Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Opprinnelsen til jul i Norge
En stor takk til Ørnulf Hodne for boken Jul i Norge – Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her!
I førkristen tid hadde nordgermanerne en festperiode ved navn Jol i midtvintermånedene Desember – Januar. Vi finner også navn som Forma Géola – Første julemåned, æftera Géola – Den senere julemåned. Omkring år 700 e.kr skriver den lærde Beda at det samme tidsrommet ofte betegnes som Giuli. Disse månedsnavnene er beslektet med det islandske Ylir – Julemåneden.
Dette er opptakten til vår moderne jul. Vi finner ikke mange norrøne tekster om julefeiringer, ikke før i år 900 e.kr der skalden Torbjørn Hornklove beskriver noe av inneholdet i en hedensk julefest i Haraldskvadet. I strofe seks skriver han “Ute på havet vil han (kongen) drikke jul … og ta opp Freys lek”. Uttrykket “drikke jul” er nå kjent som synonym til å feire jul, men hva som er Freys lek er uvisst. Å drikke jul i norrøn tid var mer en seremoniellt drikkeoffer til gudene.
Snorre skildrer noe senere en julefeiring på Hadeland hos Halvdan Svarte rundt år 800ognoe e.kr. Her beskrives det som en stor samling av mennesker med store mengder mat og drikke på bordene. Likevel får vi ikke spesielt mye detaljer om selve feiringen før Snorre begynner å omtale de første kristningskongenes konfrontasjon med den hedenske julefeiringen. Håkon den Gode har for eksempel innført lov om at julen skulle ta til på samme tid som de kristne feirer høytiden, og hver mann skal holde øl av ett mål malt eller bli bøtlagt, og helg skulle holdes så lenge ølet rakk. Den hedenske skikken var at jula startet “hoggenatta” og varte tre dager.
Det blir sagt at trønderne hadde samskuddslag (det vi skulle kalt spleisefest i dag): Bøndene tok med seg til hovet alt de behøvde av mat og drikke; øl, slakt av småfe og hester. Det ble beskrevet en skikk å bære en drikk rundt ilden, og den som holdt gildet og var høvding skulle velsigne drikken og blodmaten. Deretter drakk de Odins skål for seier og makt til kongen, deretter Njord og Frøys skål for godt år og fred. Noen valgte Brages skål i tillegg, og gjerne også en skål for de døde og hauglagte, såkalte minnet.
Olav den Hellige tok det ikke pent når han oppdaget bøndene holdt ham for narr og holdt fast ved sine tre vinterblot: Vinternatta, midtvinter og senvintersblot. Han straffet alle hardt med å ta fra dem all mat og drikke laget til for blotene, husbunaden og klærne. Det er i denne fortellingen hos Snorre vi også får høre at jula ble feiret med gjestebud, sammenskuddsøl, kappdrikk, kappskyting og mannjevninger.
Idet gulatingsloven ble festet, ble det forbudt å blote. “Me skal ikkje blota til heiden gud eller til haugar eller horger”. Det ble skrevet at det lovpålagte ølet skulle brygges og signes julenatta av husbonde og husfrue med ordene “til takk frå Krist og sankta Maria, til godt år og fred”
Håkon Håkonsson fastsatte i år 1220 en rad med lover og regler om oppførsel, kardemommelov om dere vil, som skulle sikre julefreden. “Julehelga skal skånast for krenkning i fire dagar og fire netter” står det “men den femte, sjette og sjuende dagen kan det takas heim fõr, og møkk kan mokast under nauta fram til middag”. Man fikk ikke ta seg kone i fastedagene frem mot jul, heller ikke saksøke eller stevnes til ting de samme dagene.
Tingfred og kirkefred ble fulgt opp og håndhevet av de dansk-norske kongene etter reformasjonen. Da het det “Imellem juul og Nyttaar maatte ikke Tre fældes av roten. Hverken kværn, rokkehjul eller noget andet maatte i denne tid dreies rundt om sin axe” (Fra Masfjorden 1918). Selv ikke jakt var tillatt, også dyrene skulle ha fred denne tiden, dermed ble også båter satt på naust.
