Pasjon for Jul

Nå er det 19 desember. Det er fire dager igjen til julaften er her, og kanskje det er nå svært mange blir ordentlig stresset?

Mange av dere som leser bloggen og har gjort det lenge har nok mye under kontroll. Men likevel er det litt vanskelig å ikke kjenne litt stress smyge seg på. Selv jeg, som i grunnen er ferdig med alt, kjenner litt liksomstress kryper inn under huden.

Selv om du har mye å gjøre er det likevel ganske viktig å ta seg et minutt eller tre der man setter seg ned og puster litt. Ingenting går spesielt mye bedre om man stresser for mye, det blir bare vissvass av det meste og mye kan gå feil. Det er mye bedre å ikke få gjort alt, men det du gjorde fikk du gjort ordentlig; Jul blir det likevel selv om du bare bakte to kaker til jul i stedet for de 7 du planla. Det er faktisk ingen skam å kjøpe noen kaker ferdige også! Husk på det, for hver kakeboks du kjøper ferdig er det fortsatt behov for folk som jobber med det, du sikrer en arbeidsplass 😉

Men spøk til side. Mange stiller så høye krav på seg selv. Man ser på instagram og facebook de perfekte hjemmene som folk legger ut, og føler man må jo også legge ut slikt. Men tro meg, et julehjem er perfekt når du er fornøyd i det. Om det betyr litt støv på bokhyllene der ingen ser likevel, og at det ikke er tømt i skittentøykurven så er det sånn det perfekte julehjemmet er. Er man en småbarnsforelder med full jobb får man prioritere, og jeg synes da at kosen med barna er mer viktig enn et støvfritt hjem! Er barna store nok kan man ta en støvtørkelek og leke det rent også. Og husk at det nesten aldri er så perfekt hjemme hos de som instagrammer et perfekt hjem. Kosebildene mine fra kjøkkenet for eksempel, ofte har jeg ryddet akkurat der som lysene står av hensyn til brannfare, og det er ikke like ryddig i resten av kjøkkenet. Nettopp derfor vil jeg av og til blogge om når alt går skeis (spesielt på matbloggen min) og ingenting blir som forventet.

En jul for eksempel gjorde jeg helt feil når jeg laget appelsinmarmeladen. Marmeladen skal koke en stund uten sukkeret. Sukkeret skal røres inn helt på slutten av koketiden bare nok til å smeltes. Men jeg hadde i sukkeret helt med en gang så det kokte sammen med appelsin og aprikos hele koketiden. Gjett hva som skjedde? Sukkeret begynte å brennes og karamelliseres. Marmeladen ble svært mørk (og dessuten svært stiv, som hard gele), og smakte jo lett av brent sukker. Jeg var ganske fortvila, til jeg smakte på den selv. Det smakte veldig godt. Ikke som forventet men veldig godt. Jeg valgte å beholde marmeladen og kalte den “mørk marmelade”, og laget en porsjon til ordentlig slik det skal gjøres. Resultatet? Mange i familien mente jeg kunne lage sånn mørk marmelade flere ganger for den var den beste syntes de.

I fjor brente jeg min stollen. Totalt. Jeg hadde glemt å bytte fra kjappoppvarming til vanlig steking (og så spilte det nok inn litt at noe var galt mer termostaten på ovnen så noen ganger ble saker brent på halve steketiden også) slik at stollen ikke hevet seg i det hele tatt og ble temmelig brent på overflaten.
Men jeg gikk løs på det brente med ostehøvel og høvlet av det brente. Resten av stollen smakte jo godt, det var ingenting i veien på smaken men….. den var altså sørgelig svidd på overflaten.

Det behøver altså ikke være helt verdens undergang om noe går litt på skeia. Man får gjøre det beste av det.

Det er viktig at du unner deg litt ro og fred og at du tillater deg å le litt av feilene du gjør. Som jeg, som ikke bare ler, jeg viser det på bloggen dessuten, slik at dere alle kan le sammen med meg. For som jeg pleier å si: Kan jeg le av det, så kommer det til å gå så bra så.

Ha en god førjulstid!