Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Tradisjoner og historie
Juletre for meg?
Ja, jeg har en bitteliten leilighet, det er bare sånn det er. Men, så har jeg da kommet på en del alternativer.. og så kom jeg over denne:
Det er da et bitte lite, ekte grantre som de selger på Kiwi, med lys og pynt (kan vel hende jeg finner litt ekstra pynt til det på si, men for adventstiden er dette ganske perfekt spør du meg. Gaven forran er til en på jobben som bare venter på at det skal bli tiden for at hun skal få den, men intil videre så passet den så fint der, sammen med den eldste bamsen jeg har.
Så får vi se da.. hva lillegutt synes om dette. Og siden jeg kan!
Julekveld i Skogen
Dette må vel være Norge i et nøtteskall; Rolf Just Nilsen skrev denne låten som en parodi, men hele Norge falt med dunder og brak for den utrolig overdrevent super-sørgelige skjebnen til to gamle mennesker.. og hvor overdrevent bra det gikk til slutt! Og dere må innrømme: Den er litt koselig? 😀
Kuriosa – Putti Plutti Pott
Det kan jo være på sin plass med litt Kuriosa om Putti Plutti Pott! Hva synes dere?
- Putti Plutti Pott er skrevet og komponert i sin helhet av Per Asplin i 1969
- PPP kom først ut som bok med tekst, noter og illustrasjoner av Per Asplin selv
- Kasett og plate ble sluppet samme år.
- Det er Per Asplin selv og barna hans som synger på kasetten og plata!
- I 1970 filmatiserte NRK PPP med Per Asplin selv i hovedrollen sammen med hans fire egne barn i hovedrollene.
- Teateroppsettet skapte Per Asplin først i 1987, og han la til 17 nye dansenummer, utvidet handlig og flere nye sanger.
- Det finnes en digital kopi av PPP på Nasjonalbiblioteket!
- Teateroppsettet som gikk på ulike teaterscener spilte Per Asplin selv rollen som Onkel Per
- Eldste sønnen tok over når Per Asplin døde i 1996 og familien fortsatte tradisjonen med turneen rundt i norge hver jul.
The secret Garden
Jeg tenker ikke på bandet nå, men på filmen. Det finnes flere versjoner, en fra 1949, en fra 1987 og en fra 1993. Selv om den orginale filmen har all sin sjarm fra gammel hollywood-produksjon er det likevel den fra 1993 jeg har festet meg ved. Også denne har blitt vist i juledagene noen år og dermed fanget min oppmerksomhet.
Mary er foreldreløs etter at hennes foreldre dør av Kolera i India. Hun sendes til sin onkel hjemme i England. Onkelen er dyster og sint, noe han har vært siden hans kone døde 10 år tidligere, og hun oppdager snart at hans sønn bor sengebundet i huset. Hun finner også en låst og misskjøtt hage som hun bestemmer seg for å bringe tilbake til liv.
Her har dere traileren fra alle tre! 1993 øverst, så den fra 1987 og sist den fra 1949!
The Little Princess
Det finnes svært mange filmer som ofte sendes rundt juletiden. Julen er en perfekt tid for å sende på nytt gode gamle klassikere i skjønn forening med nyheter.
Noen av mine favoritter på denne fronen er nok de riktig gamle klassikere, som Oliver Twist, The Little Princess, The Secret Garden og så videre.
Når det kommer til The Little Princess tror jeg det er få filmer som har en like skjønn og bedårende historie, og aller best tror jeg (for meg i alle fall) er den i form av Shirley Temple som “prinsessen” i filmen fra 1939.
Historien er enkel. Shirley spiller Sara, jenta i hovedrollen. Saras far etterlater henne på en kostskole for velholdte piker mens han skal til Afrika med hæren. Livet hennes er en dans på roser til hennes far forsvinner og betalingen opphører til skolen. Historien tar deretter reneste Askepott-vending, og hun må kjempe seg gjennom sorg og motgang, dårlig behandling fra det som var hennes klasseveninder mens hun selv behandles som en tjener på skolen.
Jeg akter ikke ødelegge filmopplevelsen med å fortelle så mye mer, men jeg elsker historien! Det er nok en av de få Chick-Flick-sakene jeg har å by på, som regel liker jeg ikke slike typer filmer, men denne har tatt meg med storm siden jeg så den for første gang. Jeg deler dog en scene fra tidlig i filmen der hun feirer fødselsdag på skolen!
Påskeuke og påskedagene
Er du en av de mange som kaller uka der askeonsdag, skjærtorsdag og langfredag er for påskeuke? Vel.. jeg er også en av de, og vi har alle feil. Påskeuka innledes med andre påskedag.
