7 Desember – Kultur og jul

Julen er vel kulturens fremste venn. Man hører på musikk, ser på filmer, leser bøker som aldri før. Det er en av de mest populære julegaver å gi i form av bøker, musikkplater, filmer og annet.

Som liten snørrvalp spilte jeg i korps, og mens alle andre så Donald var jeg i kirken fra tre til fem og spilte julen inn sammen med prestens preken. Jeg fikk dobbeldose preken da fordi kirken var så liten så man var tvunget å holde to gudstjenester for å kunne ringe julen inn for alle.

Man kan vel si jeg fikk en grundig innførelse i den kristne kulturen, men jeg er redd den prellet av som vann på gåsa. En gang husker jeg derimot vi hadde store problemer med å holde oss tause i kirken. Dette er vel ikke særlig relevant til kultur men jeg vil fortelle det likevel.

Vår kjære prest var en eldre herremann og utrolig hyggelig, men han snakket så sakte og tydelig så vi pleite å erte han litt bak ryggen på han for hans svært omstendige måte å snakke på. En jul fikk kapellanen holde gudstjenesten fordi presten hadde gått bort og blitt syk. Kapellanen forsøkte spøke litt med det faktum at presen hadde fått omgangssyke med å si at nå kom prekna ut både foran og bak. Forsiktig fnising fra kirkebenkene og vi på galleriet måtte bite oss i leppene når ene saksofonisten hvisket til oss andre “ja det er vel første gang prekna kommer fort ut der i gården”. Jeg tror ikke presten hadde satt pris på det der og da, men han hadde såpass til humor så han hadde nok ledd godt og vel av det når han vel var frisk.