24 desember – Tid for ettertanke.

Hvert år rundt denne tiden har jeg alltid tid for ettertanke, både julaften og nyttårsaften.

Det er så mye å tenke på, så mye jeg husker på rundt denne tiden.

I år kjøpte jeg Erlik-oslo sin julebok. Jeg skal benytte dagene fremover til å lese hver eneste side i den. Det skylder jeg de som har laget den. Og jeg kan ikke glemme hvor heldig jeg egentlig er, midt oppi alle mine trivielle problemer og floker. Jeg har tross alt et hjem. Jeg har jobb, mat, klær og en familie som elsker meg. Jeg har mange venner fortsatt som stiller opp for meg. Og jeg får en gave eller to under treet på julaften uansett.

Det er mange som ikke har samme luksus. Noen feirer julaften med å lete etter et portrom der de kan finne en tørr flekk å sove på. Forhåpentligvis uten å fryse for mye. Det er mange som må ty til suppekjøkkenet til frelsesarmeen, eller gratis arrangementer for å få seg en matbit i det heletatt på julaften. Mange er de som sliter med misbruk av ymse slag i tillegg.

Mange barn gjemmer seg under sengen på julaften fordi mor og far blir fulle og voldsomme, enda mer på julaften enn resten av dagene i året. Andre opplever ikke fyll men vold og bråk. Noen barn feirer på barnehjem fordi de ikke har en familie. Og noen barn bor på gaten.

Også i Norge!

Mange foreldre gruer seg ekstra mye i dag fordi de har akkurat nok til at alt går rundt, men de har ingenting ekstra å kjøpe ekstra julegodt eller lage julekaker, kjøpe julegaver eller annet ekstra til julen.

Jeg må huske på dette også når jeg sitter i min egen velferd av overflod, ikke alle er like heldige som jeg er. Og derfor skal jeg være ekstra takknemlig nettopp fordi jeg er heldig.

Til neste år akter jeg gjennomføre min lille plan. Jeg og Lita har råttet oss sammen; Hun skal sende meg en slant, og jeg bruker slanten på Dollarstore på litt småleker. Jeg skal la strikkepinnene få fart på seg over nyttår. Jeg vil prøve å strikke så mange par sokker, luer og sånt som jeg klarer med en del av det garnet jeg har hjemme, og på sommeren akter jeg oppsøke kirkens bymisjon med poser (eller sekker?) med gaver de kan dele ut til familier som kunne behøve litt ekstra julekos til sin familie.

Men det blir til neste år. I år tenner jeg et lys for de som ikke er like heldige som jeg. Jeg tenner lys og takker alle gode makter for min egen lykke.

Jeg ønsker dere alle en god og trivelig høytid med de dere har kjær. Ta vare på tiden, livet er kort og uforutsigbart, og dere fortjener å gi hverandre oppmerksomhet og kjærlighet!