Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Tradisjoner og historie
Julens evangelium
Nå er klokken 17, og julen ringes inn. Ventetiden er over. Dette blogginlegget har jeg jukset og gjort klar på forhånd, fordi akkurat nå sitter vi nok og spiser julemat og har for oss andre ting å gjøre enn å sitte foran PCen! 🙂
Mange av oss feirer den kristne jula fordi slik er det bare. Noen av oss er overhode ikke kristne. Noen av oss feirer ikke jul men velger å feire en midtvintersfest, og noen feirer overhode ikke av ulike grunner. Uansett hvilket valg du tar, så er det greit! Det er ens eget valg hvordan vi feirer jul (eller lar være) og det er ingenting noen annen kan kritisere.
Julen ringes nå inn, nå er det høytid og freden senker seg over skandinavia. Veiene er svært lite befolket, det lyser i de fleste vinduer, og det dufter julemat overalt. Spente, tindrende barneøyne smugkikker mellom bitene bort på treet og gavehaugen.
Jeg vil bare avslutte med noen ord til. Jeg ønsker dere alle en rikgit god jul, en god yule, eller bare en trivelig helg om du ikke feirer. Jeg håper alle får det fint og hyggelig, at man får saker man blir oppriktig glad for, og at man føler at det harde arbeidet frem til nå har vært verd det.
Aller sist vil jeg til glede for kristne lesere presentere julens evangelium.
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om att hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.
Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstfødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by: han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe”.
Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
“Ære være Gud i det høyeste
og fred på jorden
blant mennesker
som har Guds velbehag!”
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss”.
Og de skyndte seg avsted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.
Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.
Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.
Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.
Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.
Jultreet er klart!
Har brukt kvelden sammen med Rita på skype til å pynte til Jul. Ble en koselig og behagelig kveld. Også fikk man sett på Grevinnen og hovmesteren, så da er egentlig alt klart til morgendagen.
Det ble ny duk på bordet, og selvsagt er juleheftene framme. Nå er det jo lob til å kose seg med dem og lese dem.
Så var det juletreet! (får ikke fine bilder med mobilkameraet)
Ikke verdens beste bilde, men jeg ble i alle fall fornøyd med treet mitt 🙂
Nå skal jeg se en film, og så skal jeg ta og legge meg og sove. Kanskje man kan sove litt lenger enn til fem på fridagene sine :p
Oppgradert Juleevangeliet?
Det er sikkert en del som har fått med seg at vi har fått en ny og “oppgradert” bibel i år. Så aftenposten.no har bestemt seg på å forberede dere på hva de som går i kirken kan høre i år:;
«Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.
Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.
Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG!», og engelen bare: «Slapp av, gutta! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel 🙂 🙂 🙂 … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»
Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»
Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å kolla läget.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.
Og Maria bare: «#DenFølelsen»
Og gjeterne bare: «Helt konge!!!»
Jeg veit ikke helt jeg.. tror kanskje jeg holder meg til det gode gamle?
Juletreet brettet ut!
Det er det som tar tid med juletreet mitt. Det tar litt tid og brette det ut av eksen sin. Men det er verdt det da.
Finner fortatt ikke laderen til mitt egentlig kamera, kan bare ikke helt fatte hvor jeg kan ha lagt den, så jeg bruker mobilen.. Dessverre blir bildene litt der etter. Men jeg synes i alle fall det ble et helt greit tre! Men, alle de som tror at det ikke drysser fra et “fake” tre…
Bare tullball, de drysser jaggu disse og!
Bake-lørdag
Vel det ble i alle fall det etter at vi hadde hatt en formiddag med hårklipp og skojakt (sko til mamma, hårklipp til oss begge)
Når vi kom hjem, ble det en rask lunsj før det ble laget kaker til den store gullmedaljen. Min kjære mamma hadde laget en sandkake deig med Sukrin Melis, noe ingen av oss hadde gjort før. Så det lå jo litt spenning der (Jada, vi lagde de normale også)
De “lavkarbo” sandkakene ble ikke så dumme. De er litt myke av en eller annen grunn, men de smaker sandkaker og de smaker godt. Gleder meg til en med krem og litt Tagatose syltetøy. Pappa rynket som vanelig litt på nesa, men det er jeg vant til så.
