Hvordan få opplevelsen av en jul med utallige gaver

Jeg kom til å tenke på en sak her da jeg snakket med min stefar om min minste søster og hennes opplevelse av julen.

Min minste lillesøster er et julebarn. Ikke født på julaften, men hun ble født dagen etter. Jeg var 12 da hun ble født, og vi ble nøye instruert at det var viktig at hun får julegave og bursdagsgave hver for seg, så hun ikke mister bursdagen sin bare fordi den er “midt i jula”, og vi har fulgt opp dette. Hun får hvert år gaver  både på julaften og på fødselsdagen sin, men mens hun var barn hadde vi moro med å legge bursdagsgavene hennes under treet så de var der når hun våknet.

Det året hun var tre var nok første året vi gjorde det, tror jeg i det minste, og hun ble like overrasket på juledagen som hun var på julaften når det lå gaver under treet, og alle var bare til henne. Julaften var jo tross alt en blanding av gaver til alle sammen, og denne dagen var det bare hennes gaver. Men gjett hvordan stemninga var på andre juledag når det ikke lå gaver under treet? Hun var ganske hissig en stund da 😉 Men det gikk fort over igjen.

Og dermed begynte jeg å tenke på min mor og hennes uendelige anstrengelser for å gi oss barna en skikkelig magisk jul. Mamma vokste opp med at hennes mor (og litt far) stelte til jul etter hun hadde sovnet. Hun pleide å våkne julaften med at juletreet var pyntet og all annen julepynt hadde blitt hentet frem. Når vi var små fikk vi hjelpe til med å vaske og gjøre reint til jul, samt ta frem pynten. Jeg tror ikke vi var så ivrige på husarbeid og slikt, men akkurat lille julaften var vi ivrige små hjelpenisser som lykkelig løp opp og ned trapper med duker, nisser, engler, assortert julepynt og så videre og så videre. Aldri var vi vel så ivrige på rent hus og å hjelpe mamma uten å mukke som akkurat denne dagen.

En annen ting min mor har lagt seg til som en vane er at hun formidler julegaver fra nissen og nissemor. Det er faktisk sjeldent kun en presang min mor har hatt en finger med i spillet på under juletreet, helt enkelt fordi min kjære mamma gjerne pakker inn mange små ting som separate gaver heller enn å fylle en skoeske med mange små ting. Dermed får vi selv som (godt) voksne en opplevelse av å pakke opp mange gaver selv om vi ikke får fra så mange mennesker.

Dette er en sak jeg har adoptert, og et år kjøpte jeg et sett med ergonomiske heklenåler som hun ønsket seg, 5 ulike størrelser. Jeg pakket inn hver eneste nål for seg, og skrev “til Mamma fra katt1”, fra “katt2”, “katt3”, “hunden” og “hesten” på hver enkelt. Pakkene var jo naturlig nok ganske små, så jeg måtte henge de opp på treet så de ikke skulle bli borte! I tillegg laget jeg overdådig gavebånd-krus, så man virkelig skulle få med seg at joda det var faktisk en pakke.

Dette med å pakke inn flere ulike saker som presanger i stedet for å samle alt i en stor haug er faktisk en svært god ide for å gi noen følelsen av å få mange gaver. En nett-venn av meg og jeg har byttet julegaver noen år, og siden hun får utrolig få gaver har jeg alltid forsøkt å skaffe flere små saker i stedet for en stor, og jeg har pakket inn hver sak for seg så hun får opplevelsen av å få enda flere julegaver. Dette er noe hun har satt stor pris på, vet jeg!

Dette med å huske julene som var er noe som følger meg tett ettersom årene går. Hvert år verdsetter jeg disse minnene, og føler gjerne for å dele dem med noen slik at dette ikke går tapt i hukommelsens tåke.
Bli gjerne med og del en trivelig presang-fortelling i kommentarene!