Påskeuke og påskedagene

Er du en av de mange som kaller uka der askeonsdag, skjærtorsdag og langfredag er for påskeuke? Vel.. jeg er også en av de, og vi har alle feil. Påskeuka innledes med andre påskedag.

Uka med skjærtorsdag og langfredag er det som kalles “Den stille uka”, og dette er en forberedelse i kristen tradisjon til å faste, og ta del av Jesu lidelse som starter skjærtorsdag.
Opprinnelig ble påsken med hele Jesu Lidelse og alt dette feiret kun på påskedagen i kirkesammenheng, men etterhvert som århundrene gikk ble det messe tidligere og tidligere, samt flere messer, og før vi visste ordet av det var påska fra kirkelig syn en fjorden dager lang messe, litt overdrevent. Nå har vi jo ingen romersk-katolsk kirke her i Norge, så det er ikke fem messer om dagen overalt lenger, men du kan jo regne med gudstjenester på alle påskedagene i det minste.

Palmesøndag er søndag før påskeaften, den dagen da vi husker fra skoletiden at Jesus red in i Jerusalem og ble hilst som en konge og de dekket veien med palmeblad.
Skjærtorsdag feires for å minnes den første nattverden, da Jesus delte brød og vin med disiplene en siste gang fordi han i motsetning til de visste hva som skulle skje.
Langfredag er den dag Jesus hang på korset og led, mange katolikker velger å faste denne dagen slik han måtte, og fra slutten av 300tallet og fremover mange hundre år var det svært populært med en messe som startet torsdag kveld med nattverden der de troende fulgte hans fotspor til golgata der de holdt messe og tilbad korset.
Påskeaften var opprinnelig preget av faste og bønn, og selv i dag anses den flere steder som kirkens sørgedag, der alteret ikke er kledt, ingen messe holdes og er den eneste dagen i året man ikke kan motta Den Hellige Kommunion foruten om det er dødsfare.
Påskedagen starter ofte med påskevigilie for katolikkene i løpet av natten til påskedagen, opprinnelig var det faste og våkenatt i påvente av Jesu oppstandelse.

Når vi nå er ferdig med å snakke de religiøse betydelsene av påske kommer vi til det barn flest vokser opp med: Påskeegg og påskeharen!

Egg er nå så sterkt knyttet til påskefeiringen at nordmenn fordobler bruken av egg disse dagene. Egg males, dekoreres, man tømmer eggene gjennom hull, maler og henger på kvister, det går med tusenvis av kunstige fargede fjær til dekorasjoner og vi tar helt av på godtefronten slik man gjør til julen også.

Både egg og hare er fruktbarhetssymboler brukt i vårlige riter og fester siden lenge før jesu fødsel. Jødene feirer pesach rundt påsketiden og har gjort det så lenge de har vært jøder, de har et rituale med kokt egg og saltvann som symboliserer det nye livet Moses førte jødene til da han ledet dem ut av Egypt og til det lovede landet. De spiser kun usyret brød som ikke er hevet fordi under reisen hadde man ikke mulighet til å heve brødet. Mange romerske vårfester havnet rundt denne tiden for å feire at vinteren var over og nytt liv startet. Det var generellt ansett god skikk å gi unge hustruer egg for å ønske dem fruktbarhet og lykke i sitt ekteskap, det var også regnet som en god tid å giftes på siden man forventet graviditet og barn ganske kort etter ingått ekteskap.

I mer moderne tid gir man ikke egg til hverandre, kanskje foruten godterifylte egg til barn og familiemedlemmer, men dekorasjon av egg har blitt populært. Spesielt i Ukraina og Russland har dette med å dekorere egg blitt så stort at det nærmest har blitt nasjonalsymbol, og russeren Peter Carl Fabergé har gjort Russland viden kjent med sine luksuriøse edelstens-egg.