4 desember: Et juleeventyr

Et juleeventyr ja. Første jeg tenker på er jo Charles Dickens fine historie, og den har jeg som liten bokkalender også. Hver dag i desember kan jeg åpne en bitteliten bok og lese en liten bit av denne fantastiske historien.

Denne historien er vel noe av det mest gripende som jeg noensinne har lest. Denne gamle grinebiteren av en rik mann, som innerst inne er dypt ulykkelig og svært ensom, omkranset av folk med gode intensjoner som han støter vekk.

Hvordan han får denne siste sjansen til å forbedre seg innen han er aldeles forlatt av absolutt alle. Jeg gråter som et barn av denne fortellingen. Får rentav en liten klump i halsen bare ved tanken.

Det er kanskje derfor jeg er som jeg er? Fordi jeg lar meg berøre?

Andre saker jeg tenker på er første julen med min elskede Gejsa, jeg savner henne slik. Den jula jeg red opp med nisselue på meg og henne, og min mann tok et bilde av oss. Jeg har en ny pelskling å feire jul med nå, men følelsen av vår første jul sammen følger meg den dag i dag, omtrent som spøkelsene fra fortiden i juleeventyret.

Jeg tenker på historien om tre nøtter til askepott og jeg tenker på reisen til julestjernen, begge to svært søte fortellinger som bærer kjærlighetens budskap. Og det er for meg det julen handler mest om. Kjærlighet og fred.