Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Kuriosa
Men nissefar da..?
Vi har vel alle gjort saker vi kanskje ikke er så stolte av i ettertid. Alle begår vi tabber.
Så også nissefar! “Back in the days” promoterte nissen sigaretter! Fyda, nissefar! Heldigvis har han blitt smartere med årene og holder seg unna slikt nå 😉


Poenget med denne posten er vel egentlig mer for å belyse hvordan det kommersielle tillater seg å bruke nesten hva som helst for å øke salg. På denne tiden som disse reklamene var et faktum anså man fortsatt ikke at sigaretter var helsefarlig. Nå vet vi bedre, og reklame for slikt skjer ikke lenger. Ingen ville drømme om å vise nissefar med en god whisky i disse dager, langt mindre med Whisky og sigaretter i hendene. Heldigvis. Men tro meg, reklamene som vises på TV i dag er designet svært underfundig, spesielt de rettet mot barn når det kommer til leker, filmer og annet for å vekke et brennende ønske. Jeg husker hvordan jeg som barn fikk se på tv hvor morsomt andre barn hadde det med ulike leker, og jeg holdt på å dø litt fordi jeg bare “måtte ha det” jeg også. Som barn visste jeg jo ikke at barna på filmen var dirigert til å oppføre seg på et bestemt vis, til å le og late som de hadde det utrolig morsomt. De kanskje hadde det svært moro under innspillingen også, men det visste jo ikke jeg da.
Og av den anledningen brenner jeg svært for å bruke tid på å lage julegaver og prøve å få til en gave som både ikke koster store summer men samtidig gleder mottageren! Det er vel nesten bare barna jeg kjøper gaver til, men også de får hjemmelaget!
Alle hjerters dag!
Trodde du skikken var ny og funnet på i USA? Da tok du feil!
Feiring av St Valentin begynte allerede rundt år 400. Det er ganske mange martyrer fra rundt 300 og 400-tallet i dokumentasjon, men det er relativt lite fakta kjent om hvem de er og hva de gjorde. Angivelig skal helgenet St Valentin ha gitt synet tilbake til en fangevokters datter i det minste. Feiringen var jo i aller høyeste grad en kirkelig feiring på den tiden.
Rundt middelalder oppsto skikken å feire kjærlighet rundt St Valentins dag, både i England og Frankrike. Man begynte å dra koblinger fugler som alt i midten på februar skaffet seg en partner til å selv fundere på hvem ens Valentin skulle være, og være tro til denne minst ett år fremover. I all erbødighet og uskyldighet så klart. Rundt 1300-tallet begynte det å holdes fester der ungdom dannet svært uskyldige par, som gjerne overgikk i ekteskap med tiden. Og det var rundt denne tid man begynte å knytte St Valentin til kjærlighet. Det var også rundt denne tiden det ble vanlig å komponere små dikt til sin utkårede, sende brev og kort, og mot slutten av 1800-tallet kunne man få tak på kunstferdig utsmykkede og trykte kort, ofte dekorert med silkebånd og blonder.
Handelsstanden drar nytte av dette slik den utnytter noe som feires i det hele, og det holder på å ta helt av for eksempel i USA med gaver og utskeielser. Personlig synes jeg skikken med dikt og kort er mye vakrere, og dette er den orginale feiringen av Valentindagen.
I Finland hører man om valentindagen først i 1987, men da som Ystävänpäivä, vennedagen! De feirer altså vennskap mer enn romantikk, og det er selvklart noe som anmerkes av firmaer i reklamer og handelsstanden selvklart. Men mest handler altså dagen om å gi sine venner oppmerksomhet, og man hilser “Hyvää ystänvänpäivää”, oversatt til “God Vennedag”. Den første gang dette sto i kalenderen var i 1987, og Finlands Røde Kors pleier oppmuntre folk å ta del av frivillighetsarbeide for vennskap.