Uka med skjærtorsdag og langfredag er det som kalles “Den stille uka”, og dette er en forberedelse i kristen tradisjon til å faste, og ta del av Jesu lidelse som starter skjærtorsdag.
Opprinnelig ble påsken med hele Jesu Lidelse og alt dette feiret kun på påskedagen i kirkesammenheng, men etterhvert som århundrene gikk ble det messe tidligere og tidligere, samt flere messer, og før vi visste ordet av det var påska fra kirkelig syn en fjorden dager lang messe, litt overdrevent. Nå har vi jo ingen romersk-katolsk kirke her i Norge, så det er ikke fem messer om dagen overalt lenger, men du kan jo regne med gudstjenester på alle påskedagene i det minste.
Palmesøndag er søndag før påskeaften, den dagen da vi husker fra skoletiden at Jesus red in i Jerusalem og ble hilst som en konge og de dekket veien med palmeblad.
Skjærtorsdag feires for å minnes den første nattverden, da Jesus delte brød og vin med disiplene en siste gang fordi han i motsetning til de visste hva som skulle skje.
Langfredag er den dag Jesus hang på korset og led, mange katolikker velger å faste denne dagen slik han måtte, og fra slutten av 300tallet og fremover mange hundre år var det svært populært med en messe som startet torsdag kveld med nattverden der de troende fulgte hans fotspor til golgata der de holdt messe og tilbad korset.
Påskeaften var opprinnelig preget av faste og bønn, og selv i dag anses den flere steder som kirkens sørgedag, der alteret ikke er kledt, ingen messe holdes og er den eneste dagen i året man ikke kan motta Den Hellige Kommunion foruten om det er dødsfare.
Påskedagen starter ofte med påskevigilie for katolikkene i løpet av natten til påskedagen, opprinnelig var det faste og våkenatt i påvente av Jesu oppstandelse.
Når vi nå er ferdig med å snakke de religiøse betydelsene av påske kommer vi til det barn flest vokser opp med: Påskeegg og påskeharen!
Egg er nå så sterkt knyttet til påskefeiringen at nordmenn fordobler bruken av egg disse dagene. Egg males, dekoreres, man tømmer eggene gjennom hull, maler og henger på kvister, det går med tusenvis av kunstige fargede fjær til dekorasjoner og vi tar helt av på godtefronten slik man gjør til julen også.
Både egg og hare er fruktbarhetssymboler brukt i vårlige riter og fester siden lenge før jesu fødsel. Jødene feirer pesach rundt påsketiden og har gjort det så lenge de har vært jøder, de har et rituale med kokt egg og saltvann som symboliserer det nye livet Moses førte jødene til da han ledet dem ut av Egypt og til det lovede landet. De spiser kun usyret brød som ikke er hevet fordi under reisen hadde man ikke mulighet til å heve brødet. Mange romerske vårfester havnet rundt denne tiden for å feire at vinteren var over og nytt liv startet. Det var generellt ansett god skikk å gi unge hustruer egg for å ønske dem fruktbarhet og lykke i sitt ekteskap, det var også regnet som en god tid å giftes på siden man forventet graviditet og barn ganske kort etter ingått ekteskap.
I mer moderne tid gir man ikke egg til hverandre, kanskje foruten godterifylte egg til barn og familiemedlemmer, men dekorasjon av egg har blitt populært. Spesielt i Ukraina og Russland har dette med å dekorere egg blitt så stort at det nærmest har blitt nasjonalsymbol, og russeren Peter Carl Fabergé har gjort Russland viden kjent med sine luksuriøse edelstens-egg.
“Aprill aprill!”
Det sier svenskene når de har lurt noen 1 april! 🙂 Har dere blitt lurt enda? Eller har dere sett tvers gjennom spøkene? Og har dere lurt noen enda?
Denne synes jeg var litt morsom og søt!
Først i 1566 ble forlaget satt til at narredagen skulle være en fast dag den 1 april siden påsken flyttet på seg hele tiden etter denne ble innført. I Norge var det vanlig å ha en narredag i slutten av April eller begynnelsen av Mai, hvor offeret ofte ble kalt maikatt eller maigås når de gikk fem på en narrestrek, men vi inførte fort den første april så fort den var etablert, og offeret kalles i dat Aprils Narr, aprilsnarr. 🙂
Det er mange teorier hvor denne skikken med narring kommer fra. Noen hevder det er fra Jesu tid der Jesus ble sendt fra Annas til Kaifas, fra Kaifas til Pilatus, fra Pilatus til Herodes og fra Herodes tilbake til Pilatus og korsfestelsen 1 april. Likevel er det fakta at narredager eksisterte lenge før Jesu fødsel, i det gamle rommerriket, i India siden uminnelige tider, i det gamle Egypt, og så videre. Sannsynligvis har det eksistert narredager så lenge mennesker har hatt behov for å få tilbake humøret etter tunge harde vintre med sykdom, død og sult. Da er det godt å få le litt!
