Pasjon for Jul

Som dere kanskje husker lovet jeg i bloggen om Juletreets historie å gå litt nærmere inn på pynten vi har på treet og hvor den kommer fra. Vi har jo gjerne lys, kuler, kurver, glitter, guirlandere og mye annet på treet og det kanskje skulle være moro å finne ut hvor det kommer fra.

Ut fra det kristne perspektivet er juletreet selv symbolet på liv, det eviggrønne treet som ikke mistet løvene og dermed ble symbolikk på evig liv nettopp slik Jesus lovet oss. Som dere husker fra juletreets historie var det jo også mange andre hedenske symboler slått sammen i ett i tillegg til eldre katolske skikker.

Stjernen så mange har i toppen av juletreet er en relativt ny tradisjon, men allerede ved 1892 var det vanlig å lage en lignelse av betlehems-stjernen i sølvfolie og feste i toppen av treet. Skikken kom til Norge rundt 50 år senere, og det antas den spredde seg til Sverige rundt samme tiden. I dag finnes stjerner med og uten lys.

Lysene er jo etterlevninger av advtenslysene fra kirken, men også de representerer Jesus fra et kristent perspektiv. Han sa jo tross alt “jeg er verdens lys”. Edwars H. Johnson var den som først oppfant elektriske lys å ha på juletre i 1882, og ved tidlig 1920tall hadde det blitt vanlig med elektriske lys på treet også i Skandinavia.

 

Julekulene er nok som dere gjetter etterlevninger av de kulene man hengte på trærne til minne om de døde i november, noe som ofte ble satt i samband med adventstiden da denne begynte ganske tidlig i november med tanke på at adventstiden opprinnelig var 40 dager. I tillegg kan man se kulene som en representasjon av moder jord. Mange finner metaforen svært passende da jorden faktisk er like var som en glasskule og burde behandles like forsiktig.

I Norge er det vanlig å dekorere med norske flagg på juletreet. Denne skikken blomstret fremfor alt opp under 2 verdenskrig, og viser solidaritet og kjærlighet til vårt eget land. Mange andre dekorerer sine trær med flagg fra det land de bor i, eller med remser med alle verdens flagg for å vise solidaritet med alle mennesker på jorden.

Guirlanderne laget i mange farger av glanset papir var tenkt å vise samfunnets fargerike mangfold, og ringene lenket i hverandre skulle vise samhold med alt og alle, og at julens evangelium er til for alle som vil ta i mot det om man ser det også fra kristent perspektiv. Jesus ønsket alle velkommen uansett kjønn, alder, farge eller sosiale stilling.

Glitter hører man først om rundt 1500tallet i Frankrike. Det var neppe noen dypere symbolikk i det foruten at det var dekorativt og luksuriøst. Man tok tynne tynne kobbertråder, tynne som sytråd, og “rufset” sammen i tufser man siden “kastet” på granen slik at de hengte seg fast. Noen sier dette skulle vise samhold med soldatene, men jeg betviler dette siden det antagelig kun var høyere rankerte offiserer som hadde kobbertråder innvevd i sine uniformer og den generelle soldat gikk like fattigsligt kledt som hjemme på denne tiden. Uniform var nok ikke mest vanlig for de større hærene. Etterhvert laget man til ordentlige glitterguirlandere som ble felttet eller vevet så man kunne bruke de om og om igjen, helt til disse glitter-remsene vi kjenner og får tak i overalt i dag.

De hjerteformede og konformede kurvene kan nok de fleste gjette hvor kommer fra; Den baryerske tradisjonen med å fylle treet med godterier og kaker. De ble gjerne fylt med kakene og godterier rett og slett, men fra det kristne perspektivet representerer hjerteformede kurvene også Jesu kjærlighet.

Under krigstider var det ganske vanlig å dekorere treet som speilte til soldatlivet: Trompet og tromme, skjold, sverd, spyd og så videre, i papir, tinn eller halm. Dette var helt utvilsomt for å vise solidaritet med de som ikke kunne feire hjemme med sin familie.