Det var påkrevd å kristne nyfødte barn før julehelgen, og de som hadde udøpte barn i hus når julaften kom skulle bøte med seks merker til Biskopen. Tanken var å beskytte barna mot de døde i den farlige juletiden da julen tillot også de døde å reise seg fra graven og feire jul.
Julegaver i en serie
Alle har vel fått med seg serien The big Bang theory, og jeg er inget unntak. Jeg ler meg skakk av de nerdete figurene i serien, og elsker den simpelthen. I dag vil jeg dele fra sesong 2 episode 11 der de bytter julegaver. Sheldons reaksjon ville vært omtrent som min egen må jeg innrømme! 😉
Morsdag i Norge!
I dag er det morsdag her i Norge, og i den anledning tasset jeg opp til mamma med nybakt eplekake og en pakke fra minstesøster. Jeg har tilbragt noen timer der oppe med håndarbeide og kakemumsing i høy stil, og er nå hjemme igjen.
Dermed begynte tankene å snurre rundt såkalte merkedager. Noen merkedager protesterer man heftig mot mens man godtar andre uten å blunke. Nå er jo for eksempel jul og påske ikke noe moderne påfunn fra handelsstanden, ikke heller er det dager som handelsstanden har valgt å dra frem og blåse opp for å få folk til å bruke penger (nå skal det vel sies at handelsstanden så gjerne prøver å få oss til å bruke penger også da men høytidene har eksistert lenge før det fantes handelsstand tross alt. ) Dermed begynte jeg snuse på historien til morsdagen.
Det var en ung husmor med navn Ann Maria Reeves fra Appalachene i Usa som jobbet for å forbedre forhold for alle parter etter borgerkrigen i USA, og hun begynte dette arbeidet i 1868. Julia Ward Howe ble inspirert av dette arbeidet noe seinere og forsøkte innføre Mother’s day for peace, men klarte ikke få dette til en offentlig helligdag. Hennes datter holdt minnemarkering etter morens bortgang 12 mai 1905, og arbeidet hardt for å innføre dette som merkedag. Den første offisielle feiring av en morsdag skjedde 10 mai 1908, men kun i kirken i West Virginia, i samme kirke der Ann Maria hadde undervist på søndagsskolen i sin tid. Skikken spredde seg dog raskt og i begynnelsen av 1912 ble dagen erklært en offisiell merkedag i USA.
Det var to norske kvinneforkjempere fra oslo, Dorothea Schjoldager og Karen Platou, som hoppet på ideen her i Norge, og begynte en iherdig kampanje i samarbeide med ideelle organisasjoner, forretningsfolk og massemedia for å få dagen etablert i Norge. De lykkes med det, og dagen ble en årlig begivenhet der mor ble oppvaktet med kaffe og kake på sengen, blomster og hjemmelagede kort.
Handelsstanden har så klart begjærlig grepet tak i dette og forsøker få oss å kjøpe morsdagskaker, morsdagskonfekt, morsdagsbuketter og alt mulig tagget “morsdag” for å få oss til å bruke penger. Personlig synes jeg et hjemmelaget kort og hjemmebakt kake er mye bedre måte å vise mor hva du har lært, men det er min mening så klart. Jeg kan jo si min mamma satte veldig stor pris på den hjemmebakte eplekaka jeg dukket opp med på døra i dag.
To-Do liste
Vi har alle To-do-lister regner jeg med, enten notert i hukommelsen eller en fysisk liste. Min inneholder så klart en del hverdagsting men også kommende julegaver. Disse to har jeg planlagt å kjøpe garn til og strikke til julegaver jula som kommer. Hva synes dere? Gode ideer? 🙂 Begge mønstrene finnes i boka Nissestrikk som jeg fikk til jul av mammaen min ett år for noen år siden!
