Første søndag i Advent!

Det er allerede tiden! Første søndag i Advent, dere!

I går var jeg og Jaakko på isfiske premiære! Det var ikke særlig trivelig vær, 7 sekundmeter med iskald og sur vind, men isen var fantastisk. Allerede 24 cm stålis på vannet der vi var. Da vi kom hjem fikk jeg opp gardiner og julelys, og i dag, i dag har jeg begynt å lese inn, redigere og laste opp videoer av at jeg leser snøsøsteren. Dessuten var jeg på gravene og satte opp lysene jeg og mamma har kjøpt i lyktene vi kjøpte og satte på plass i løpet av sommeren. Jeg kanskje muligens klarer å klemme inn litt julebaking også i kveld, men først ville jeg dele mitt dikt for lystenning for året. Dette diktet har jeg skrevet selv dessuten!

Nå er det advent igjen
  og vi tenner vårt første lys 
Det er advent 
og vi fylles av forventning 
Det er advent 
og det første lyset sprer sin varme 
Nå kommer julen snart 
og alle hjerter gleder seg! 

Julen nærmer seg

Og med det forbereder jeg en del saker. Som for eksempel julegaver. 😀 Og jeg har fått kalenderen opp! Og ikke minst har jeg hatt den fineste dagen på jobb når vi fikk en pall med julesaker inn døra som skulle ut i butikken! 😀

Og se det utrolig søte julekortet jeg har fått fra Lita?! Jeg skjønte ingenting på grunn av tyngden… men..
..idet jeg åpna det skjønte jeg umiddelbart! sjokolade!
Og ikke bare sjokolade. Sjokolade med lakris! Nam!

Snøsøsteren

Snøsøsteren

Husker dere jeg leste live fra snøsøsteren for dere på Facebook?

I år har jeg fått ønske fra en fan at jeg skal lese om igjen. Denne gangen skal jeg ikke lese live, det får jeg nemlig ikke tid til! Derimot skal jeg nå snart sette meg i “studio” og lese inn Snøsøsteren slik at jeg kan legge de klar for posting til faste tider! Det blir en helgejobb tenker jeg, deretter er de klar for posting på fjesboka.

Jeg har også vurdert om jeg skal lese Jostein Garders julemysterie en gang, hva tror dere om dette?

Adventskalender klar!

Da har jeg pakket inn kalenderen til Lita, samt julegave til henne og Lune. Jeg tenker jeg sender i løpet av uka som kommer fordi jeg skal også sende to kalendere jeg har strikket på oppdrag 🙂 Nå nærmer det seg!

For de av dere som gjerne vil gi noen en oppmerksomhet, men ikke riktig klarer å finne på noe som denne noen skulle behøve (alle har jo “alt” i disse dager!) kan jo en adventskalender være en fin gave å gi. Om du lager den selv, eller om du kjøper en ferdig kalender er ikke så viktig der, men en liten kalender som inneholder noe trivelig så vel som gleden av å åpne noe hver dag frem til jul kan være en flott gave å gi til “den som har alt”. Og i dag finnes det jo så mange forskjellige tema-kalendere (te, kaffe, godterier av ymse slag, skjønnhetsprodukter, fiskesaker, smykker, leker og you name it) så det burde ikke være så vanskelig å finne en som passer om maan kjøper en i stedet for å lage.

Juleevangeliet

Selv om jeg ikke er en praktiserende kristen, har jeg mange jeg kjenner som er det. Derfor er det naturlig for meg å også huske på dem i julebloggen min. I dag deler jeg juleevangeliet med de av dere som vil lese, Lukasevangeliet, kapittel 2, vers 1-20, i to versjoner:

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag! (Bibeloversettelsen 1930)
“Adoration of the Shepherds” malt av Gerard Von Honthorst i 1622

 

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!» (Bibeloversettelsen 2011)

 

Ze života Kristova: Zrození Krista (Oversatt – Jesu fødsel) ; Malt av Master of Vyšší Brod, Mistr Vyšebrodský ca 1350

 

God jul til dere alle, nære og kjære selv om dere måtte være langt unna!