Helt til slutt lagde vi noen raske Berlinerkranser. Disse var ikke Lita vennlige men begge mine foreldre synes som alltid de var gode. Får eksperimentere litt mere til neste år, så jeg kan lage kaker som er ok for meg og. Det er mel i Sandkakene, men det er sukker jeg ikke skeier ut med uansett!
Nå føles det virkelig som om julen er her!
Hjemmelaget Marsipan, Lita style
Egentlig er det vel mammaen min sin style, men siden Rita delte sin oppskrift tenkte jeg at jeg skulle dele den som jeg er vokst opp med. Har egentlig aldri vert kjempeglad i marsipan, men denne spiser jeg faktisk.
Oppskriften:
500g malte mandler (vår blir ganske grove men det er fordi vi ikke har en bedre kjøkkenmaskin)
500g Melis
Eggehviten fra ett egg
Ja det er det hele, tro det eller ei. Mal mandlene til en fin masse, og bland i melisen. Bland dette godt sammen og ha i eggehviten fra ett egg. Jobb dette sammen med hendene, og om det ikke blir en fast masse av det, så kan du ha i litt mere eggevhite. Når “deigen” er jobbet godt sammen er det bare å sette i gang og rulle kuler, lage griser, kanskje farge noe av det?
Putt dem i boks, og moms i ny og ne! (de er veldig gode rullet i sjokolade!)
Min gamle Julestjerne….
Fikk plutselig selskap av en annen ca like gammel Julestjerne da den ble tatt fram i går for testing om den passet til de ny inkjøpte juletrelysene.
Vet ikke helt hvor gamle disse to er. Men det morsomme er at på pakken til min stjerne (som da kostet 4,90!!! i sin tid) så er det nemlig enn sånn som er orange som er tegnet på. Men min er helt blank. Moro å finne ut sånne ting er det uansett!
St Lucia
Hvem var denne kvinnen som nå er en helgen og feires den 13 desember med sang og lys?
Lucia ble født i år 283 e. kr. på Sicilia, og døde år 304 e.kr.
Hun ble født inn i en rik familie, og sverget seg til Gud som liten jente. Hun nektet å gifte seg, og selv etter familien hadde lovet henne til en mann kjempet hun mot dette med alle sine krefter. Først da moren ble syk vant hun frem, Lucia reiste pilgrim til St. Agata’s grav og ba om helbredelse for sin mor. St. Agata åpenbarte seg og spurte “hvorfor ber du av meg det du selv kan gi?”. Lucia ba da direkte til Gud selv, og moren ble frisk. Etter dette lovet moren å hedre Lucias kyskhetsløfte til Gud og hun slapp å gifte seg.
Men, ung, vakker og rik som hun var ble jo den trolovede og nå svekne mannen fornærmet, og hans familie anmeldte henne til keiseren. Hun ble fengslet og torturert. Det sies hun rev ut sine vakre øyne for at vaktene ikke skulle attrå dem og voldta henne, men hun fikk da enda vakrere øyne fra Guds Moder. Etter dette fryktet vaktene henne og rørte henne ikke, og legenden sier at de tillot henne å gå rundt i fengslet med mat, vann og trøst til de andre fangene. Det sies hun gikk med en krans med lys på hodet for å ha hendene fri til å se og stelle sårene. Det sies også at det ikke var i fengsel hun gjorde dette, men på et herberge for syke mennesker.
