Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Lussi Langnatt.
Natt til 13 desember er årets lengste og mørkeste natt og det er denne natta Lussi og Åsgårdsreia tura frem. Denne natten stengte man alltid forsvarlig for alt, slo stål over dør og vindu og korset brød og vann. Man klippet inn et kors i pelsen på alle dyr eller tegnet kors i panna med sot og vann, og korset høy, korset kornet, korset alt kort sagt, stakk stål gjennom høystakkene og så videre og så videre. Overtroa ville innen ende ta!
Men Lussi var fryktet med god grunn. I natt skal jeg hilse og si at hun og alle smådjevler i følget hennes turet ordentlig fram over Hälsingland! Det var så huset ristet, og jeg og kattene klorte oss fast i en haug i sofaen. De må ha merket at det var Lussi som var på ferde, for normalt sett vil ikke alle tre kattene ligge på meg samtidig , men nå i natt lå en inntil skulderen min, en inntil hofta under dyna på andre siden og en tredje på magen min, og de rikket seg ikke.
Lussi var som sagt fryktet, og det med god grunn. Mange mener det er Lucifer i kvinnelig skikkelse, som sammen med smådjevler, troll, skrømt og hekser tok seg rundt for å se hvem som hadde alt klart til jul og dermed var gode og gudfryktige mennesker. Var det ikke klart bedrev de hærverk, ødelegge skog og mark, rive tak av hus, dører, vinduer, dyr og mat kunne rives eller kastes bortover. Sågar folk som fe skulle være innelåst og trygge denne natten, og de som våget seg ut korset både foran og bak seg mens de gikk og risset kors i veien før de tro på det.
Man kastet salt over skulder, og slo stål over alt, og det ble vel aldri bedt så mange bønner som denne natten. Og kom det storm den natten, ja da var Lussi sint. (På så vis kan man vel si at det må ha vært mange i Sverige og Norge som ikke er ferdig med juleforberedelsene?)
Det ble også sagt at denne natta kunne dyrene snakke, og at man derfor ikke skulle være i fjøs eller stall etter mørkets frembrudd om man ikke ville høre hemmeligheter om folk og fe rundtom. Derfor var det vanlig at man forsøkte å få melket før mørket hadde senket seg, og det var en av de få dagene der man lyste opp fjøset ordentlig med tanken å narre dyrene til å tro det var lyst enda, ofte plasserte man fakler utenfor vinduene til man var ferdig med alt styr og stell.
Ja, Lussi langnatt var ikke den lysfesten før som den har utviklet seg til å bli. Med Lucia-feiringen kom lyset inn og sakte gikk Lussi og hennes følge i glemmeboken. For mange, men ikke alle.