Gamle tradisjoner med juletrepynt som forsvinner
Når jeg var liten og på skolen laget vi ganske mye juletrepynt av papir. Vi laget hjertekurver og kremmerhus-kurver, girlandere av glanspapir, juletrekuler av isoporkuler kledd med krepp-papir eller sølvfolie og deretter dekorert med lim og glitter, og så videre. Vi laget også julekort på skolen selv, med klistremerker, glansbilder, tegninger og lim og glitter. Hvor mange lager slikt i dag? Dorullnisser florerte i massevis og krevde kun at vi tok med oss en tom dorull hjemmefra.
Jeg tror i dagens samfunn er det ganske mange som bare kjøper en par pakker med juletrekuler på Europris, Sparkjøp, Biltema og så videre og så videre, og få lager julepynt sammen med barna sine lenger. Ikke bare det, det er ganske få som bruker papirdekor på juletreet i disse dager! Jeg tror det nærmeste vi kommer nok er de norske flaggene som fortsatt er i papir på tynn sytråd.
Men papirdekor virker som det er “utdatert” og regnet som gammeldags og ikke særlig dekorativt. Men slik jeg ser det er papirpynten full av nostalgi, og små papirstjerner er jo flott å se på, flott å ha på treet. Og ikke minst er det ganske mye kos for barna å kunne få lage noe som paraderes på et juletre?
Det var ganske vanlig å lage dekor av kristyr og glansbilder, men jeg finner veldig lite informasjon om akkurat dette fra norske nettsider, derimot kryr det av slik info i Sverige. Men det er jo en fin måte å lage julepynt av! Kristyr kan man jo lage snøflak, stjerner og annet bare for å henge på treet med sytråd, og de kan spises dessuten.
Når det kommer til å lage papirstjerner og julekurver har jeg noen blogginlegg allerede her som viser hvordan du lager kurver, hjertekurver og stjerner. Begge deler er jo noe man ganske enkelt kan lage hjemme uten alt for mye utstyr annet enn tape, saks, stiftemaskin og/eller lim, du trenger jo ikke engang kjøpe farget papir, det holder lenge med fargeblyanter for å fargelegge til den fargen du vil ha om du ikke allerede har farget papir. Akkurat det samme er tilfelle med girlandere, tradisjonelt laget av farget glanspapir, men det er selvklart ikke påkrevd. I mangel på farget glanspapir kan man fargelegge med blyanter eller tusj på vanlig papir for å oppnå en fargerik girlander.
Papirdekor er ganske skjør, og overlever sjeldent tidens tann særlig lenge, jeg tror ikke det er så vanlig å ha papirdekor etter oldemor nå lenger for eksempel. Bare det å henge det på treet sliter jo på det i vesentlig større grad enn på glasspynt, men det finnes måter å sørge for gjenbruk på også dette. For det første å investere i en ordentlig liten boks for å oppbevare det, eller å spare en ordentlig sko-eske der man legger papirpynten oppi er en enorm fordel. Flat pynt (hjertekurver og glansbilder for eksempel) på bunn og kremmerhuskurver og girlandere oppå for eksempel. Pass bare på at du ikke faller for fristelsen å legge noe annet oppå for å utnytte plassen: Viss pynt kan få lov å være alene i en eske selv om eska ikke er pakka komplett full av saker.
En eller annen gang i fremtiden skal jeg nok lage en egen youtube-film der jeg lager stjerner, hjertekurver, glansbilde-dekor og girlandere. Og jeg dagdrømmer allerede om å ha et lite juletre et sted i huset med kun papirpynt på, for å kunne spare på denne tradisjonen også. Det trenger slett ikke være noe enormt tre, jeg ser for meg et 120 eller 150 cm høyt tre for at det ikke skal være så massivt, og jeg tror et slikt tre hadde vært perfekt som et gang-tre dersom jeg har såpass stor gang at det er plass til et eget tre der! Et slikt tre er noe jeg kan se for meg er et tre jeg henter frem ett eller annet sted etter Lucia for å dekorere det som et “adventstre”, det kunne også være et tre å ta frem til tredje adventshelgen.