Ikke engang under den hårdeste tortur ville hun oppgi sin tro på Gud og hans budskap, ikke engang når hun ble dømt til et liv som gledespike vaklet hun. Oksene foran vognen nektet å røre seg når hun satt i vognen for å føres til gledeshuset, og når de ble spent fra og mennesker forsøkte å trekke den selv var den ikke til å rikke. De stakk henne med sverd, helte kokende olje på henne, men hun døde ikke. Ikke før hun ble velsignet med hellig olje av en prest forlot livsånden henne og hun døde.
I dag feirer vi Lucia som lysets bærer, som et symbol på hennes offer, hennes gode og rene hjerte. Skikken vi feirer i dag kommer fra sent 1800 tall, og kommer fra Tyskland via Sverige til Norge. I gammel tid kledte man opp små piker til Christkindlein, “kristusbarn”, med hvite kjoler og lys i hånd.
I Norden var det i begynnelsen vanskelig å få inn hennes feiring, vi hadde Lussi med vognen, og hun hørte til Åsgårdsreia. Men til slutt lærte alle at Lussi og Lucia var ikke det samme, og man begynte å ære henne med å bake gode kaker med safran. Det ble sagt at når Lucia kom skulle alt være klar for jul, selv om man fortsatt hadde tid på seg til litt ekstra til julen.
Skikken med å ha på seg hvite kjoler og ha lys i hånd mens man synger for Kristus er altså en miks av Kristusbarnet fra Tyskland og legenden om Lucia. Santen “St. Lucia” er en napolitansk sang som kom til Norden i begynnelsen av 1800 tallet, denne forknippes med St. Lucia og hvordan hun gikk rundt i fengslet og hjalp de andre fangene.
God Lucia!
Tri Orisky Pro Popelku (with original music)
Denne her har jeg sett hver julaften i nesten uminnelige tider kjennes det som. Og fakta er at den er innkjøpt og vist til 3 januar 1975, det året jeg ble født. (Se der, nå sladra jeg om alderen min også!) De første årene av mitt liv så jeg vel ikke så nøye på den akkurat, men så lenge jeg kan huske har jeg sett denne på formiddagen på julaften. NRK har trofast sendt den hvert år, og etter jeg flyttet til Sverige har jeg anskaffet denne på dvd slik at jeg kan være sikker på å se den selv om jeg ikke skulle ha tilgang på NRK noe sted!
Litt kuriosa:
- Filmen baserer seg på et eventyr av Božena Němcová, basert på askepottfortellingen og en bøhmisk variant av eventyret.
- Norge er ikke alene om å sende denne på julaften hvert år, også Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Sveits sender den hvert år!
- Filmen er en tjekkisk produksjon men er tatt opp i filmstudioet i Babelsberg i Potsdam, Berlin, Tyskland. Også i Barrandovs studio i Praha og forskjellige steder i Bøhmen i det daværende Tsjekkoslovakia i skogene der.
- Godset spilles inn på borgen Švihov (Schwihau) i Vestlige Bøhmen, skogssenene er filmet i Bøhmenwald.
- Kongsslottet er tyske Schloß Moritzburg i delstaten Sachsen.
- Pga filming i tyskland hadde filmen en mix av både tyske og tjekkiske skuespillere og ble filmet i tjekkisk og tysk versjon.
- To filmstudioer gikk sammen om å lage denne filmen, Tyske DEFA-Studio für Spielfilme og Tjekkiske Barrandov.
Juleposten
Japp, min er klar til å sendes avgårde den! Selv om katten min ikke er helt enig. Ondag skal jeg tasle meg ned til min lille Kiwi, og sende avgårde alt sammen! Da er det bare å møte noen folk igjen, så er alt i orden og jeg kan fokusere på all kosen som kommer framover!
Er det det man kaller kattevakt?
Tynnlefse, potetlefse og mørlefse fra Nordnorge
Hver jul bakte Alvhilde, nabo til min mormor, sine tynnlefser og ofte delte hun med oss. Jeg og min søster simpelthen elsket dem og det ble til at hun bakte de når hun visste vi skulle komme, og vi var aldri sene om å tigge en bit så fort vi kom.