24 desember – Tid for ettertanke

Jeg hadde en lengre samtale med min mor om dette med jul, juleglede og minner fra barndommen. Min mor har alltid gjort alt hun kan for å skape juleglede for oss med å lage pakkekalendre og lignende. Og jeg fortalte henne at det jo er takket være hennes innsats jeg er så glad i jula som jeg er i dag. En annen ting er de minnene jeg har tatt med meg fra barndommen. Det er ikke julegavene på julaften jeg husker spesielt godt nå som voksen, det er følelsen. Følelsen som vellet opp i meg når jeg første kveld etter vi fikk lys i vinduene lå i sengen og så på de søte små glødende lampene gjennom rullegardina og kjente at nå, nå er det advent, og advent betyr at snart er det jul. Snart er det fri fra skolen, juletre, julegaver, god mat, godteri så mye jeg klarte å stappe i meg og julefilmer på TV.

Det er denne følelsen jeg tenker tilbake på, og kjenner jeg gjerne skulle fått oppleve også som voksen. Den følelsen jeg hadde da er ubeskrivelig, helt utrolig følelse som virkelig fikk det til å boble og koke av forventning i meg, som fikk meg til å nærmest glede meg til å gå og legge meg om kvelden fordi jeg plutselig hadde “nattlys” i vinduene mine.

I dag er det ikke like enkelt for meg å oppnå denne følelsen på egenhånd. Hverdagen og voksenlivet har sin pris på meg, og det betyr at det er mindre overskudd til å gjøre alle mulige julesaker som skulle vekket denne følelsen. Men enda i dag vekkes forventninga i meg når jeg kommer ut i stua og ser juletreet stå der klart. Ja, ikke helt klart på julaftens morgen. Vi har nemlig en ny tradisjon her i huset. Jeg er vant til at treet pyntes den 23e desember, mens J er vant til at man står opp på julaften, tar julesauna, ser julefreden lyses ut på TV og så pynter man juletre. Dermed har vi begynt med at jeg henter frem tre, får på lysene og henger opp den pynten jeg vil ha der (spesielt fine julekuler, julepynt etter bestemor, norske flagg), og deretter fortsetter J med resten av julekulene, toppstjerne og glitter på selveste julaften. Og jeg passer jo på at han får julestrømpen sin hvert år!

Vi har hatt tre nøtter til askepott på Tv her, og jeg har følt et lett vemod ved å vite at Askepott nå ikke er med oss lenger. Takk for juleminnene, Libuše Šafránková, du er forevig en del av vår norske jul. Vi har sett reisen til Julestjerna, og jeg har enda ikke sett den nye. Vi har sett Donald, og akkurat nå er det Pippi som feirer jul. Jeg har videosnakket med begge mine søstre, min tidligere stefar, og mine svigerforeldre. Jeg har fått besøk av min gudmor, og drukket en rask liten kaffekopp med henne og utbyttet gaver. Og nå står ribba i ovnen og koser seg, om ikke så lenge skal jeg ta folien av og grille svoren samtidig som jeg skal varme opp skinka og begge gratengene jeg har laget til J sitt julebord. Vi har røkt laks som vi har fått i gave av A-I med familie, og det er surkål og sossiser. Jeg våger påstå at vi kommer til å få et fantastisk julebord!

Innimellom slår julen meg med vemod. Vemodet er savnet av de som ikke lenger er med oss, og da fremst mine besteforeldre på mammas side. Farmor lever enda, og farfar husker jeg omtrent ikke, det var stort sett mormor og morfar jeg hadde kontakt med. Jeg har vært på gravene og tent lys til alle i slekta, og ønsket de god jul. Men vemodet får meg innimellom til å tenke hvor mye jeg ville gitt for å få oppleve min barndoms jul med besteforeldrene i livet en gang til. Den sjansen kommer jeg ikke til å få i det virkelige livet, og dermed får jeg gjenoppleve det gjennom minner og tanker.

