“Aprill aprill!”

Det sier svenskene når de har lurt noen 1 april! 🙂 Har dere blitt lurt enda? Eller har dere sett tvers gjennom spøkene? Og har dere lurt noen enda?
Denne synes jeg var litt morsom og søt!

 

Skikken med å lure noen med aprilsnarr tror de fleste stammer fra gamle romerske vårfester, disse festene var et overveldende sammensurium av mat, drikke, feiring av det nye året (nyttår var rundt det som i dag er påsketider på den tiden) samt feiringen at våren gjorde sitt inntog, og det var alment akseptert å spre munterhet etter vinterens mørke dysterhet med å gjøre små pek mot alt og alle. Man kunne gå med klærne bak frem, andre kastet mel og tomater på forbipasserende eller på hus, kvinner gikk i mannsklær, og menn i kvinneklær, soldater kommanderte sine overordnede, og i det hele tatt ble alt tilgitt under disse festdagene. På mange måter ble disse narredagene en sikkerhetsventil der man fikk frihet fra hverdagens frustrasjoner enden man var mann eller kvinne.

Først i 1566 ble forlaget satt til at narredagen skulle være en fast dag den 1 april siden påsken flyttet på seg hele tiden etter denne ble innført. I Norge var det vanlig å ha en narredag i slutten av April eller begynnelsen av Mai, hvor offeret ofte ble kalt maikatt eller maigås når de gikk fem på en narrestrek, men vi inførte fort den første april så fort den var etablert, og offeret kalles i dat Aprils Narr, aprilsnarr. 🙂

Det er mange teorier hvor denne skikken med narring kommer fra. Noen hevder det er fra Jesu tid der Jesus ble sendt fra Annas til Kaifas, fra Kaifas til Pilatus, fra Pilatus til Herodes og fra Herodes tilbake til Pilatus og korsfestelsen 1 april. Likevel er det fakta at narredager eksisterte lenge før Jesu fødsel, i det gamle rommerriket, i India siden uminnelige tider, i det gamle Egypt, og så videre. Sannsynligvis har det eksistert narredager så lenge mennesker har hatt behov for å få tilbake humøret etter tunge harde vintre med sykdom, død og sult. Da er det godt å få le litt!