Hjemmelaget duftkrukke

Det er ikke særlig vanskelig å lage hjemmelagede duftkrukker! Du behøver tomme syltetøyglass og det du vil det skal lukte av. Trykk glasset fult med ingrediensene og ha litt vann rundt, skru på lokket og la det stå kaldt noen dager før du skrur av lokket og lar glasset stå fremme. Nyt duften! Under får du et par eksempler til duft-sammensetninger. Husk, om du bruker ferske ingredienser som frukt får du holde øye med om det begynner å mugne, etterfylle litt vann og bytte det ut før det ikke dufter like.. behagelig 😉

24 desember: Tid for ettertanke

Ja da var vi her da. Dagen som man har ventet på helt siden sist jul. I alle fall noen av oss! Dagen som det er så mange forventinger til, dagen da ribba skal være perfekt, og det nesten er dommedag om svoren ikke blir sprø. Små og store barnehjerter gleder seg, de som skal til kirkegården er på vei ut døren med lys og kranser.

(Bilde fra google)

Tradisjoner, julen skal jo være som den alltid har vert, og nye generasjoner lærer av den eldre generasjonen om hvordan ting “skal være”. I alle fall hos meg, så er NRK påslått, og lyden fra tre nøtter til askepott er det første store tegnet på at dette er dagen. En tur på julegrøt til en tante og onkel står alltid på listen, og til slutt er det nesten alltid hjem til mine foreldre. Der venter det en dusj, og selvsagt From All of us to All of you.

(Bilde fra google)


Julaften er også en tid av dufter. Grantre (for de som har ekte) julematen som sakte steker, og mange har jo også julelys med duft i tilegg. Kanskje noen lager gløgg? Senere på dagen etter maten kommer alltid lukten av kaffe hjemme hos meg, så til og med det er en lukt jeg kan forbinde med jula.

(Bilde fra google)


Det viktigste med Julaften for meg, er at den blir sånn som du vil ha den. Ikke la noen andre overstyre, og er dere mer enn en om tradisjonene, ja, da er det vel så enkelt at man kan avtale noe. Begge får heller vike lit, så blir det plass til det aller viktigste

GOD JUL!!!



24 desember: Tid for ettertanke.

I denne tid, når klokka tikker mot julehelg, er det tid for ettertanke og refleksjon. 
Mine tanker går i år til alle de som mistet noen på Utøya, og alle de som har mistet noen under mer vanlige omstendigheter enn den hendelsen. En jul der man nettopp har mistet noen, og nå skal feire og være glad ut fra normer. Dere kommer ikke til å ha det lett i høytidshelgen og mine tanker går til dere. 
Jeg tenker på alle land der julen feires uten fred, der man er på sin vakt og hører skudd. Jeg tenker på land der man går like sulten til sengs som man sto opp. 
Jeg tenker også på de jeg har mistet og de jeg ikke har mistet men som ikke er her akkurat nå. 
Jeg er velsignet heldig. Jeg har en familie. Jeg har en mann. Jeg har hjem, mat og klær. Jeg bor i ett land i fred, og jeg har gode venner. Jeg har mye å være takknemlig for, og julen gir meg en sjanse til å huske på det. 
Jeg ønsker alle dere blogglesere en fantastisk jul, et flott nyttår, og jeg håper dere følger meg og Lita også til neste år!

Jultreet er klart!

Har brukt kvelden sammen med Rita på skype til å pynte til Jul. Ble en koselig og behagelig kveld. Også fikk  man sett på Grevinnen og hovmesteren, så da er egentlig alt klart til morgendagen.

Det ble ny duk på bordet, og selvsagt er juleheftene framme. Nå er det jo lob til å kose seg med dem og lese dem.
Så var det juletreet! (får ikke fine bilder med mobilkameraet)

Ikke verdens beste bilde, men jeg ble i alle fall fornøyd med treet mitt 🙂
Nå skal jeg se en film, og så skal jeg ta og legge meg og sove. Kanskje man kan sove litt lenger enn til fem på fridagene sine :p

23 Desember : Et trist minne

Skal inrømme at jeg kanskje er bortskjemt der, men jeg slet veldig med å finne et trist minne ved Jul. Mine juler har alltid vert koselig, og lenge etter at noen i den nære familien hadde dødd. Det eneste lille triste jeg husker var første julen etter at hunden døde. Det var noe tomt hjemme den jula, og julebildet forran grana
føltes merkelig tom ut. Ikke var det noen som satt pal og ventet på sin del av julematen, og ikke var det en liten hvit dott som lå og så på oss åpne julegaver i venten på sin egen. Min lille hund hadde jeg i 16 år, det er kanskje ikke så rart at man synes det manglet noe.

