"Knytis" i jula.

Svenskene har et morsomt ord. “Knytis”. Forkortelse og slang for “Knytkalas” som vi skulle kalt spleiselag.

Hver jul vil man gjerne samles, er man bare noen få er det sjeldent noe større problem å få til middag, men hva om det blir femten eller tyve personer rundt bordet? Eller fler? Det finnes de som har riktig stor familie, flere søsken som hver har flere barn, mor og farforeldre, partner og egne barn. Hvordan kan man få til julemiddagen uten å stå hele julaften foran ovnen?

Svenskene har det enkelt, en større del av maten serveres kald, og kan forberedes dagene før jul og forvares kaldt bare. Men vi nordmenn spiser jo en riktig middag.

Og vet du hva? Jeg tror ikke noen blir fornærma over at man ikke orker å lage en julemiddag for tyve personer alene. Om de blir det, så er det faktisk temmelig egoistisk synes jeg. Det er faktisk ingen skam i å si at man behøver hjelp med å lage maten, og ikke minst, kjøpe den inn.  Det er ikke alle som tjener ville summer penger hver måned, og det er dyrt med julemat for tyve personer! Fordel maten på gjestene. Tante kan ta med seg julepølse. Søstra di kan ta med medisterkakene. Du står for ribba og poteten. Noen andre tar med surkål og rødkål, og andre igjen ordne annet tilbehør dere vil ha. Det er faktisk ikke noe galt i det!

Og det er heller ikke noe galt i å be noen om å hjelpe deg på kjøkkenet. At ribba og poteten ordner seg selv er vel så sin sak, men det skal jo skrelles poteter, det skal varmes opp og så videre. Og så skal man dekke bordet. Og rydde bort etterpå, samt oppvaska om man ikke er bortskjemt med oppvaskmaskin. Det er likevel slik at talerknene ikke hopper inn i oppvaskmaskina av seg selv. Be om hjelp!