Legenden om granen som juletre
Jeg ramlet over denne legenden! Denne var ny for meg, men jeg vil gjerne dele den med dere.
Winter is coming?
Vinteren er nok her allerede. Men det er sånn jeg føler det når jeg innser at jula snart er her!
Når jula ryddes bort
Jeg elsker jula, det er vel neppe noen overraskelse for dere som leser min helårs juleblogg. Jeg tror alle har forstått den biten. Likevel er det litt deilig å rydde vekk jula igjen. Hvordan kan jeg si det, spør du deg sikkert, når jeg hevder jeg liker jula?
Jo, grunnen er enkel: Når jula forsvinner kan jeg så smått begynne å glede meg til den kommer igjen.
Se bare på hverdagen. Veldig få setter pris på hverdagen fordi den er her hele tiden. Det er liksom en konstant, og dermed vanlig. Vanlig er kjedelig til tider, veldig forutsigbart og ikke minst: Det er noe som gjentas uendelig. Jula er her noen få dager hvert år, og da setter jeg stor pris på den når den er her, og jeg kan glede meg til den når det er hverdag. Det blir på et vis et slags lyspunkt, noe som jeg kan se frem til på årets mørkeste tid, noe som kan forgylle noen dager sånn midt i mørket.
Samtidig blir mørket litt ekstra trykkende akkurat når alle de fantastiske julelysene er ryddet vekk og man ikke har noe å erstatte det med. Selvklart kan man henge opp andre lyskilder i vinduene, stille frem andre lamper der det sto advents-staker, men det er ikke helt samme følelsen som man får av lysene man henger frem til advent likevel. Og jeg tror jeg setter så enorm pris på adventslysene nettopp fordi før dem er det mørke, og deretter bringer de meg lys.
Jeg må også innrømme en ting. Jeg begynte å planlegge julegaver til 2022 allerede andre juledag! Jeg er en arbeidsmaur som tilbringer majoriteten av mine våkne timer på jobb, og da sier det seg selv at jeg er nødt til å begynne tidlig om jeg vil strikke, hekle eller sy noe til julegave for noen. Jeg har nå funnet gaven til en liten fan nede i sørlige delen av Sverige, hun følger alle mine filmer på youtube og elsker jula antagelig mer enn meg. Hennes mamma har fortalt hun er lykkelig når de skal lete gave til meg for hun vet hun kan velge det mest julete av alt, og jeg vil bli lykkelig. Hvor rett har hun ikke i det? 🙂 Fra den fronten har jeg fått temmelig mye julerelaterte småting (som nisse-blyantene og nissesokker denne jula, og et tidligere år fikk jeg en nisse-notatbok!) og pusle-tilbehør som kommer godt med når jeg lager julekort eller andre småting.
Jeg tror også jeg skal begynne å lage meg ønskeliste til jul. I mange år har jeg i grunnen ikke ønsket meg noe fordi jeg har liksom alt. Jeg trenger egentlig ingenting. Men da er jo tiden moden for å skrive småting på ønskelista som man selv kanskje ikke tenker på å kjøpe men som hadde vært kult å ha likevel? Som for eksempel sånn sjokoladetrakt som man kan bruke for å fylle knekk, karamellmasse eller sjokolademasse i små former uten å trøble med små skjeer og at massen stivner for fort? Eller muffinsformer med nisser på? Eller sånne ting som te-holdere (Te-infuser) med julete tema og andre morsomme småsaker. Jeg skal nok begynne å skrive opp alskens slike ting. Og for de av dere som leser denne bloggen har dere kanskje oppdaget en annen liten svakhet jeg har: Dekorative lys! Nissefigurer, snømenn, reinsdyr og you name it julerelatert i form av et lys er en perfekt liten gaveide. Det, og håndlagede såper! 🙂
Når man snakker om såper har jeg lenge planlagt å prøve meg på å lage hjemmelaget såpe igjen. Duftsatt og farget og alt det der. Det er kanskje på tide med en film igjen? 🙂
Når pakker du bort jula?