Japan er et av landene som slår stort på dette, og i de fleste land i Asia har det blitt vanlig å gi sjokolade til alt og alle. Man har på togstasjoner, kjosker og overalt ellers salgsautomater, gateselgere og annet der man kan kjøpe pakker med sjokoladesticks og annen type sjokolade, der esken uttrykket noe passende til en sjef, til en kollega, til mor, far, søsken, venner, andre familiemedlemmer og så videre, og det er nærmest forventet at man kommer på jobb og gir sine nærmeste kollegaer men kanskje spesielt sjefen en liten eske sjokolade. Ofte er disse små pakkene svært billige også, så det er ikke helt uvanlig å se et lite tårn av små sjokoladeesker på alle kontorbord i dag rundtom. Det har blitt nærmest en forpliktelse å vise oppmerksomhet ved å gi en liten eske sjokolade til alt og alle. Når det kommer til kjærester er det i Japan og Sydkorea faktisk jentene som må gi noe til kjærestene sine. Dermed er det forventet at guttene da gir noe den 14 mars i stedet.
Noen ting du kanskje ikke visste om “Reisen til julestjernen”?
Jeg ramlet over en artikel på side2 og vil gjerne gjengi den her.

1: Den var opprinnelig skrevet som en teaterforestilling, ikke som en tv-film.
2: Første oppsett av forestillingen var på Nationalteateret andre juledag i 1924 med Aase Bye i hovedrollen .
3: Forestillingen var skrevet av teaterets økonomidirektør Sverre Brandt.
4: Sangen ‘Glade jul’ var motivet for eventyret.
5: Stykket ble sist satt opp på nationalteateret i 2010, og hadde da blitt spilt 1281 ganger totalt.
6: De to filmene (den fra 1976 og den fra 2012) og teaterforestillingen er forskjellige fra hverandre. 2012-filmen tok med en del elementer den gamle filmen ikke hadde med, og enda andre elementer som heller ikke finnes i forestillingen.
7: I den første filmen mangler også Heksa og hennes datter, som er svært viktig i teaterstykket.

8: I teaterforestillingen bor Sonja hos noen fæle røvere som hun rømmer fra og på den måten havner på slottet.
9: I forestillingen forteller julemannen at alle har sitt eget juletre for å fortelle om de har vært snille eller ikke, i motsetning til i filmen.
10: Reisen til Julestjernen var den første norske eventyrfilmen produsert, og den ble som tidligere nevnt laget i 1976.
11: Filmen var til da den dyreste norske produksjonen med et budsjett på nesten 3 millioner kroner.
12: Den oppmerksomme har kanskje sett det alt, men store deler av filmen ble spilt inn på Akershus Festning.
13: Innspillingen bød på problemer, de måtte regelrett jakte på flekker med snø på trærne og bakken for å kunne spille inn scener.
14: Under Hanne Krogh’s audition var det derimot så mye snø at hun følte hun havnet midt i et julekort når hun gikk ut fra filmparken på Jar.
15: Sangene er skrevet spesielt til filmen av Egil Monn-Iversen.
16: Øvrig musikk er fra teaterforestillingen. Musikken til teaterforestillingen er skrevet av Johan Halvorsen, bestefar til Stein Johan Grieg Halvorsen.
17: Opprinnelig var det tre sanger i orginalversjonen, to av Ole og Petrine og Sonjas sang til julestjernen.
18: Harald Heide-Steen Jr måtte ta permanent for rollen som narren, og den ble sittende i årevis uten at han fikk den vekk.
19: Knut Risan spilte ikke for første gang en rolle fra Julestjernen da han spilte kongen i filmen fra 1976. Han hadde allerede spilt Greven på Nationalteateret ved flere anledninger under 1950 og 1960-tallet. Senere, på 1980 og 1990-tallet spilte han magisteren i teaterstykket.
20: I 1990 og 2007 spilte Anne Marit Jacobsen (Petrine i filmen fra 1976) heksa på Nationalteateret.