Og det er nettopp disse minnene og tankene som er jul. Julen er for ettertanke, for omgang med venner og familie helt etter eget ønske, for å legge stress, mas og kjas til side og glemme det for noen dager. Å få dele disse fredelige dagene med de du ønsker å omgi deg med, det er det største gleden som finnes i livet. Noen ganger sitter man alene, enten fordi man vil det, eller fordi det bare ble sånn, andre ganger er du omgitt med så mye familie at du nesten får en overdose av det. Men alle disse måter å feire jul på kan gi en egen form for glede.

Med dette vil jeg ønske dere alle en fantastisk jul. Måtte dere få fred, ro, god mat og kanskje også noen gaver. Måtte dere alle få nyte dagen og slappe av uten stress og mas. Ha en riktig fin jul, alle mine lesere. Måtte dere bli med meg inn i det nye året også.

 

23 Desember – Kalender, kalender for i går og skype med Lita!

Gårdagen forsvant fort i en svært mild matforgiftning som satte meg litt ut av spill på kvelden. Det gikk heldigvis fort over, og jeg er i full vigør i dag, men lå litt på etterskudd med alt. Den lovede “vi slutter tidlig dagen før julaften” uteble i tillegg så jeg var hjemme halv åtte fra jobb. Sukk. Men nå har jeg fått frem det meste av pynten, halvpyntet juletre i vår nye tradisjon (der J får avslutte på julaften slik han er vant med), og jeg har filmsnakket med Lita 🙂

 

Dagens julemusikk er en hel spilleliste med norske julesanger!

22 Desember – Vintersolverv

På Primstaven er den 22 desember merket med ei sol, og dette er dagen for vintersolverv.

Det ble sagt juleølet måtte være ferdig før den 22, så det ikke skulle komme “solverv” i ølet, og denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og man skulle i alle fall ikke bake noe denne dagen. Man skulle hjelpe alle som trengte hjelp denne dagen, og hvis man støpte lys denne dagen ville de bare renne bort.

Det ble sagt at sola snudde, og det betydde at alt annet kunne snu seg på tverke, derav viktigheten av å ikke gå i nærheten av eller holde på med noe som snurret rundt eller beveget seg. Alt kunne snus på hodet og bli bakvendt denne dagen, og man kunne erte på seg de underjordiske eller råke ut for ulykker om man ikke aktet seg!

21 desember – Tomasmesse

Dagen kalles gjerne også Tomas brygger eller Tomas fulltønne, og er merket på Primstaven med ei tønne, et kors eller en hånd til minne om Apostelen Tomas som led martyrdød i år 68 eller 69.

I norrøn tid ble julefreden utlyst denne dagen fordi nå skulle man være ferdig med juleforberedelsene og juleølet skulle være ferdig på denne dagen, etter at bryggingen startet på Anna Pissihose (9 desember). Dagene mellom 9 og 21 desember fikk dermed ofte tilnavn bryggjardørga eller Bryggjardørgi. Det var lovpålagt å brygge juleøl og man kunne få saftige bøter om juleølet ikke ble brygget, eller ikke var ferdig i tide.

Det var gjerne nå man venta seg den såkalte Kakelinna, mildværet før jul. Det siste man bakte var gjerne lefsene som hadde kortest holdbarhet, og dermed ble kakelinna noen steder kalt for lefsetøyra, eller lefsetøvær.

Adventskalender 21 desember

Nå er vi på sluttspurten her hjemme! Rydding, vasking, andre forsøk på potetgratengen vi skal lage, og kalenderåpning!

