulering for en vanlig presang. Og det er akkurat det som er hensikten med en gave for min del: Berike mottageren. Jeg ønsker rett og slett å gjøre mottageren glad, og helst uten å nødvendigvis berike handelsstanden mer enn jeg må.

Min tanke med en gave er ikke at den skal være dyr eller nødvendigvis siste mote. Jeg ønsker derimot å gi noe som mottageren blir utrolig glad for, og så er ikke prislappen like viktig (innenfor rimelighetens grenser selvklart). Jeg kan være spandabel kronemessig om jeg har pengene, eller jeg lager noe for hånd.

For meg er det viktig å legge hjertet og sjela i gaven. Jeg prøver å anstrenge meg til det ytterste for å skape eller kjøpe en gave som har betydning, jeg vil ikke bare gå inn i første og beste butikk og finne noe dilldall eller nipsfigur bare for å ha noe å pakke inn og gi bort.

I år står det så langt 26 linjer i min gaveliste, hvor det er 4 bursdagsgaver som faller i november/desember dessuten. Så, 22 linjer med julegaver. En større del er nær familie (foreldre, søskten) eller tantebarn/vennebarn. Og en større del kommer til å få hjemmelaget konfekt eller annet matnyttig i gave.

Det er vel neppe noen overraskelse i min familie at alle får et kremmerhus eller noe annet fylt med hjemmelaget godteri, og som jeg blir fortalt det går snakket når det nærmer seg jul om hva blir årets nyhet og “mamma, når du får godteriet til tante Rita, kan vi få smake da?”. Det varmer i et pusle-hjerte når man får slik tilbakemelding.

Jeg husker første året jeg lagde godterier, jeg tok helt av i full prestasjonsangst for det var første år jeg lagde julegodter og første år jeg skulle gi noe til min manns familie. Jeg hadde en enorm haug med godterier, og hadde pakket alle biter inn i celofan. (det hører med at jeg gjør IKKE det igjen, det tok alt for lang tid og jeg fikk en helt utrolig stiv nakke av det). Jeg var sliten og lei, og nervøs som bare det for hva de skulle synes om mine kunstferdig innpakkede kurver (blomsterkurver som var vasket og fylt med godterier og så satt i stekeposer).
Belønningen var enorm: “Hvor var det hun kjøpte de kurgene? Jeg tenkte i så fall kjøpe sjøl til jula som kommer…”. Snakker om at jeg ble lykkelig da? Og siden var det tradisjon. Mye bedre enn å gi bort en vanlig konfekteske fra butikken synes jeg.

Nå må jeg bare få påpeke at jeg ser ikke noe galt i å kjøpe Kong Haakon sjokoladeeske eller sånt og gi bort det altså, det finnes ikke noe galt i å gi bort dette når man vet at mottageren liker den sjokoladen, men jeg synes det er så koselig å lage noe for hånd selv så da gjør jeg heller det. Så kan andre som ikke orker eller gidder få kjøpe konfektesker 🙂 Og jeg blir faktisk veldig glad når jeg får konfektesker i presang selv!