Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Lusemåneden?!
Hva sa du, sier du? Lusemåneden?
Ja, faktisk! Noen steder i Norge ble adventstiden kalt lusemåneden. Grunnen var at noen steder ble skikken i middelalderen at man skulle gå i de mest fillete klærne man hadde og spise den dårligste maten som fantes, slik at overgangen til juledagene med overflod skulle bli ekstra stor. Rundt år 400 ble det etablert i den katolske kirken at man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag hele adventstiden frem til jul. På den tiden begynte adventstiden allerede i midten av november og varte 40 dager frem til julaften.
Disse 40 dagene var ikke en adventstid slik vi har det i dag, på denne tiden var adventstiden en tid for bot og anger i påvente av jesus fødsel (som bekvemt nok ble flyttet fra den opprinnelige tiden til “midtvintersblot/fest” på kirkemøtet i Nikea for å lure folk til å feire kristi fødsel stort), og forberedelser til julen i form av matlaging, baking, slakting og skuring. Alt dette måtte være ferdig før julen ble ringt inn så ikke Lussi kom og herjet med Asgardsreia!
Selve vaskingen ble gjort på Svartesøndag, den siste søndagen før jula ringtes inn, og da skulle man skure vekk skitt og sot fra tak og vegger, brenne gammel sengehalm/sengehøy og legge inn nytt, samt strø ny halm på gulvet. Juleøl og mjød skulle være ferdig brygget så tett oppunder jul som råd var, og alt av bakst måtte være ferdig når svartesøndagen kom. Og selveste julaften ble det duket opp stort: Alt det beste skulle frem på bordet, og det ble stående over natta til dagen etter, noen steder flere dager eller til det var tomt. En av grunnene til dette var at de døde kom frem under julenatta og skulle få spise godt de også, en annen grunn var at man skulle ikke gjøre noe arbeide i juledagene som kom og dermed passet man på at maten bare ble stående på bordet og man spiste når man ville til bordet var tomt.
De juletradisjoner vi har i dag er vel noe uklart om man kan kalle moderne eller gamle. En hel del av de stammer fra den tid man enda skrev 1800-noe, og en hel del av de har kommet til oss fra Tyskland. Og for meg kan man vel si at om tradisjonen er over 100 år gammel er den ikke lenger moderne. Stjerne i vinduet, adventskrans, lys på treet og så videre, de fleste av disse har kommet fra utlandet. Vi har også noen norske juletradisjoner som er helnorske fra vikingtid, for eksempel å gå Julebukk. Det er med sorg i hjertet jeg ser at foreldre lærer barna amerkanske skikker om Haloween heller enn å holde fast på norske juletradisjoner. Jeg kan for mitt bare liv ikke forstå hvorfor man ikke kan gjøre begge deler om man har blitt forelsket i Haloween? Hvorfor ikke benytte anledningen til å kle seg ut og gå i nabolaget for gratis godterier også i romjula?
Andre tradisjoner som nok kan spores tilbake til vikingene var å kle høysetet. I vikingtiden kleddes høysetet på gården med fine draperier, slik at gudene skulle kunne sitte der, og på juleblotet, midtvintersblotet satt husbonden sjøl ved siden av husfrua på benken og ikke i høysetet. I dag er det ikke en stol vi kler, men vi henger opp julegardiner, og med litt fantasi kan vi nok spore dette tilbake til å kle høysetet. Julevasken er også direkte sporet tilbake til midtvintersblotet, og senere Svartesøndag på middelalderen.
Har du noen tradisjoner å dele? 🙂