Og så må man nesten gjøre det klart at lefse har en betydelig lenger historie enn fra mine barnsben.
Så tidlig som folk bosatte seg fast på gårder og dyrket korn var det vanlig å bake særlig fine kaker og brød til store anledninger. I norrøn tid når man hadde åsatrua bakte man hvite kaker og brød, det vi kjenner i dag som julekake har sine røtter fra denne tiden, og det har også flatbrød, tynnbrød og lefsa. Potetlefsa er noe mange kjenner til i dag, og denne har ikke mer enn et par hundre år gamle røtter, nå snakker jeg om ruglefse og hvetelefse!
Den nordnorske mørlefsa er en svært vanlig lefse å bake i dag, man formet to runde kaker, stekte dem og smurte klining på mellom. Lefsa ble en svært tykk og smakfull lefse, men den særlig delikate tynnlefsa var regnet som det fineste man kunne bake. Den som var særlig dyktig til å kjevle og steke tynne lefser ble ofte titulert bakstekjerring og kunne gå fra gård til gård og bake tynnlefser mot en klekkelig erstatning.
Å lage klining var noe man gjorde av smør, sukker og kanel, dess mer sukker og kanel, dess rikere var gården, å kunne bytte til seg sukker og kanel var en stor rikdom. De aller fattigste brukte ofte bare smør og brunost, og det ble vanlig å lage en kombinasjon med klining av smør med litt sukker og kanel i, og litt brunost for middelklassen. På vestlandet ble det vanlig å lage det vi kjenner som vestlandslefsa, en tykkere lefse som forvartes i tørket form, ble oppbløtt med litt vann og fikk mykne under våte kluter, før man enten smurte på klining eller enda bedre: krem!
 |
| Tenk at så små biter blir så store lefser. |
Dette med å bake hvit tynnlefse uansett sort var altså regnet som den fineste julebakst fra gammel tid. Potetlefsa tilkom som et svært godt og billig alternativ når poteten kom, poteter var svært enkle å dyrke og man kunne altså få gode lefser uten å være styrtrik, men også her var det jo klining med sukker og kanel som var det fineste man kunne fylle den med. Alle hadde jo tross alt tilgang på fløte så lenge man hadde minst ei ku.
Tynnlefseoppskrifta er ikke noe jeg avslører her, for den er litt familierhemmelighet! Men mørlefsa får dere oppskriften på. Og du behøver ikke takke til denne.
ca 1 1/2 kg hvetemel
2 kopper sukker
4 kopper kefirmelk
ca 1/2 kopp sirup
ca 2 kopper smeltet smør
1/4 kopp hornsalt
Bland mel og sukker og ha i melk og smeltet smør. Ikke rør om før alt er blandet i. Ha i litt varmt vann i hornsaltet og rør om, vent til det har bruset en liten stund før du heller dette også i. Rør og bland alt godt sammen med sirupen. Bland i mer mel til deigen er pass etypp. Når man ikke ser mange små “prikker” i deigen er den akkurat passe. Det er viktig at du ikke har i for mye mel, det er bedre å behøve å bruke mer mel på benken når du kjevler enn at deigen blir for tykk.
La deigen stå kaldt en times tid før du kjevler ut runde lefser en halv cm tykke. stikk ut runde lefser med en middagstallerken. Stek dem ved 225-250 grader på andre rist i 5 minutter, kortere ved varmluft.
Rør sammen smør og sukker med kanel til en klining og smør på så mye du vil ha på en lefse, og legg så den andre over.
For potetlefser er det fordel med takke, men du kan lage små lefser og steke i stekepanne. Viktig da med stor og flat panne med teflon, lefsene skal stekes tørt. Bruker du takke må du ha stekepinne også.