Mämmi – Påskedessert fra Finland!
Jeg er ikke fremmed for å prøve nye ting, og dette kommer jeg til å prøve ganske så snart.
Mämmi! Hva er nå mämmi da. Det er en klissen kake-puddinglignende dessert på rugmel, vann, malt eller melasse, den bakes i ovnen og forvares kaldt noen dager før den skal serveres, ofte med litt strøsukker og fløte. I moderne tid har det blitt vanlig også med vaniljeis ved siden av.
Nå i dag har jeg kjøpt ferdig Mämmi i butikken, men om du skal lage egen:
For to porsjoner behøver du:
0,5 liter vann
2 dl fullkornsrug
0,75 dl malt eller melasse
0,25 ts salt
0,25 dl sirup
0,25 måleskje pomeranskall, hakket eller malt
0,25 måleskje syltede appelsinskall
Varm opp vannet til 60 grader, visp ned rugmel og malt. Hold temperaturen på 60 grader i tre timer, pass på at det ikke koker! Du kan også stille dette inn i ovnen på 60 grader for å bedre kontrollere temperaturen. Etter tre timer tilsetter du resten, og kok det under omrøring i rundt 5 minutter, pass nøye på da dette kan brennes veldig lett.
Ha dette i ildfast form, og fortsett stekingen i minst 3 timer på 175 grader. De første to timene rører du om hvert 15 minutt. Etter tre timer sjekker du om den er gjennomstekt, den skal ha nesten svart farge og fast konsistens.
La den avkjøles i romtemperatur og forvar den kjølig til serverig, jo flere dager kjølig dess godere vil den være. Serveres med litt strøsukker og fløte, gjerne også iskrem.
I eldre tid ble Mämmi oppbevart i neverkonter, og det er sagt at Mämmi har blitt laget og spist i Finland helt siden 1300-tallet mens Finland enda var en del av Romersk-Katolske Sverige. Det spekuleres også på om Mämmi kom til Finland fra Persiske riket, siden de har en dessert der som ligner svært på Mämmi. Den persiske varianten heter Samanu, og siden lengre tilbake i tid har dette vært en tradisjonell servering de første dagene av våren. Opprinnelig ble Mämmi først servert når fasten ble innledet da man anså retten hadde en rensende effekt pga den noe lakserende effekten av malten, og siden Langfredag var en dag der man ikke fikk lov å lage mat og Mämmi har en svært lang holdbarhet var det også en perfekt rett å servere denne dagen.
Adventskalendre – Barna Hedenhös uppfinner julen
I 2013 kalenderen tar SR en litt ny vri.
Steinalderfamilien Hedenhös kommer på mystisk vis til nåtidens Stockholm, der de møter Stella. De kommer dit fordi de ser en lysende stjerne og bestemmer seg for å lage fest for den stjerna. Men stjerna slukner og etterlater seg et sort hull, de reiser til fremtiden, møter Stella i en verden der julen ikke finnes, landet styres av en egoistisk statsminister og alt er bare trist.
Stella blir helt innfanget av kjærligheten hos familien Hedenhös,og dette sprer seg, barna overalt krever kjærlighet og klemmer av sine foreldre og all stemning blir god og fin. Til slutt kan familien vende tilbake, stjerna tennes, og de finner opp julen.
Adventskalendre – Mysteriet på Greveholm – Grevens återkomst
I 2012 lar SR oss få et gjensyn med Greveholm, denne gangen i oppfølgeren.
Det har flyttet inn en ny familie på Greveholm, 16 år etter den forrige familien bodde der.
Spøkelsene Staffan og Jean bor nå alene her, og slottet har forfalt en hel del. Derfor blir de glade når familien flytter inn og gjør alt de kan for at det skal bli trivelig for familien der.
Serien ble møtt med litt kritikk for de lett okkulte innslagene i serien, og har flere ganger blitt anmeldt til svenske Granskningsnämden. Det ble til og med diskusjon i tvprogrammet Debatt i 2013.
Adventskalendre – Tjuvarnas jul
I 2011 presenterte SR kalenderen som fikk årets kristall 2012.
i Tjuvarnas jul møter vi Kurre og hans 8 år gamle datter Charlie. De møtes for første gang under julesesongen.
Charlie er smartere og flinkere enn de andre, og takket være henne begynner det å ordne seg for Kurre. Han forlover seg med Gerda, og han får jobb som nisse på kjøpesentret i byen.
Adventskalendre – Hotell Gyllene Knorren
Dette høres jo mistenkelig likt ut Norske kalenderen Vertshuset den gylne hale? Men det har ingen likhet forøvrig jeg lover.
