Author: Rita

Etter en kort og kald sommer med mye regn er høsten allerede her og det uten noen riktige sommeruker. Fordelen er i det minste at det har vært frodig og grønt hele sommeren og jeg har ikke behøvd å vanne plenen.

Men kaldt eller ei, en fordel med høsten er at nå kommer et mangfold av vakre blader i alle mulige toner av brunt, gult, gulgrønt, orange og rødt, blader som kan sankes og renses, presses og tørkes for å bli til vakker dekor å beholde selv eller gi bort.

Det kommer til å falle ned masse kongler fra alle nåletrær, og det er nå det er bra å merke seg det juletreet du vil ha fra egen skog før snøen faller og gjør det værre å gå i skogen.
Det kryr av sopp og bær nå, plukk og lagre det tørket eller ferskt i fryseren, slik at du har til deg selv eller for å gi bort til noen andre.

Ikke minst byr høsten på noen få glimt av fantastisk vakker natur for de som elsker å gå ut med et fotokamera i høyeste hugg, og resultatet kan jo også bli flotte gaver.

Scrapping må jeg innrømme jeg ikke har så mye med å gjøre selv. Jeg har ikke tålmodigheten til å holde på med det så mye, samt at jeg får temmelig vondt av det dessuten. Desverre. Jeg har jo forsøkt meg noen ganger, og synes det var ganske morro men det får vike for saker jeg klarer å gjøre.

Men det er utrolig hva du kan få til med saks, papir i alle varianter og farger, med og uten former på, litt lim, stempel og penner. Med dette kan du få til de mest utrolige saker! Og tro ikke det bare er album eller postkort du kan ‘scrappe’. Du kan scrappe på det aller meste og lage dekorative esker, kister, beholdere og så videre.

Med hjelp av papir og saks samt lim kan du lage deg egne svært personlige julekort og gavelapper,

Men fakta er.. i disse dager er du ikke lenger avhengig av papir og saks for å scrappe. Det har blitt mer og mer populært også med såkalt digital scrapping, der man bruker PC og bildebehandlingsprogram for å klippe sammen deler. I stedet for å bruke saks sitter man altså med et program på PCen for å klippe ut noe man vil ha, og deretter komponere det sammen.

Bildet er lånt fra Wikipedia Commons

“For fullt” er vel å ta litt i kanskje, men i slutten av juli/begynnelsen av august er det jeg pleier å begynne med julegaver for alvor. All innkjøp frem til denne tiden er luksus som korter ned arbeidet for meg etter 1 august, men som sagt er det rundt nå det tar til for min del.

Det er nå jeg ferdigstiller gaveliste over hvem jeg ønsker å gi noe, og det er nå jeg ferdigstiller liste over julegodter jeg vil lage, kaker jeg vil bake, tar en tur i tenkeboksen om vi skal dra noe sted til jula eller ikke selv om den endelige beslutninga ikke fattes før nærmere oktober/november.

Den kommende jula skal vi nok være i hälsingland. Mamma har nettopp flytta hit og hun blir vel her, søstern og hennes sambo har ymtet frempå om et forsøk på å reise nordover til hans familie i jula og minstesøstern har ærklært hun vil hit til oss i jula og børste på pusene mine. Både jeg og mamma har gjesterom hun kan sove på, så det blir vel i så fall til at hun kanskje rusler litt mellom oss og sover litt her og litt der, og skulle andre søstra mi med samboer ombestemme seg og vil til oss har vi dobbeltseng til dem oppe. Og på biblioteket.

Min mann himler nok i øynene bak ryggen på meg over min julomani, men det er nok forhåpentligvis mye kjærlighet i den himlinga.

‘Hva er vitsen med å begynne så tidlig’ kanskje du spør? Tanken er å spre ut kostnadene som blir med julegaver, å ha sjansen til å spare opp til det om det er noen du vil gi en særlig kostbar julegave, og ikke minst: Slippe stress med å løpe rundt og lete etter en gave du vet mange andre kanskje også vil gi. Men ikke minst: Ha tid til å lage det som skal lages for hånd!

Puslerier ja,  hva er vel julen og forberedelsene til jula foruten pusling med alt mulig rart? Jeg liker å strikke og hekle, men har ikke nakke og skuldre til å gjøre det så ofte eller lenge. Jeg pleier å strikke eller hekle små saker som lages i etapper, som for eksempel mormorsruter. En rute der tar rundt et kvarter til en halv time å lage, og jeg kan lage en eller 20 om jeg vil det. Og mange bekker små og så videre.

Utover håndarbeide er det jo selvklart julepynt, julegodter, julemat, baking og annet smått og stort som gjøres til jul. Julegaver i alle varianter. Jeg bruker store deler av året på å samle syltetøyglass, legger an på å kjøpe syltetøy i butikken som kommer i litt pene krukker, koker dem for å få vekk etiketten og bruker dem på nytt til mine egne saker. Jeg prøver å se etter saftflasker i glass, pene i utseendet og som kan brukes som gløggflasker og så videre. Igjen, koker bort etikettene, og fjerner tape og lim-rester, og dermed kan de brukes på  nytt.