Du behøver:
1 kg kokte mandelpoteter
ca 260 gram hvetemel
Bittelitt salt
Bittelitt smør
Biiiiittelitt fløte, (2-3 ss)
enten koker du potetene med skall, eller du skreller dem og koker dem. Så fort de er kokt skal de være skrelt i alle fall, la dem avkjøles til romteperatur. Mos så potetene med romtemperert smør, en spiseskje kanskje, og bland i en spiseskje eller tre med fløte. Dryss på et dryss med salt, før du begynner å elte inn hvetemel. Hold av litt hvetemel til eltinga senere.
Når deigen begynner å bli fast tar du den ut av skålen og begynner å elte. Elt inn litt og litt hvetemel til massen er formbar. La den hvile litt.
Nå skal du kjevle. For tynne lefser må du ha ruglekjevle, og du skal forsøke å forme lefsene nogenlunde runde eller firkanta. Ha godt med mel under og oppå lefsa så den ikke sitter fast noe sted, du må snu den ofte. Ikke trykk for hardt, du skal ikke ha hull i lefsa, og forsøk å unngå at kantene sprekker for mye opp.
Takka eller stekepanna skal holdes så varm at når du drysser mel på skal det være brunt på 1 minutt, men ikke varmere. Lefsa må stekes på kort tid så den ikke blir tørr og hard, men må likevel være gjennomstekt. Stek de kort på begge sider. Forvar de under fuktig klede mens de avkjøles, og så kan de formes til ruller, du kan skjære trekanter som du legger klining på, eller brette i biter. Om du ikke skal smøre dem med en gang bretter du lefsa i to eller fire, og forvarer i kjøleskap i plastpose, de kan også fryses ned.
Kuriosa – The Julekalender
Sammen med Jul i Skomakergata er dette en tradisjon for meg å se på hvert år. Jeg eier denne på DVD, og koser meg med en episode hver dag fra 1 desember!
Litt fakta nå da.
- The Julekalender er tross hva mange ønsker å tro en Dansk oppfinnelse som ble produsert i 1991 av Hans-Erik Saks og De Nattergale, de ønsket seg en julekalender for voksne.
- Den norske varianten kom i 1994 , og har gått i reprise i 1996, 2003 og 2008.
- Nissene snakker norwenglish, nok engelsk og norsk til at de fleste får med seg hva de snakker om.
- Språket fikk de frem ved å direkte oversette trønderske ord og ikke oversette meningen i setningen.
- Foruten å endre bolighusets utside til en mer standard trøndergård, fornorske navn, forlegge hendelsen til trøndelag i stedet for jylland og dermed endre fra jyllandsdialekt til trønderdialekt ble det ikke inført særlig mange forandringer fra den opprinnelige danske serien.
- Selve innspillingen skjedde i eksakt samme studio ved Århus som den danske serien. Selv de eksakt samme kulissene ble brukt!
- Hunden, Kvikk, var ikke engang med under innspillingen av norske serien, den gamle gjeterhunden var nemlig allerede da død, og bilder fra den danske serien ble rett og slett klippet inn i den norske serien.
- Selv sangene til nissene var lånt fra danske serien, Traweling Strawberries la bare ny vokal over.
- Få andre adventskalendere har ført til en slik farsott på utrykk som “Shit, it’s på norsk” og “bob bob bob” som denne!
Julebrusen er reddet!
Jeg var på Rema i går, og da gikk turen innom brushyllene. Skulle ha litt og kose meg med, jeg har jo tross alt ferie.
Det var da mine øyne falt på denne:
Japp, Julebrus fra Grans uten sukker. Jeg hadde aldri sett den før, og for meg var det noe som bare gjorde julen min enda bedre. (Nå har jeg ikke smakt den enda, men still!) Etter at jeg begynte på Lavkarbo har det vert det eneste jeg har sett for meg at skulle bli litt trist, en jul uten rødbrus!
Får kjøpe en snart og teste, sånn at jeg vet hvordan det smaker!
Wheeeeee
Jul eller Yule… eller bare solfest?
