15 desember – En julefortelling bok femten

By Rita – Posted on

Det er femtende desember, og det er ikke engang fjorten dager til jul lenger, snarere snaue halvannen! Og i dag åpner vi den største boka i kalenderen.

Ånden førte Scrooge hjem til der den trofaste assistenden hans, Bob Cratchit, bodde. Der holdt familien på å stelle i stand til julemiddagen. Fri Cratchit dekket bordet, og datteren Belinda hjalp til. Sønnen Peter stakk en gaffel ned i potetene, mens to mindre barn danset rundt bordet. Og så kom Bob Cratchit inn døren. Han hadde den yngste sønnen, vesle TIm, på ryggen. Tim bar på en krykke og hadde jernskinner på bena. “Og hvordan oppførte vesle Tim seg i kirken?” spurte fru Cratchit. “Han var god som gull,” sa Bob Cratchit og bar vesle Tim bort til bordet. “På hjemveien sa han til meg at han håpet at folk fikk øye på ham i kirken, ettersom han var krøpling, for det kunne være hyggelig for dem på juledags morgen å huske hvem det var som fikk lamme tiggere til å gå og blinde til å se.” Aldri før hadde de sett en slik gås! Når de drøyde den ut med eplesaus og potetmos, ble det nok til alle. Og etterpå fikk de en herlig pudding, pyntet med en kvist kristtorn på toppen. Etter festmåltidet samlet familien seg rundt peisen.
Bob Cratchit helte opp julepunsjen og sa “God jul til oss alle sammen, kjære familie, og Gud velsigne oss!”
“Gud velsigne oss, hver og én!” utbrøt vesle Tim, som satt ved siden av faren. Bob holdt den lille hånden til vesle Tim i sin egen, som om han var redd for at det kjære barnet ville bli tatt fra ham.
“Ånd,” sa Scrooge, “fortell meg at vesle Tim kommer til å leve.”
“Jeg ser en tom stol i peiskroken og en krykke uten eier, omhyggelig tatt vare på.” svarte gjenferdet. “Hvis ikke fremtiden forandrer disse skyggene, vil barnet dø.”
“Å nei, nei!” ropte Scrooge.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.