SR presenterte i 2010 kalenderen om Hotell gyllene knorren, der familien Rantanen tar over driften av hotellet. Mamma Ritva har tidligere jobbet på finlandsferga, og pappa Roger har jobbet som støvsugerselger. De vet ikke at de har blitt lurt når de tok over hotellet!
De som solgte hotellet har bygget nytt hotell ved den nye hovedveien, og alle gjestene kommer da dit mens Rantanen får sloss for å få gjester i det heletatt. De har jo lånt penger for å kjøpe hotellet, og får arbeide utrolig hardt for å få dette til å gå. I tillegg planlegger hotellet en ny søpledynge rett i nærheten og det vil jo gjøre mer skade for hotellet enn det som allerede har skjedd.
Kalender 13 Desember – Luciadagen!
Hvem var denne kvinnen som nå er en helgen og feires den 13 desember med sang og lys?
Lucia ble født i år 283 e. kr. på Sicilia, og døde år 304 e.kr.
Hun ble født inn i en rik familie, og sverget seg til Gud som liten jente. Hun nektet å gifte seg, og selv etter familien hadde lovet henne til en mann kjempet hun mot dette med alle sine krefter. Først da moren ble syk vant hun frem, Lucia reiste pilgrim til St. Agata’s grav og ba om helbredelse for sin mor. St. Agata åpenbarte seg og spurte “hvorfor ber du av meg det du selv kan gi?”. Lucia ba da direkte til Gud selv, og moren ble frisk. Etter dette lovet moren å hedre Lucias kyskhetsløfte til Gud og hun slapp å gifte seg.
Men, ung, vakker og rik som hun var ble jo den trolovede og nå svekne mannen fornærmet, og hans familie anmeldte henne til keiseren. Hun ble fengslet og torturert. Det sies hun rev ut sine vakre øyne for at vaktene ikke skulle attrå dem og voldta henne, men hun fikk da enda vakrere øyne fra Guds Moder. Etter dette fryktet vaktene henne og rørte henne ikke, og legenden sier at de tillot henne å gå rundt i fengslet med mat, vann og trøst til de andre fangene. Det sies hun gikk med en krans med lys på hodet for å ha hendene fri til å se og stelle sårene. Det sies også at det ikke var i fengsel hun gjorde dette, men på et herberge for syke mennesker.
Ikke engang under den hårdeste tortur ville hun oppgi sin tro på Gud og hans budskap, ikke engang når hun ble dømt til et liv som gledespike vaklet hun. Oksene foran vognen nektet å røre seg når hun satt i vognen for å føres til gledeshuset, og når de ble spent fra og mennesker forsøkte å trekke den selv var den ikke til å rikke. De stakk henne med sverd, helte kokende olje på henne, men hun døde ikke. Ikke før hun ble velsignet med hellig olje av en prest forlot livsånden henne og hun døde.
I dag feirer vi Lucia som lysets bærer, som et symbol på hennes offer, hennes gode og rene hjerte. Skikken vi feirer i dag kommer fra sent 1800 tall, og kommer fra Tyskland via Sverige til Norge. I gammel tid kledte man opp små piker til Christkindlein, “kristusbarn”, med hvite kjoler og lys i hånd.
I Norden var det i begynnelsen vanskelig å få inn hennes feiring, vi hadde Lussi med vognen, og hun hørte til Åsgårdsreia. Men til slutt lærte alle at Lussi og Lucia var ikke det samme, og man begynte å ære henne med å bake gode kaker med safran. Det ble sagt at når Lucia kom skulle alt være klar for jul, selv om man fortsatt hadde tid på seg til litt ekstra til julen.
Skikken med å ha på seg hvite kjoler og ha lys i hånd mens man synger for Kristus er altså en miks av Kristusbarnet fra Tyskland og legenden om Lucia. Santen “St. Lucia” er en napolitansk sang som kom til Norden i begynnelsen av 1800 tallet, denne forknippes med St. Lucia og hvordan hun gikk rundt i fengslet og hjalp de andre fangene.
God Lucia!
Adventskalendre – Superhjältejul
I 2009 fortsatte SR på barneserien Supersnällasilversara och Stålhenrik med adventskalenderen Superhjältejul.
Supersnällasilversara og Stålhenrik har pensjonert seg som superhelter, og skal sitte barnevakt for barnebarna Vega og Nova. Og mens de sitter barnevakt forteller de om sine største eventyr for barna. Selvklart får vi se eventyrene!
Adventskalendre – Skägget i brevlådan
I 2008 gikk komikerduoen Anders og Måns sammen med SR om å lage julekalender.
Lage skal sende en ønskeliste til nissen, men i stedet sender han en handleliste ved en feiltagelse!
Serien går dermed ut på å finne nissen så de kan få byttet listen med han til den riktige ønskelisten.