Julefreden ringes inn

Nå ringes da julen inn. Klokken er 17.00, og over hele Norge plinger kirkeklokker for å ringe inn julens fred. For meg er jeg nå i ferd med å feire en jul jeg ikke er vant med, helt uten de tradisjoner jeg pleier ha, det er fremmed mat på julebordet, og jeg er ikke med familien. Likevel tror jeg nok dette blir en fin kveld for oss, meg og J.

I år som alle andre år tenker jeg på de som ikke har julefred rundt seg, som er på flukt, som er hjemløs, uten familie og venner, og som har vansker med å finne glede og samhold. Jeg ser med sorg at mange har den samme holdning til alle disse som vi så resultatet av under andre verdenskrigen og hjertet mitt gråter over at vi i Norge så lett glemmer hvordan det var den gangen, hvordan verden så fort har glemt hva som skjedde sist vi lot en bølge fremmedhat og frykt ta overhånd. Så jeg ber dere alle: Vis oss alle at det finnes håp for kjærlighet og toleranse enda. Vis alle rundt deg at tross all fremmedfrykt og hat er vi faktisk gode mennesker i bunnen, og uansett religion, språk og hudfarge er det samme hjertet som banker på innsiden. For de av oss som feirer jul er jo julen fremst om fred og kjærlighet.  Uansett om du feirer fra kristent perspektiv eller ikke.

I år som alle andre år vil jeg av hensyn til de som feirer den kristne jula dele juleevangeliet med dere.

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul!

 

‎Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om att hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstfødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by: han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe”.

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

“Ære være Gud i det høyeste

og fred på jorden

blant mennesker

som har Guds velbehag!”

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss”.

Og de skyndte seg avsted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.

Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.