Nå i dag er det 3 Januar, og dermed er det faktisk en hel del som pakker bort jula. Jeg husker en som bodde i første etasje i blokka mi i Sverige før vi kjøpte huset i Delsbo, hun var en riktig Gjerterud Sand og det raste frem julepynt i massevis før 1 desember. Juletre kom frem 13 desember og første juledag forsvant alt som et poff.
Selv er jeg vant med at før 1 søndag i advent kom julegardiner opp, adventslysene, lilla duker og adventspynt, man gjorde klar kransen med fire lys, og det var det eneste som kom frem før 23 desember. Den 23 desember var alt vasket klart, eller i det minste ble det vasket klart da, og vi dro frem juletre, juleduker og all julepynt. Vi pyntet treet klart og gledet oss til julen. Noe vi barna ikke fikk være med på var å legge frem gavene under treet, for det var julenissens jobb. Og en av de første helgene etter nyttårsaften pakket vi vekk all julepynt og vi barna løp over hele huset og sanket inn nisser og engler og all annen julepynt som måtte befinne seg rundtom.
Mange bruker 13 dag jul som dag for å fjerne julepynten. Denne dagen faller nå på torsdag, så for meg blir vel helgen i så fall en passende dag å fjerne julepynten på. En av grunnene til at 13 dag jul ofte brukes som dag for å fjerne julepynt på er nok at dette er den siste store kirkelige helligdagen i forbindelse med jula. Men like vanlig er det at man fjerner julepynt den 20 juledagen, dette er en dag som henger igjen fra riktig gamle dager. Denne dagen skulle det siste av juleølet være drukket og om det ikke var det skulle man sørge for det. Det var gjerne også denne dagen man fråtset i det siste av julens mat og kaker, og man “jaget” ut julen med sopelimer. Dermed et det like vanlig med å fjerne jula denne dagen som noen andre. Dagen kalles av og til også for avfarerdagen da dette var den dagen man avsluttet julefeiring og julegjester satte snuta hjemover igjen.
Fiskekoner passet på å ha ferdaskrin og fiskeutstyr klar til lofotfisket til 20 dag jul, for da skulle fiskerne ut på lofotfiske og kjerringene kunne glede seg til Kjerringjuldagen. Denne dagen faller gjerne på 2 februar “kyndelsmessa”, men noen steder markeres den enda tidligere enn dette, noen steder så tidlig som 20 dag jul. Dette er en tradisjon som er mest vanlig nordpå, men også sørover langs kysten var det vanlig med sammenkomster “oss fiskekjerringer mellom” der man spiste det som var igjen av lefser og annet godt fra jula, gjerne gjemt bort så mannfolka ikke så det var mer igjen før de dro på fisket.
Ikke alle steder var Kjerringjula en dag for kvinnfolkene. I Lofoten selv der mannfolka hadde fisket rett uttafor døra og kunne komme hjem hver kveld var det vanlig att kjerringjulaften var en dag der kvinnfolket gjorde det ekstra koselig for mannfolkene, litt ekstra god mat og sparte biter av lefse. Til og med kunne det hende at kjerringa og ungene møtte opp i rorbua med godbitene for å hjelpe han med jobben så han kom fortere hjem.
For min del synes jeg den kommende helgen blir en passende dag å rydde jula bort. Hva pleier du gjøre? 🙂
1 nyttårsdag, 1 januar, 2022
Da er vi på den aller første dagen av vårt helt nye år, 2022. Antagelig må vi leve videre med pandemien en liten stund til, men antagelig nettopp på grunn av pandemien tok det litt av i går med fyrverkerier. Det var litt mer denne gangen enn året før syntes jeg, men her holdt de aller fleste seg til klokka og det braka løs 4 minutter på midnatt, og holdt på gode 10-15 minutter etter nyttår. Selvklart er det alltid noen som verken kan kalender eller klokke og raketter har blitt skutt opp litt da og da siden mandag, og det var hele dagen et og annet smell, men det smalt og panget voldsomt rundt midnatt. Det var svært lite fyrverkeri å høre etter halv ett og det var stille og rolig.
