Jula gjennom en katts øyne!

Mamma har blitt helt tullerusk. Det kryr av fine lekesaker, skinnende bånd og fint papir jeg kan rive i, bite på og dra med meg rundt, men hun føyser meg vekk hver bidige gang. Det lukter rart overalt, det kommer merkelige pakker hele tiden, postmannen ringer på døra i ett og gir over store pakker. Av og til kommer mine favorittleveranser med posten: Esker! Esker overalt, men mamma er teit nok til å rydde dem vekk så fort jeg har funnet min favorittflekk i hver eneste en av dem.

Av og til sier mamma at “denne er til deg fra Lune, er du spent nå?” og viser frem en pakke. Det lukter da ikke noe spesielt av den, kanskje litt vagt av en fremmed katt, en sånn duft har jeg lukta på mamma før også. Og ikke vet jeg hva jeg skal være spent på? Det er jo ikke som at det er noen mus eller slikt spennende.

Og så holder mamma så mye på inne på kjøkkenet, men tror du at hun deler noe med meg? NEI! Jeg må pent sitte og snuse på distanse, ikke en smule får jeg smake. Frekt!

Og så kommer det fint kloremøbel med masse glitter og bling og lys, og det er små saker som henger og dingler overalt. Men heller ikke det får jeg lov å leke med, så mamma synes nok det er helt hennes møbel og ingen annens. Og alle de rare pakkene havner under. Og så lukter det god og deilig mat overalt i mange timer, men fortsatt får jeg ikke smake noe av det. Nei, meg spiser de av med en liten boks kattemat som jeg har spist hundre ganger før. EN dag skal jeg sette klørne i den ribba. Eller i juleskinka. Bare vent!