Oppgradert Juleevangeliet?

Det er sikkert en del som har fått med seg at vi har fått en ny og “oppgradert” bibel i år. Så aftenposten.no har bestemt seg på å forberede dere på hva de som går i kirken kan høre i år:;

«Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.

Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens eng­ler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG!», og engelen bare: «Slapp av, gutta! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel 🙂 🙂 🙂 … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»

Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»

Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å kolla läget.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.

Og Maria bare: «#DenFølelsen»
Og gjeterne bare: «Helt konge!!!»

Jeg veit ikke helt jeg.. tror kanskje jeg holder meg til det gode gamle?

Juletreet er oppe!

DSC_0257 Også jeg har plastiktre, og er svært fornøyd med å ha det.

Nå i dag hentet jeg det inn fra boden, og har satt det opp. Mitt drysser ikke da, i motsetning til Lita sitt 😉
Og nå kryr det av nyskjerrige puser som lurer på hva i alle dager er nå dette da.
Celine og Ronja har i det minste sett det før, men nå er det to år siden!

En liten førjulshilsen fra meg!
En liten førjulshilsen fra meg!

Juletreet brettet ut!

Det er det som tar tid med juletreet mitt. Det tar litt tid og brette det ut av eksen sin. Men det er verdt det da.

Finner fortatt ikke laderen til mitt egentlig kamera, kan bare ikke helt fatte hvor jeg kan ha lagt den, så jeg bruker mobilen.. Dessverre blir bildene litt der etter. Men jeg synes i alle fall det ble et helt greit tre! Men, alle de som tror at det ikke drysser fra et “fake” tre…

Bare tullball, de drysser jaggu disse og!

22 desember: Julestress eller ikke?

Nei, for meg er ikke julen stress. Til det begynner jeg så tidlig at det egentlig aldri er noe problem. Vi postet jo en liten hjelpeliste her på bloggen tidligere, og det er ikke så dumt å følge den, eller kanskje lage sin egen?

Uansett er det viktig og ikke la julen bli kjempestress rett og slett fordi det ødelegger julestemmningen, og man blir bare sliten av det.

Mitt tips er uansett, ta det med ro, det ordner seg til slutt, og lag en liste over ting som skal gjøres og kryss dem ut ettersom du er klar!

22 desember: Julestress eller ikke?

Julestress? De fleste voksne sukker og akker seg over stresset før jul, alt man skal rekke og alt man ikke får tid til, alt press og mas og tjas. Og da tenker jeg, må det virkelig være slik? Nei, overhode ikke. Mitt tips er: Lek skalman! Ha en timeplan rett og slett.

Skaff en ekstra kalender i begynnelsen av året av de man får gratis overalt på et A4 pappkartongsark, der man har plass til å skrive en sak hver dag. Ha denne hengende bak den vanlige kalenderen. Når sommeren kommer og lakker ut mot høst er tiden moden for å hente frem denne.
Lag deg en liste over de saker du pleier gjøre hver jul: Sende kort, julegaver, pakke, bake, vaske og alt mulig. Så fordeler du dette, en sak hver dag, fra midten av november! Gjør du dette, vil julestresset føre til en halvtime til en time med arbeide de dager du har julesaker å gjøre. Med litt effektiv timeplan-arbeide og litt planlegging i forkant blir stresset overhode ikke så ille.

På den måten kan du planlegge for eksempel: når du likevel sender bilen på besiktning for eksempel så vet du jo om det er noen butikk i nærheten. For min del, Dollarstore. Mens bilen besiktiges kan man altså titte innom dollarstore og handle noen julegaver. Og om barna skal på dansetimen sin, er det kanskje noen butikker i nærheten. Og så videre. Planlegging er ditt beste våpen mot stress.

21 desember: Enda mere dyr og jul.

Enda mere dyr og jul ja.. Da tenkte jeg at jeg kunne vise dere en liten liste jeg over de tingene som jeg pleier og gi mine to katter til jul. Det er ikke kjempemye, men det er favoritt tingene som jeg tror de blir like glade for å få som mat de egentlig ikke har alt for godt av.

Disse sticksene elsker begge mine katter og det er for det meste ganske greit rent kjøtt på dem. Det er vel det eneste Nitrox faktisk prøver seg på å ta fra Tanya om hun har spist opp sin først.