21: Knut Walle (Ole i filmen fra 1976) spiller nissefar i stykket på Nationalteatered i 1996.
22: Hanne Krogh kom godt overens med alle på filmsettet, men best med Rolf Just Nilsen som spilte jøgler.
23: Hanne Krogh rekker nesten aldri se seg selv på tv på julaften!





Julekalender.. og Ugle?
Jeg og mitt mobilkamera har funnet “tonen” igjen, og jeg kan dermed vise fram dagens kalender!


Skal inrømme at det er litt rart og se godteri som offisielt er gått ut på datoen, men det er sånn det er når man starter tidlig. (Ps Rita, godteri bitene kan du handle inn nærmere jul 😉 ) Den lukta helt greit, så jeg mumsa den i meg jeg. Skulle jeg bli borte, så skylder jeg på Rita!
Og ugle sier du? Jo, jeg kom nemlig over den mest geniale lille ugla noen sinne her om dagen! Hva gjør den genial sier du.. jo det skal jeg vise dere:

Endelig kan jeg slutte og lete etter brillene mine hveeeer eneste morgen!
For de proffe pepperkakehus-byggerene!
Det er nok noen hos Sintef som er litt mere proffe enn oss andre julemennesker når det gjelder det og lage pepperkake hus. Det har rett og slett resultert i “Sintef’s Spiselige Byggverk: Pepperkakehus”
Jeg tror sjelden jeg har smilt så ofte når jeg har lest bygglover noen gang, og annebfaler alle pepperkakehus-byggere og ta en titt!
Kuriosa – Putti Plutti Pott
Det kan jo være på sin plass med litt Kuriosa om Putti Plutti Pott! Hva synes dere?
- Putti Plutti Pott er skrevet og komponert i sin helhet av Per Asplin i 1969
- PPP kom først ut som bok med tekst, noter og illustrasjoner av Per Asplin selv
- Kasett og plate ble sluppet samme år.
- Det er Per Asplin selv og barna hans som synger på kasetten og plata!
- I 1970 filmatiserte NRK PPP med Per Asplin selv i hovedrollen sammen med hans fire egne barn i hovedrollene.
- Teateroppsettet skapte Per Asplin først i 1987, og han la til 17 nye dansenummer, utvidet handlig og flere nye sanger.
- Det finnes en digital kopi av PPP på Nasjonalbiblioteket!
- Teateroppsettet som gikk på ulike teaterscener spilte Per Asplin selv rollen som Onkel Per
- Eldste sønnen tok over når Per Asplin døde i 1996 og familien fortsatte tradisjonen med turneen rundt i norge hver jul.
Kuriosa – Reisen til Julestjernen (1976)
Jeg tror vi alle har fått med oss Reisen til Julestjernen! Jeg deler litt kuriosa med dere!
- Reisen til Julestjernen baserer seg på et teaterstykke med samme tittel av Sverre Brandt fra 1924.
- Det er den første norske eventyrfilmen i spilleformat!
- Det var en av de dyreste norske filmene noensinne når den ble laget.
- Budsjettet var på over 3 millioner kroner.
- Det kom ingen snø den vinteren så det var nære på at filmingen ble avlyst.
- Filmen er spilt inn på Akershus Slott og Festning, samt områder ved Savalen på Tynset i Hedemark, på Røros og på Norefjell.
- Det ble kjørt lass på lass med snø til Akershus Slott og Festning for å få vinter-look!
- Harald Heide Steen jr. måtte ta permanent for rollen som hoffnarr. Han ble ikke kvitt den på mange år.
- Ved premiæren ble det fremstillt 75 kopier til kinovisning. Mer enn ti ganger så mye som normalt på den tiden!
- Prinsesse Märtha Louise var æregjest ved premiæren 3 desember 1976
- Premiæren var på Klingenberg Kino i Oslo.