 

I dag deler jeg denne med dere, Wonderful Dream av Melanie Thornton. Og for gamlinger som meg, kan du spotte det? Ja selvklart! Cola-reklamen! 😀

20 Desember – Julaften i januar, hoppekranier og skokasting!

Mari Lwyd feiring fra 2006

I Tsjekkia må man se seg for når man er på besøk hos noen i jula, da tradisjonene sier at kvinner kan kaste en sko over skulderen for å finne en mann. Det er sagt at skoen skal kastes mens man står i et rom. Om skoen havner på gulvet med hælen pekende mot døren betyr det at man må vente nok et år på å finne den rette. Peker spissen mot døren kan man vente seg bryllup i løpet av året.

Og den 6 januar starter julen i Russland mens vi feier den ut. Dagen starter med servering av 12 retter, en for hver av apostlene, men det serveres ikke kjøtt siden julen pågår i den gresk-ortodokse fasten.
En annen skikk i Russland er at når klokken slår 12 skal man skrive ned et ønske for det nye året på en lapp, deretter brenne den og så ha asken i et glass champagne man siden drikker. Visstnok skal ønsket gå i oppfyllelse om man rekker å gjøre alt dette før det siste slaget fra klokken er ferdig.

I Finland pleide man før å smelte tinn på nyttårsaften for å helle i snøen så man kunne spå det nye året. Man fikk kjøpt tinn i form av en hestesko overalt til dette formålet. I moderne tid anbefales det noe mindre miljøgiftige alternativet av en sukkersko som skal smeltes og helles i snøen. Man kunne tyde formen på det for å spå hva som ville skje i det nye året, og fordelen var at man kunne knaske i seg spådommen om man nå bruker sukkervarianten.

I Wales blir det på landsbygda valgt ut en utvalgt som ifører seg et folkekjært kostyme kalt Mari Lwyd, også kjent som “grå hoppe”. Utvalgte personen holder et hestekranium foran ansiktet (i dag gjerne i form av en ufarlig maske, men i gamle dager var det et ekte kranium), spenner dette fast på en påle og drar hvite lakener over seg. Deretter går de rundt på landsbygden sammen med andre beboere mens de synger.

 

Fjerde søndag i advent

I dag er det fjerde søndag i advent, og vi teller hurtig ned til julaften. Jeg har laget risboller og kakemenn, satt klar potetgratengen til fermentering, og frukten til engelsk fruktkake koser seg til jeg baker den i kveld. Nå er det veldig snart jul!

Fire lys blir nå tent på vårt bord
Det er fjerde søndag i advent!
Fire små flammer nører forventningens glød
For nå er snart julen her!
Fire lys gløder ivrig i mørket
For ja, nå er julen virkelig snart her!

Dagens julesang er en sang fra Finland, her fremført av Katri Helena, sangen heter på finsk Joulumaa, Julelandet.

19 desember – Danmark og juledyrene

Også i Danmark trodde man før at dyrene kunne snakke på julenatten, og man ville dermed gi dyrene noe ekstra godt på julaften for at dyrene ikke skulle snakke ille om dem denne natten.

Det er gjerne and eller gås som står på julebordet i Danmark på julaften, med en hel rad av tilbehør som epleskiver med syltetøy, fleskesvor, skinke, surkål og rødkål. Nyttårsaften feires ofte med at de stiller seg på en stol og hopper av den når midnatt slår, et symbol på at uansett hvor store utfordringer de står foran vil danskene alltid kunne overvinne dette.

Slik som i Finland er det tradisjon å pynte juletreet på morgenen den 24 desember, svært ofte i fargetema fra det danske flagget rødt og hvitt, og i tillegg til både adventskalender og adventskrans er det vanlig å tenne et lys hver dag av 24 små håndtegnede gull-lys, ofte kalt kalenderlys. Nå i dag er det gjerne et lys med tallene 1-24 slik vi ofte har her også, gjerne dekorert med gull.  Den 23 desember starter ofte julefeiringen med eplepai og te.