Antonsmesse

Siden Lita var nyskjerrig, og ikke riktig ble noe klokere på plystringen i dag, så gravde jeg fram litt informasjon.

St Antonius var en munk, og han regnes som den aller første munken dessuten. Han var rikfødt, men ga bort absolutt alt for å helbrede syke og skadede, og er dermed helgen for de syke og skadede. Han nektet å bo i et hus og bosatte seg i en tom og gammel grav i stedet, fordi det ikke kostet penger. Alle midler han fikk gikk til særlig de gamle og utstøtte.

Han ble en svært populær helgen veldig fort, og så sterkt trodde man på hans krefter som helgen at selv et bilde av han skulle ha helbredende kraft. Fordi han er vernehelgen også for dyrene og da spesielt grisen er han ofte merket på primstav med nettopp en gris! Grunnen til dette var at djevelen forsøkte å friste St Antonius til å forvandle seg til en gris, men lykke selvklart ikke (St burde være et hint der uansett 😉 ) Det er også derfor vi ber for dyrene på den 17 januar. Særlig grisene bør få noe godt å spise i dag, men i gamle dager fikk de også litt korn blandet med urin for å hjelpe mot innvendige parasitter. Så det er tydeligvis bra dag for avmasking for griser.

Desverre ble det også sagt at Antonsmesse er en uheldig dag, og om man hørte gamle hunder hyle akkurat denne dagen var det varsel om sorg og ulykke. De yngre hundene var ikke like “vise”, og ble ikke regnet med. Derfor ble man også svært opprørt om det blåste friskt og man hørte vinden hyle. Av nettopp samme grunn skulle man heller ikke plystre denne dagen. Plystring kalte på djevelen og minnet om vind som ulte rundt, og man ville ikke oppmuntre sorger og ulykker mer enn man ville. Man skulle også se nøye på katten når den går ut. Om den ristet venstre labb først når den gikk ut betydde det at det var dårlig vær på gang, ristet den på høyre labb først ville det bli fint vær.

Det sies også at antonsmesse var omslagsværsdagen, i dag skulle være siste dag med kaldt og klart vær i morgen skal været slå om og de eldre mente det var nå man kunne få snøvær og vind en ukes tid. Nå har det snødd en uke alt, og ser ikke ut til å ville gi seg med det første, så jeg vet ikke helt hvor mye lit jeg setter til det her og nå 😉 Vi har i det minste hatt det kaldt da!

På grunn av uhellsdagen som det ble sagt denne dagen var, gikk de fleste og spyttet på bakken bak seg når de var ute og gikk. Dette vernet mot den onde, og mot ulykker. Kona skulle ikke ønske mannen sin lykke til når han gikk ut for arbeid på gården eller hos en arbeidsgiver, for det skulle få motsatt effekt. Derimot skulle man spytte etter han (selvklart uten å treffe!) for å beskytte han. Om man kom til å treffe ham skulle den onde komme på natten og spytte på deg i stedet. Så sikt nøye, jenter!

Fikk man tannpine denne dagen måtte tanna trekkes fort, og så kastes på ilden mens man messet “mus, mus, vil du gi meg en bentann, så skal jeg gi deg en gulltann”. Gjorde man ikke det ble det sagt at man fikk tannpine resten av året som straff. Det sies ikke hva som skjedde om man faktisk fikk en bentann da, jeg ser for meg det skulle bli vanskelig å fremskaffe en gulltann for de fleste vanlige mennesker..

Nåvel, dette er litt av det jeg klarte å finne, så kanskje Lita har fått stillet nyskjerrigheten sin? 😉 Husk å spytte på bakken når dere går ut!