Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Kvinnedagen 8 mars
Og plutselig kommer det et innlegg jeg ikke under noen omstendigheter kan kle inn i noe julerelatert. Kvinnedagen 8 mars ble vedtatt i 1910 året etter den første kvinnedagen ble arrangert. FN hadde et internasjonellt kvinneår i 1975, og i 1977 ble dagen også gjort til en FN-dag og er nå en merkedag i kalendre i flere land, samt flere organisasjoner gjør stas på dagen.
Starten på den internasjonale kvinnedagen ble vedtatt for å støtte opp under kvinners kamp for likestilling, kvinners rettigheter og allmenn stemmerett for kvinner. Dagen har altså eksistert i 107 år i dag, og vi i Skandinavia lever i det minste i land der kvinner beskyttes av lover og rettigheter og har stemmerett. Mange andre land i verden har det samme, men det er ikke verdensomspennende med kvinnerettigheter eller stemmerett enda tross at vi har forflyttet oss forbi år 2000.
Derfor er kvinnedagen minst like viktig i dag som den var for 100 år siden. Det finnes mange land der overgrep mot kvinner blir trukket på skuldrene av. Det finnes mange land med kvinnelig stemmerett og likestilling på papiret der krenkelser likevel er en hverdagslig foreteelse på gatene, der kvinner ikke kan gå uten slibrige tilrop og fornærmet reaksjon fra menn dersom de ikke aksepterer menn som grafser på gaten eller slenger skitne ord etter dem. Det finnes mange menn som mener vi kvinner burde ta det som et kompliment at de griper etter rumpa vår, at menn slenger krav om å komme bak et skjul, og som blir fly forbanna over at vi blir krenket og sint for slike verbale overgrep. Det finnes menn som må vitse om at vi er bare ustabile hormonmonster fordi vi reagerer på noe de overhode ikke hadde akseptert mot sin egen kropp og person selv.
Nei, jeg sier ikke alle menn er monster. De fleste menn er ordentlige mennesker, som respekterer kvinner og menn, som ikke med vilje går inn for å krenke og ta seg til rette. De fleste menn kan av og til trampe litt i klaveret, akkurat slik vi kvinner kan, og de ber umiddelbart om unnskyldning om noen blir såret eller føler seg krenket, og så gjør de det ikke igjen. De fleste menn er nemlig mennesker med sjel og omtanke.
Men det er fortsatt menn der ute som mener de har all rett til å bosse rundt med kvinner, som mener vi reagerer overdrevent på “spøk”, og at vi må tåle en fleip. Sist jeg sjekka vil ingen kalle det en “fleip” at en mann bare griper et bryst eller klasker rumpe på en forbipasserende kropp. Ingen mann skulle satt pris på om kvinner skulle grepet etter penisen på forbifarta mens de er på vei til do tross alt. Noen menn drar ikke koblingen “er det ikke greit for meg selv, hvordan kan jeg tro det skal være greit for noen andre?”.
Kjønnsdiskriminering er ikke eliminert fra vårt samfunn selv om det selvklart har blitt enormt mye bedre. Det fortsetter å bli bedre hele tiden, men det er fordi det finnes kvinner som stiller seg i frontlinja, som tar dritten fra mannfolk på sosiale medier fordi de fortsetter å kjempe inntil det ikke er naturlig for noen å fleipe om at “kvinnfolk bare burde ha løpestreng mellom senga og kjøkkenet” eller en selvklarhet å lønne en kvinne dårligere enn en mann på arbeidsfronten. Det blir ikke bra av seg selv. Om negativ oppførsel ikke får en konsekvens, om man ikke forteller hvor lei seg man blir, vil selvklart den som bevisst eller ubevisst gjør en feil ikke endre på noe. De tror jo det er greit da.
Den dagen vi ikke har noe slikt i vårt samfunn, den dagen ingen krenkes hverken mann eller kvinne, den dagen behøver man ikke internasjonelle kvinnedager. En kompis til meg spurte en annen venn en gang hvorfor det ikke finnes en internasjonal mannsdag. Min kompis svarte “dere menn har 364 dager i året allerede. Dere trenger ikke flere”.
En sånn vits er heller ikke ok. Menn har ikke 364 mannfolksdager i året. Det er en kvinnesjåvinisme å anse det. Jeg er ikke enig der. Men kvinnedagen er ikke en dag for å feire at vi er kvinner. Kvinnedagen er for å huske de som har kjempet for retten til selvbestemt abort. For likestilling. For allmenn stemmerett for kvinner. Mot undertrykkelse, diskriminering og krenkelser av kvinner. For at overgrep mot kvinner skal straffes. Historisk har vi jo bare fått beskjed om å holde munn og kjenne vår plass. Vår plass burde være side ved side med mennene. Likestilte og like respekterte. Og det skal svinge begge veier.
Denne filmen viser ganske satt på spissen i omvendte roller hvordan ting har vært. Det kan av og til fortsatt være slik. Og ingenting av dette er ok, heller ikke når det skjer mot menn. Tenk litt på det.
Så vil jeg også gjerne ta med denne her. Også denne stiller saker litt på spissen.