Stabburet sin laks er mine også ganske glade i. Det og tunfisk i vann er alltid like populært når det blir servert. Ikke er det alt for dyrt heller, så det er en grei gave og tenke på til kattene om man har et litt strammere budsjett

Mine to katter elsker våtfor, og det er nesten kaos på gulvet rundt meg om jeg åpner en pose av dette. Eller en boks for den saks skyld. Synes nesten at det er litt moromt jeg at de begge to går helt i frø av noe så enkelt som helt vanlig kattemat.

Så er det en som går til de fleste rovdyr: rent kjøtt. Kutt i passe biter og server, og det er garantert en slager hos de aller aller fleste.

Lykke til med julen!

21 desember: Enda mere dyr og jul.

Jeg vil benytte disse dagene til å løfte en lett advarende finger når det gjelder våre søte små og julemat. Det er så fristende å dele både kaker og hauger med kjøtt med både pusen og hunden nå i juledagene, men tenk nøye på hva du gjør. Å skjemme bort dyrene skal man absolutt kunne gjøre, men tenk også på helsa når du gjør det!
Sjokolade flommer det over på norske julebord, og dette er faktisk ren gift for hunden. Ja, det stemmer at mange hunder har fått både en og to ruter med sjokolade hele sitt liv og aldri har vist tegn på å ta skade av det, men det stemmer også at mange andre hunder har fått tak i en liten bit og omkommet. Vil du virkelig ta sjansen på det med din lille pelskling når det faktisk finnes poser med hundesjokolade som ikke er giftige? De er jo ikke engang dyre og de fleste matbutikker har det! Og jeg lover deg at de søte små poter blir like lykkelig over en kjøttbit som en bit sjokolade.

Tenk på at mange dyr spiser en nøye regulert kost siden de fleste av oss er flinke og kjøper hunde eller kattemat til dem, og en overdose med fett kjøtt og kaker kan ødelegge temmelig mye for magen. Det er ikke så morsomt å stå opp 1 juledag og finne mange små “dårlig mage” spor i hele stua, eller hva? Gylden regel er dermed, less is more! Det er ikke slik at hunden og katten ikke tåler minste lille bit, en liten bit eller tre gjør ingenting. Husk bare på om du spiser pinnekjøtt eller juleskinke, dette er ganske salte saker, og dette kan gjøre stygge ting med lever og nyrer for en som ikke er vant til særlig mye salt i kosten, ikke gi for mye salt bare.

Spiser du kalkun kan det være fristende å gi en vinge, men jeg foreslår du heller benytter anledningen til å rense skrotten med fingrene når den er kald siden fugleben er hule og kan splittes, dette kan gi ganske stygge sår i munnen på hunden, og enda værre: Sette seg fast i halsen. Skrott-rens står høyt på favorittlista hjemme hos meg i alle fall!

Når jeg vil gjøre stas på pusene og hunden til 1 juledag kjøper jeg derfor en boks med kattemat (hunden er lykkelig over kattemat også skal jeg love), eller jeg koker opp en liten pakke fisk til dem. I og med at mine søte pelsklinger sjeldent får boksemat nå, så er det jubel og potene i taket når de faktisk får det. Når vi har kalkun på nyttårsaften renser jeg skrotten når den er kald og dyrene får alt avplukk da, da er lykken stor i heimen!

20 desember: Et stille øyeblikk

For meg er et stille øyeblikk så mye. Men når resten av verden stresser med julehandelen, så er det kanskje de øyeblikkene der det er mest viktig og bare kunne sette seg ned, og slappe av litt. Om så bare noen minutter på en benk med litt musikk i ørene. La stresset gå videre, senk skulderene og trekk pusten dypt.

Kanskje har du til og med tid til en kopp kaffe sammen med en venn eller en venninde?

Uansett, finn de små tidene der du har tid til å slappe av litt, og husk at du er verdt det!

(bilde er googlet)

20 desember: Et stille øyeblikk

Sånn 4 dager før selve dagen er det på tide med et stille øyeblikk midt i alt stress, mas og tjas. Det burde alltid finnes plass for å sette seg ned noen minutter, puste ut og sette tiden på pause. Verden er så hektisk, masete, tjasete og har alltid så dårlig tid. I blandt føles det som om jorden snart kommer til å spore av fordi den har det så travelt med å snurre rundt. Som barn synes jeg adventstiden var en uendelig mengde venting, tiden ville aldri gå, og som voksen er opplevelsen en rak motsetning med et døgn som har for få timer og en tid som løper avgårde fortere enn kaninen i Alice i Underlandet.