Det er så mye man kan gjøre for hånd når jula nærmer seg. Tre makaroni på snøre og spraye med gull eller sølv gir en fin guirlander for eksempel.

Pusling for meg er et sikkert tegn på at nå snart, nå nærmer det seg, og legger bare ytterligere på julestemningen som kommer.

Kommende måneder skal nok jeg og min mor arbeide sammen med juleforberedelser. Jeg har tenkt å få tak i tynt heklegarn og hekle små klokker som han henge på juletreet om jeg finner en fin oppskrift på det! 🙂

Baking er en stor del av de fleste menneskers juleforberedelser, det sies jo man skal bake 7 slag og så videre. Så også for meg.
Hos meg skal det bakes noen spesifike sorter. Kakemann, ingefærnøtter og krumkaker står høyt på lista, pepperkaker hakk i hæl. Jeg er ikke slik at jeg ikke kan kjøpe ferdige pepperkaker eller andre kaker, jeg synes kjøpekaker er svært gode, men det er noe eget med å bake selv. Duften som sprer seg i hele huset mens man baker, og sladrer om at nå nærmer det seg virkelig jul!

Tradisjonen med å bake noe til festligheter er noe vi har langt tilbake fra, selv under steinalderen lagde man ekstra god mat til høytideligheter selv om man kanskje ikke bakte så mye som man gjør nå i moderne tid. Det er en tradisjon vi kan være stolt av og som vi skal ta med oss, dette med å bake noe ekstra godt å spise.

Med fare for å høres ut som en gammel kjerring som går i barndommen begir jeg meg ut på denne bloggposten med mot og glede. Og siden dette er en juleblogg skal jeg koste på meg å fokusere på juleminner.

Så lenge jeg kan huske har min mor jobbet som bare det for å gjøre jula magisk for oss barn. Hun har mange ganger fortalt at hun vokste opp med at jula bare på magisk vis dukket opp etter sengetid på lille julaften, men at hun ville vi barna skulle få lov til å ta del av å skape magien. Jeg tror nå litt for meg selv at denne beslutningen delvis også var for å få hjelp til å pynte, det er faktisk temmelig slitsomt å gjøre alt alene, og spesiellt etter min minste søster ble født og hadde litt problem med hjertefeil og slikt var det nok litt deilig å få hjelp fra ivrige små hender som gjorde nesten hva som helst for å få julaften litt fortere innpå livet.

Jeg husker hjemmelagede julekalendre der mamma hadde sittet i mange timer og pakket inn bittesmå pakker og gitt dem nummer. Jeg husker julestrømper som mamma har laget selv til meg og Lis, som etterhvert ble så overfylte at vi måtte ha rebusløp for å finne alle gaver rundt i huset fordi de rett og slett ikke fikk plass.

Jeg husker forventningen fordi min mormor og morfar nesten alltid tok turen sørover for å feire julen med oss. Og hvordan det umiddelbart begynte å lukte grønnsåpe og julekaker overalt. Jeg husker forventningen når vi før 1 søndag i advent fikk henge opp lysene i vinduet vårt, for da var det ikke lenge igjen til jul! Og tro ingenting annet enn at vi hadde total oversikt på hvem som hadde stjerner og hvem som hadde fargede lys året før så det ble rett.

Jeg husker når vi skulle få gå og handle julegaver, mamma tok oss med for å ordne julegaver, den ene gikk med stefar og den andre med mamma, og så byttet vi, og da handlet vi gave til hverandre, med hjelp fra mamma eller stefar fant vi gave til den andre av foreldrene, og dette var da i tillegg til juleverkstedene på skolen der vi selvklart laget masse julegaver. Til min store skrekk kommer disse frem til å henges på juletre den dag i dag, og med gru ser jeg på de skakke og tragiske julekuler med sølvpapir og glitter, og som mamma påstår hun elsker. Man må nok være en forelder for å se på disse horrible forsøkene på fingerferdigheter med kjærlighet tror jeg! (takk og lov for det!)

Jeg husker når Silje begynte å bli nissoman, og alle nisser på mystisk vis forsvant inn på hennes soverom. Jeg husker også jeg begynte å kjøpe litt julenissefigurer som hun fikk til julegaver bare for at det skulle være igjen noen julenisser til resten av huset. Jeg husker også at jeg mislykkes 😉

Julens barndom for meg er magisk. Det er med en barnslig glede i magen jeg husker alle julens forberedelser som bare morsomme og trivelige, og jeg forsøker å dele dette med min julehatende mann. Når jeg har fortalt om barndommens jul til han så har han forstått hvorfor jeg elsker jul nå. Han sa hadde han hatt halvparten så mange gode minner skulle han elsket julen han også, og sakte men sikkert begynner han å synes at jula kan være ok i alle fall når den feires som jeg synes den skal feires: Med god mat, så lite stress som råd er, og med gaver som er nøye gjennomtenkt og som gis fordi man vil gjøre mottakeren glad.