- Filmen hadde 25 års jubileum i 2001, og ble da presentert med nye lydeffekter, oppfrisket bilde og litt annet opprydding.
- DVD ble sluppet 11 desember 2009.
- Hanne Krogh var 19 år da filmen ble spilt inn.
Uke 28 – Historiske kuriosa
- Skikken med juletrær kommer fra Tyskland. Det var også tyskere som lagde de første kunstige juletrærne.
- Vet du hva X i Xmas står for? X står for Christ på engelsk. Altså jesusmas kort sagt. Ikke helt flatterende på norsk kanskje? 😉
- Det selges mer diamanter ved juletider enn noen annen tid på året. Julegaver selvklart.
- Jinglebells ble skrevet i 1857 for framføring på Thanksgiving, ikke til jul. Den het også opprinnelig One horse open sleigh.
- Juletrefester var en tradisjon som begynte midt på 1800 tallet når skolene begynte å arrangere romjulsfester som passet også for barn. Frem til da var romjula en tid for de voksne å holde selskaper eller fest, men det var ikke like tilpasset barna.
- White Rock var først til å bruke rød nisse i reklame for sine leskedrikker. Ikke Coca Cola! White Rock var ute med dette ti år før Coca Cola, men Coca Cola valgte å la sin nisse bære klær i sin patenterte cola-rødfarge.
- I 1647 ble det trumfet gjennom en lovtekst i England som gjorde julen ulovlig.
- Før kalkunen ble tradisjon i julen i USA spiste folk svane, gås, påfugl eller villsvin.
- Det tok Charles Dickens 6 uker å skrive En Julefortelling i 1843.
- Glade jul (På engelsk Silent night) ble skrevet til et kor da orgelet ble ødelagt så de måtte synge a capella.
- I gammel tid var høytidsmaten i England rundt juletider et grisehode tilberedt med senep.
- Vi tilbringer gjennomsnittlig 2 og en halv time på å pakke inn julegaver hvert år.
- Kransen vi elsker å henge på døra til jula symboliserer at de er velkomne og ønsker dem et langt liv.
- 26 desember i Storbritania og USA kalles ofte Boxing day. Dette er en henvisning til julegaver samt også penger til de hjemløse som ble stappet i bokser i kirkene.
Uke 15 Julekuriosa
Visste du at..
- Julebakst i Norge lenge var lyst brød og lefser? Kaker er et relativt nytt fenomen som har aner tilbake til sent 1800-tall!
- At jula ble flyttet av Keiser Konstantin til slutten på Desember for å sammenfalle med flere hedniske feiringer så det fantes sjanse å få folk med på dette kristne påfunnet? På samme tid ble påska flyttet også!
- At Coca Cola ikke var først med nisse i rød drakt i sine reklamer? Det var det White Rock som var, ti år før Coca Cola begynte å bruke den. Men Coca Cola laget sin egen nisse i Cola-rød farge og tok patent på den.
- At den moderne nissen har tatt farge av en biskop som het Nicholaus? Han er opphav til mange skikker i dag, for eksempel julestrømpen!
- At det å gå julebukk er en hedensk tradisjon og overhode ikke har noe med den kristne jula å gjøre?
- At vi i Norden hadde Lussi og hennes hærskare av skrømt og troll som var ute etter å gjøre ugang på julenatta? Lucia tradisjonen har hatt vansker med å rotfeste seg her og først i moderne tid fant Lucia feste nettopp på grunn av navneforviklinga!
- Att natten mellom julaften og juledagen ble det sagt at de døde holdt midnattsmesse, og prestene av den grunn fikk store problemer med å få folk til å komme på messer natten til juledagen?
- At julekubbe var noe alle skulle ha, en enorm og diger tyrirot eller storkubbe som lå ut over stuegulvet og sakte ble skjøvet inn i peisen mens den brant ned? Anledningen var ikke bare å ha ild uten å behøve å løpe ut etter ved hele tiden, men også å holde skrømt borte siden man korset tyrirota eller julekubben før man la den på peisbålet!