Som dere merker er en hel del av dekorasjonene med rot i gammel skikk men har fått dobbel betydning etter kristningen av skandinavia. Svært mange av de eldre mer eller mindre hedenske skikkene har også blitt tillagt en kristen symbolikk. Jeg mistenker man “dro en Konstantin” for å få de gamle skikkene stuerene også sett med kirkens øyne slik at man ikke behøvde å nekte folket å fortsette med sine skikker.

 

 

De fleste av våre barn har hørt om hvordan man går julebukk, eller de har gått julebukk selv. Til og med enkelte voksne kler seg ut for å gå sammen med barna sine fra dør til dør og synge mens de håper på en liten presang i nettet eller kurven sin. Men hvor kommer skikken opprinnelig fra?

Skikken er mye eldre enn skikken med juletre og henger igjen fra bukkene som trakk Tors vogner under vikingtid. Under tidligkristen tid omformet disse bukkene seg til bukkene fra åsgårdsreia, Lussi red en julebukk selv, og disse var overhode ikke snille. Det var jo så klart kirkens forsøk å få folk til å vende seg bort fra Åsatru. Det ble sagt at hadde man en bukk med halm i huset rundt midtvintersblotet skulle Tor se med blide øyne på gården og beskytte den mot nettopp åsgårdsreia, en liten selvmotsigelse med tanke på at man forsøkte å avskrekke folk fra åsatrua. Likevel bet de gamle gudene seg fast en stund inn i kristendommen, og små tegn her og der ble med over til kristne feiringer. Kle stolen for eksempel. Og halmbukken. I dag er det derimot en relativt harmløs liten dekorasjon man lager av halm for moro skyld, fordi det hører julen til. Og skal man se traidsjonellt på det er jo julebukk eldre enn kristendommen her i landet tross alt.

Under overgangen mellom åsatru og kristendom kunne de riktig fattige kunne trekke skinnet av en gammel geit over seg så hodet hang over ens ansikte, og gå fra gård til gård med en kurv for å tigge mat og drikke. Det ble sagt at Tor virkelig velsignet de gårder som da ga litt å drikke eller en liten bit mat i kurven og at man ikke behaget gudene om man jaget “bukken” vekk. Å jage vekk Tors “myndling” ble betraktet som varsel om ulykke.  Det var dog heldigvis ikke mye som behøvdes for å glede Tor, en liten bit brød, en enkel liten kake, et lite vannskinn fylt med melk eller mjød var alt som behøvdes, men som med alt annet gikk det litt sport i å demonstrere egen rikdom med hvor mye man kunne gi i en slik kurv. Om den fattige gikk til mange gårder kunne de altså få et helt lite julemåltid for hele sin familie av det hele.

Nå i dag er det mer en morsom liten lek i stedet for noen tvingende nødvendighet, og det er en glede å kunne kle seg ut for å gå dør til dør i nabolaget og synge for å få litt julegodter.

Også andre land har en tradisjon om å gå fra dør til dør og synge i juletidene. I Mexico for eksempel kler barna seg opp for å ligne jomfru Maria og Josef, med pute på magen og hele sirkuset, og de går fra dør til dør og synger “åpne åpne, vi fryser, åpne, slipp oss inn”. Det er nok en del avtalt spill om hvor barna skal slippes inn vil jeg tro, for de blir avvist ved dør etter dør med “her finnes ingen plass”, akkurat slik Maria og Josef ble avvist den gangen. De vandrer fra dør til dør og synger samme sang, ber og trygler, helt til en omsider svarer “kom inn, her finnes det varme og plass” og de slippes inn til en enorm julefest med masse mat og drikke.

I Tyskland går barna tog siste torsdag før julen med grytelokk, bjeller og alt mulig annet skrammel og bråker med alt de kan finne så mye de orker. De har gjerne også skumle masker foran ansiktene. Det er en etterlevelse av germanias svar på åsgårdsreia, og de etterligner dette.