11 desember – Juleforberedelser

Planlegging for meg er å forsøke det jeg kan for å unngå unødvendig stress. Planlegger jeg rett det meste jeg skal gjøre sparer jeg tid, krefter, minsker risiko for å glemme viktige saker og ikke minst sparer jeg kroppen min for stress-dansen der man løper rundt og gjør liten nytte med alle kreftene man bruker på det.

For meg er det mest bekvemt når jeg skal gjøre noe uansett om det er å reise på ferie, handle eller det gjelder juleforberedelser. Derav min juleplanlegger også. Og ved å planlegge mathandeln (om man kjenner butikken godt og vet hvilken rekkefølge maten kommer i) kan man skrive de matvarer man skal ha i den rekkefølgen de kommer. Sparer tid med å løpe butikken rundt på kryss og tvers, og ikke minst er det mer økonomisk når man ikke bare spontanhandler.

I de riktig gamle dagene, før motor og dieselkraft, ble grunnlaget for julens forberedelser påbegynt tidlig på året, på våren.

Det er nemlig da vårånna begynner.  Man pløyer og sår, gjødsler og ordner alt klart for høstens skørd.

Under sommeren ble det sanket blandt alle naturens gaver og resurser. De ble sanket ris og løv, urter, røtter, bær og frukter utover sensommer og høst, det ble konservert i form av tørking, røking, salting, sylting eller til og med kombinasjoner. Man jaktet på vilt, satte snarer og garn. Allerede tidlig ble det vanlig å sette ut rugekasse  til ærfuglen slik at man så fort ungene forlot redet kunne sanke dun, en høyt verdsatt byttevare for alle, som kunne bytte til seg mye penger eller mat for dunene. Sauer ble ofte klippet på våren før de ble sluppet til fjells, og de gamle sauerasene som feller vinterpels og ikke ble klippet røytet jo av seg sin pels og ble børstet og kardet for å få av dem pelsen før de skulle ut.

Arbeidet med å vaske, karde og spinne tok da til, man vevet, strikket og flettet. Ull ble farget med naturlige fargeemner, eller bleket helt hvit i amoniakk.

Forberedelsene til julen var i gamle tider ikke julegaver. Det var mat og drikke som sto høyt i kurs!
Gaver var ikke vanlige, men om man valgte å gi en gave var det gjerne noe som personen hadde bruk for. Særlig god mat, en kurv med julemat og kaker, klesplagg, eller bruks- og pyntegjenstander man hadde laget kanskje da særlig kunstferdig var blandt de sakene man kunne gi bort. Rike storbønder pleide ofte å gi bort kurver eller små poser med mat og kaker til sine husmenn, og ofte også avlagte klær til barna kunne være med i disse kurvene.

For oss i dagens samfunn er en stor del av forberedelsene vi gjør selve julegavene. Slakting og baking er noe man ikke lenger er avhengig av å gjøre, ei heller å skape sine egne klær. Vil vi ikke kan vi gå til en butikk og få tak i alt vi trenger. Vi kan handle klær, ferdige kaker, all mat vi behøver. Så vi legger fokus ofte på pynt og gaver.

Og nå er tiden å ta en fundering om du tenker å lage gaver for hånd. Det er greit å ha tiden for seg til å skaffe det man behøver samt gjøre selve jobben. Særlig under sommeren er det jo slik at man ønsker å være ute i solen i stedet for å sitte bøyd over noe, men for de som liker å holde på med håndarbeide er det vel like koselig å sitte i skyggen av et tre eller på verandaen og pusle med strikking, hekling eller broderier.