Fra bloggen min Desember 2006:
Jeg har ofte tenkt på dette med Julen. Jeg bekjenner meg ikke til den kristne tro. Jeg tror Jesus eksisterte, javisst, og han var en flott mann helt sikkert. Guds sønn med, i henhold til bibelen er jo vi alle guds barn. Så hvorfor feirer jeg da Jul?Jeg er oppvokst med Julen. Jeg er oppvokst med å feire Jesu fødsel. Nå i voksen alder, nå som jeg har funnet min tro, er det ikke lenger Jesu fødsel JEG feirer.
Jeg er heller ikke så viking av meg at jeg feirer Vinterblot ved vintersolverv.
Ikke er jeg Wicca eller pagan i min feiring heller.
Jeg beholder tradisjoene jeg har lært fra jeg var liten. Jeg går ikke i kirken, jeg akter tross alt ikke spotte en reiligion jeg ikke tror på. Skulle mine barn synge i kor tropper jeg opp for å høre på dem, det skal jeg love dere.
Men hva feirer jeg da?
Jeg feirer lyset! Livet! Skapelsen!
Jeg feirer gleden over å gi noe til en annen for å glede.
Jeg feirer familie og venner, og det at jeg har alt dette.
Jeg feirer at jeg lever bra, har hjem, mat, hus, inntekt.
Jeg feirer mine elskede dyr som jeg har fått gleden av å gi et godt liv.
Jeg feirer min mann og vårt eksteskap, vår kjærlighet.Alt dette passer jeg på å feire i julen. Det blir på en måte min egen feiring, som sammenfaller med yule/jul. Er det da feil av meg å beholde de kristne tradisjoner?
Så absolutt ikke. Å hente inn ett tre og dekorere med lys og pynt er faktisk ikke en kristen tradisjon.
Jeg siterer en webside jeg fant om Juletreets historie:
Juletre begynte som et påfunn av Bayerske arbeidere, i begynnelsen av 1500 tallet. Det ble pyntet med gaver, gode saker, kaker og god mat. Når julen var over ble det høstet. Det var altså ikke en dekorasjon men et gavetre. Gavetre er jo vel kjent fra mange andre kulturer, der man fester penger i små trær/busker som man siden ofrer til templer, eller man fester mat og ofrer til guder. Det er med andre ord ikke en kristen ide. Med tiden spredde ideen seg om gavetreet over hele Europa og ble mer og mer vanlig. Som dere ser av kommentaren over var juletre noen steder forbudt og stemplet som avgudsdyrkelse. Heldigvis har kirken gått tilbake på det nå i disse dager 😉 Fra 1870 tallet satte man opp en adventsgran i kirken, der man tente 7 lys hver søndag i advent til man hadde 28 lys tent.I 1822 kom det første juletreet til Norge, som vi vet om i alle fall, og det var en nordmann ved navn Petersen, en fengselsdirektør fra Christiania. Denne fengselsdirektøren fortalte om frøken Weinshenk som hadde bragt med seg skikken fra sitt hjemland, Tyskland.
Feiring i Norge med juletre var i øvrige fall ikke vanlig før utpå 1950 tallet. Innen da hadde man forlengst begynt å dekorere treet med pynt, lys og godteri og ikke bare kaker og godt.
Når det gjelder pynten selv er det mange historier.
Stjerne i toppen er ingen gammel tradisjon som så mange kanskje tror. Engel eller spir var det som opprinnelig ble brukt som dekorasjon på toppen av treet, eller kanskje bare et lys. Stjerna er innført som et minne om Betlehemstjerna.
Derimot er stjerne i vinduet meget utbredt et lite stykke bakover i tid. Denne skikken stammer fra en frimenighet i Tyskland som het Herrnhutterne, også ofte kalt Brødremenigheten. Fra tidlig 1900 tall hengte de opp stjerner i vinduene i adventstiden. De første stjernene var av brettet papir, men også her har elektrisiteten sneket seg inn og gjort stjerna til en ny opplevelse. Den har fått kraftig konkurranse fra advents-stakene med 5 eller 7 lys, men mange har beholdt stjerna som sitt advents-lys. Nå i disse dager har mange hushold opp til flere stjerner, men skikken er opprinnelig bare en stjerne per hushold.