Verden har så alt for mye å gjøre, alle mennesker har så alt for liten tid, alle har for lite tid til uansett hva det nå er, og omkvedet lyder ofte “ikke nå, søtnosen, mamma har ikke tid” når barna vil ha litt oppmerksomhet. Husker dere skomaker Andersen? “Jeg har det så travelt nå, Tøflus, hva er det?” og Tøflus som spurte om hva det betydde å vokse opp i fred eller hva han nå spurte om. Husker dere? Skomaker Andersen ble brått helt stille, og så tok han seg tiden til å sitte et minutt midt i stresset sitt, for å forklare dette for Tøflus.

Jeg mener at hver dag burde man finne et sted med et par minutter, der verden settes på pause, og man virkelig kjenner på livet. Hvordan skal man kunne leve et bra liv om man aldri tar seg tid til å kjenne etter at man faktisk, tross alt, har det ganske bra i vårt land? Så, sett deg nå ned sammen med meg i et minutts tid, tenn gjerne et lys, og bare lukk øynene. Og kjenn. Føl. Pust i dype rolige drag, og bare vær.
Ha en fortsatt god forberedelse!

19 desember: Et juledikt

Det finnes mange fine dikt om juletider, men jeg vil presentere et som er skrevet av en svensk dikter.

Dette diktet er skrevet av Victor Rydberg, og ble første gang presentert i 1881 i bladet Ny Illustrerad Tidning:

Midvinternattens köld är hård,           Står där så grå vid ladgårdsdörr,
stjärnorna gnistra och glimma.           grå mot den vita driva,
Alla sova i enslig gård                       tittar, som många vintrar förr,
djupt under midnattstimma.              upp emot månens skiva,
Månen vandrar sin tysta ban,             tittar mot skogen, där gran och fur
snön lyser vit på fur och gran,            drar kring gården sin dunkla mur,
snön lyser vit på taken.                     grubblar, fast ej det lär båta,
Endast tomten är vaken.                   över en underlig gåta.

För sin hand genom skägg och hår,     Går till visthus och redskapshus,
skakar huvud och hätta —                 känner på alla låsen —
»nej, den gåtan är alltför svår,            korna drömma vid månens ljus
nej, jag gissar ej detta» —                 sommardrömmar i båsen;
slår, som han plägar, inom kort          glömsk av sele och pisk och töm
slika spörjande tankar bort,                Pålle i stallet har ock en dröm:
går att ordna och pyssla,                    krubban han lutar över
går att sköta sin syssla.                     fylls av doftande klöver; —

Går till stängslet för lamm och får,      Tomten smyger sig sist att se
ser, hur de sova där inne;                  husbondfolket det kära,
går till hönsen, där tuppen står           länge och väl han märkt, att de
stolt på sin högsta pinne;                  hålla hans flit i ära;
Karo i hundbots halm mår gott,          barnens kammar han sen på tå
vaknar och viftar svansen smått,        nalkas att se de söta små,
Karo sin tomte känner,                      ingen må det förtycka:
de äro gode vänner.                         det är hans största lycka.

Så har han sett dem, far och son,       Tomten vandrar till ladans loft:
ren genom många leder                    där har han bo och fäste
slumra som barn; men varifrån          högt på skullen i höets doft,
kommo de väl hit neder?                  nära vid svalans näste;
Släkte följde på släkte snart,             nu är väl svalans boning tom,
blomstrade, åldrades, gick —            men till våren med blad och blom
men vart?                                        kommer hon nog tillbaka,
Gåtan, som icke låter                        följd av sin näpna maka.  
gissa sig, kom så åter!

Då har hon alltid att kvittra om          Tyst är skogen och nejden all,
månget ett färdeminne,                    livet där ute är fruset,
intet likväl om gåtan, som                blott från fjärran av forsens fall
rör sig i tomtens sinne.                     höres helt sakta bruset.
Genom en springa i ladans vägg        Tomten lyssnar och, halvt i dröm,
lyser månen på gubbens skägg,        tycker sig höra tidens ström,
strimman på skägget blänker,           undrar, varthän den skall fara     
tomten grubblar och tänker.              undrar, var källan må vara.

Midvinternattens köld är hård,
stjärnorna gnistra och glimma.
Alla sova i enslig gård
gott intill morgontimma.
Månen sänker sin tysta ban,
snön lyser vit på fur och gran,
snön lyser vit på taken.
Endast tomten är vaken.