Vi fikk et lite opphold i snøværet etter halv 11-tiden men det blåste litt surt og fokket en hel del så det var ikke spesielt trivelig å være ute tross det, men jeg og J har jo vinterdresser takket være isfisket og holdt oss gode og varme uansett. Vi hadde et par små familiepakker med mest fontener og små lysbomber og slikt, ikke noe helt alvorlige saker, og så fort vi hadde sendt opp det meste (vi har spart noen små pyramidefontener og et par greske fakler) satte vi snuta hjem og kom inn døra akkurat i det snøfallet eksploderte. Jevnt og trutt i natt og i hele dag har det kommet noen snøbyger og nå nettopp begynte det nærmest å hagle mens jeg og J var ute og måket frem parkeringsplassen. Jeg pakket også vekk tørkestativet og fikk måket ordentlig foran døra vår… og vi har hentet hjem snøscooteren vår!
Ja, J har kjøpt en Polaris Touring Edge 2005-modell snøscooter, nå er vi klar for nyårets isfiske! Litt service må til men nå slipper vi gå så langt!
Deler med dere litt bilder og filmer jeg tok i går. Ha et fortsatt godt nyttår!
På tampen av året
Vi er helt på slutten av det gamle året, og i morgen hilser vi et nytt og friskt år velkommen.
På dager som dette er det ofte jeg tenker på det som har vært og det som skal komme. De siste to årene har vært full av pandemi og restriksjoner, og ferier og feiringer som overhode ikke ble slik man gjerne vil ha de. Spesielt for 17 mai to år på rad, to år på rad med begrensninger til jul og nyttårshelg gjør at man nå begynner å bli ganske så lei.
Dessverre ser jeg ikke en snarlig slutt på pandemien helt enda, og jeg regner dessverre med at vi må forvente kommende år med restriksjoner og begrensninger videre fremover. Men hva kan vi gjøre med det? Det eneste vi kan gjøre er å bite tennene sammen, og gjøre det beste av saken. Vi har kommet oss gjennom 5 år med okkupasjon, og jeg tror nok vi skal komme oss gjennom også denne. Man kunne tross alt ikke vaksinere seg mot okkupasjonsmakten 😉
Med alle de utfordringer vi har bak oss, og alle de vi vet kommer foran oss tror jeg likevel vi kommer til å få et riktig fint år. Det er et ordtak vi har her som sier “enhver er sin egen lykkes smed”. Man skaper sin egen lykke. Jeg pleier si man kan skape sin egen lykke uansett hvor man er og hva man gjør, men selvklart er det visse saker som gjør det vanskeligere å velge lykke fremfor depresjon. Det er ikke alltid lett å være en optimist. Jeg mener også at det å være optimist eller pessimist er noe man kan aktivt velge. Om man hele tiden forsøker å se de positive aspekter ved situasjonen vil ting faktisk se litt lysere ut.
Når man står overfor krevende situasjoner som vi er midt i nå, er det som sagt ikke enkelt å være optimist. Når man også bor alene slik mange gjør i dag er det kanskje litt tyngre å være optimist enn om man er to eller flere. Likevel mener jeg at man kan bestemme seg for en positiv innstilling og anstrenge seg for å etterleve den også.
Derfor er mitt nyttårsforsett for det kommende året: Hold humøret oppe og se lysere på livet. Det er noe jeg akter å prøve å etterleve hver eneste dag av det kommende året, med alle utfordringer som måtte oppstå enten som følge av den pågående pandemien eller andre problemer man måtte møte på i livet.
Med disse ordene ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år, og håper vi slår følge også i 2022!
Godt nyttår!
Med fare for å føle meg litt slik som dette… Godt nyttår!
Lage minihus av ispinner
Vil bare dele denne med dere, siden jeg nok en gang drømmer om min egen liten juleby!