I sverige ble stjerna ofte kalt Proletar-stjerne siden den var å finne i tusenvis av vinduer i drabantbyene.
Den første pynten som ble innført på treet utover godteri og kaker var glitter. Det begynte på 1500 tallet i Frankrike. Og det var ikke guirlandere med glitter slik vi
har nå, men mer lange tråder i gull eller sølv som man hengte på tredet der det passet seg slik. Skjønt det var nok lite gull og sølv for menigmann på gata. man tok kobbertråder man trakk ut, så ble de valset flate. Siden ble det klippet i tynne remser. Opprinnelig ble dette laget som dekor til uniformer, og franskmennene tviholdt på hemmeligheten i mange mange år. Men til slutt lakk hemmeligheten ut til tyskland, og flere begynte å lage selv.
Siden slutten av 1500tallet hadde den tyske byen Lausch vært glassblåserby, og det er fremst i denne byen at juletreets glasskuler ble utformet. Det ble blåst kuler, som siden ble fylt med flytende sølvoppløsning.. eller de ble latt værende gjennomsiktige eller i farget glass. Siden kunne kulen dekoreres og farges etter ønske. Desverre ble Lausch fratatt sin status som fremtredende Juletre-glasskule-by da exporten ble stanset under 1 verdenskrig, men innen da sto flere byer og fabrikker klare til å overta. I disse dager flommer markedet av kuler fra asia, og fremst Russland som har blitt en storprodusent av glassdekorasjon til juletre. Men fra Asia flommer også plastkuler til billige penger.
Nå ble jo dette en ren historieleksjon om juletreet og dekorasjonen. Jeg regner med alle skjønte av seg selv etter teksten over at Julelysene på juletreet kommer fra adventslysene fra kirke-treet.. 🙂
Kirken syntes ikke om denne rare tradisjonen å sette et pyntet tre inn i stua.
I enkelte samfunn var det forbudt med juletre, da de mente at dette var avgudsdyrkelse.
Jule”mat” – Julebrus
(bilde funnet på google)
Får kanskje lage en om Juleøl og, men for meg er det ikke den som er viktig i jula, det er det heller julebrusen som er. Jeg husker fra når jeg var yngre at mens mine foreldre smakte på juleøl, fikk jeg teste julebrus (når det etter hvert kom med enn en av dem). Det var like spennende vert år, og når men endelig fikk julebrusen hjem, så viste man jo at julen nærmet seg.
(bilde funnet på google)
Julebrus er en norsk ting, og er ikke noe som andre land har. Før var det en brus som kom i tiden rundt jul, men nå finner man den i butikken fra oktober til januar. Julebrusen er originalt sett rød, men i de senere år så har det også kommet grønn, gul og “brun” farget.
Fargen på brusen varierer litt ettersom hvor i landet den kommer fra. På Sørlandet (bortsett fra Arendals julebrus) og på Hamar og andre midtre og nordlige deler av Østlandet (Oppland og Hedmark), i Trondheim og sørlige deler av Nord–Norge, er julebrusen brun og smaker litt som champagnebrus. På Østlandet, Gjøvik og sørover, samt Vestlandet og i deler av Nord–Norge er julebrusen stort sett rød, og er litt kraftigere i smaken enn eventyrbrus som er den vanligste røde brusen resten av året.
(bilde funnet på google)
Før var det den røde brusen som Grans solgte som var min julebrus favoritt, men på de senere årene skal jeg innrømme at det er den fra hamar som har tatt over tronen! Men i år skal jeg nok ikke drikke julebrus, med mindre de kommer i Light versjon, da kroppen og sukker ikke helt samarbeider.
Kanskje jeg sniker et halvt glass, tiden vil vise!