- At julegrøt til nissen på låven er en hedensk tradisjon fra blotstider, der også nisser og de underjordiske skulle få ta del av blotet?
Tri Orisky Pro Popelku (with original music)
Denne her har jeg sett hver julaften i nesten uminnelige tider kjennes det som. Og fakta er at den er innkjøpt og vist til 3 januar 1975, det året jeg ble født. (Se der, nå sladra jeg om alderen min også!) De første årene av mitt liv så jeg vel ikke så nøye på den akkurat, men så lenge jeg kan huske har jeg sett denne på formiddagen på julaften. NRK har trofast sendt den hvert år, og etter jeg flyttet til Sverige har jeg anskaffet denne på dvd slik at jeg kan være sikker på å se den selv om jeg ikke skulle ha tilgang på NRK noe sted!
Litt kuriosa:
- Filmen baserer seg på et eventyr av Božena Němcová, basert på askepottfortellingen og en bøhmisk variant av eventyret.
- Norge er ikke alene om å sende denne på julaften hvert år, også Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Sveits sender den hvert år!
- Filmen er en tjekkisk produksjon men er tatt opp i filmstudioet i Babelsberg i Potsdam, Berlin, Tyskland. Også i Barrandovs studio i Praha og forskjellige steder i Bøhmen i det daværende Tsjekkoslovakia i skogene der.
- Godset spilles inn på borgen Švihov (Schwihau) i Vestlige Bøhmen, skogssenene er filmet i Bøhmenwald.
- Kongsslottet er tyske Schloß Moritzburg i delstaten Sachsen.
- Pga filming i tyskland hadde filmen en mix av både tyske og tjekkiske skuespillere og ble filmet i tjekkisk og tysk versjon.
- To filmstudioer gikk sammen om å lage denne filmen, Tyske DEFA-Studio für Spielfilme og Tjekkiske Barrandov.
Kuriosa – Jul i skomakergata
Min barndoms favoritt blandt julekalendrene på TV er Jul i Skomakergada, og per i dag eier jeg serien på VHS, og har ført opp dvd på ønskelista da VHSen synger på nest siste vers. For meg er det tradisjon å se en episode hver dag frem mot jul av denne, og av The Julekalender.
Her kommer en del fakta om serien som du kanskje visste, og kanskje ikke!
- Hovedpersonen Jens Petrus Andersen har en kjæletøffel som heter Tøflus. Åsmund Huser, som vi senere også treffer igjen som Bjarne Betjent i Sesam Stasjon.
- Jon Blund som presenterer barnas rettigheter hver episode er et resultat av at 1979 (når serien kom) var Barnas Internasjonale år etter en resolusjon fra FN.
- Den eneste julekalender-konkurrenten til Jul i Skomakergata når det kommer til populæritet er Jul i Blåfjell! Ingen annen adventskalender for barn har klart å utfordre førsteplassen før denne kom.
- Henki Kolstad spiller skomakern, og hans barnebarn spiller lille Jørgen i serien.
- Postmannen var egentlig hentet fra et annet barneprogram, “du og jeg og vi to” fra 1960-tallet
- Jon Blund var skapt for et øst-tysk barnefjernsyn og ble innhandlet til Jul i Skomakergata spesiellt.
- Heller ikke Jul i Skomakergata er fri for blundere, i en episode ser man en lystekniker i vinduet, man ser at postmannen har innesko på når han kommer inn fra “kulda”, teknikere her og der, små talefeil, gnissing i mikrofoner og så videre.
- Serien ble sendt på TV første gang i 1979, deretter i reprise i 1981, 1984, 1988, 1993, 1998 og 2003.
- Jul i skomakergata kom som PC spill i 2003
- Lille byen med Skomakergata er bygget i fullskala i Kristiansand Dyrepark.


