Alf Prøysen i våre hjerter

Vi har alle hørt og sett navnet hans i julesammenheng. Hver eneste jul går Snekker Andersen og Julenissen på TV, vi hører Musevisa, Julepresangen, Julekveldsvise og Romjulsdrøm på radio og tv, vi hørte om Skomakerdokka på Teodors julekalender, Teskjekjerringa ble julekalender i Sverige. Det er ingen tvil om at Alf Prøysen kunne jul, og det ordentlig. Han er kjent og kjær selv den dag i dag, og for meg er det virkelig ikke jul uten minst to prøysen-sanger i løpet av desember.

Hvor mye kan du egentlig om Prøysen da? Foruten at han spilte gitar og sang?

Alf Prøysen var ikke den gigantiske musiker mange kan tro. Han kunne tre grep på gitaren, og alle sangene ble lagt opp melodimessig rundt disse tre grepene. Dette er et perfekt eksempel på at du slett ikke behøver kunne og mestre alt innenfor noe for å bli kjent og kjær, alle elsket sangene hans tross kun 3 grep.

Da han ble født i 1914 ble han født som Alf Olafsen på en husmannsplass som het Prøysenstua. Etterhvert tok han etternavnet Prøysen for å vise hvor han kom fra, og etter en stund begynte også hans foreldre Olaf og Julie å bruke det samme etternavnet.

Prøysen hadde en søster, en halvsøster og en fosterbror da han vokste opp. Han gikk på skole i 7 år, og utmerket seg i å kunne lese og skrive når han begynte på skolen alt. Etter å ha fullført påbygning på “Framhaldsskulen”, og amtskole forsøkte han å få støtte fra kommune til Statens håndtverks og kunstindustriskole men fikk avslag og måtte dermed begynne å arbeide. Tross dette hadde han allerede to år lengre skolegang enn gjennomsnittsnordmann på denne tiden med framhaldsskulen og amtskolen.

Han begynte sin karriære med små dikt på trykk, det første diktet hans sto på trykk i Kooperatøren i 1938, dette diktet fikk han 20 kroner i lønn på. Med en månedslønn på 90 kroner fra sitt vanlige arbeide var altså 20 kroner en ganske stor sum for et enkelt dikt. Han begynte også å skrive revyviser og tjente noen ekstra kroner på å selge disse, blandt annet til Dovrehallen. Han rakk akkurat å få tilbud om jobb som fast husdikter da Dovrehallen brant ned og det ikke var noen revyer der på mange år.

Gjennombruddet hans kan man vel si var når han fikk spørsmål om å skrive en revy-vise til studentrevuen Ad Undas. Han ble bedt om å fremføre den selv, og den ble så populær at den ble spilt mange ganger på radio. Ikke lenge etter dette kom spørsmål fra Lauritz Johnson om han kunne skrive en julesang til barnetimen, og da ble Musevisa født. 1948 sluttet med å bli et godt år for Prøysen som begynte å turnere, ga ut bøker med viser og sanger, og opptrådde med sin musikk.
Han samarbeidet også med Anne Cath Vestly med tvprogrammet Kanutten og Romeo Clive i 1963.

I 1955 kjøpte Alf Prøysen prøysenstua av gårdseieren slik at hans foreldre ikke lenger skulle bo som som husmenn, og hjemmet ble deres eget hjem. Frem til 1985 var Prøysenstua i privat eie av Prøysens foreldre, deretter datteren og til sist Prøysens søstersønn Rolf Ove Hagen. Rolf Ove solgte dette til Ringsakers kommune som satte det i stand til stil og standard fra Prøysens oppvekst på 1920tallet.

Prøysen rakk dessverre ikke å bli så gammel. Han gikk bort i kreft kun 56 år gammel, men hadde arbeidet med tekster og musikk helt til det siste. I 1970 mottok han Norsk Kulturråds Ærespris, en pris han rakk å få vite om før han gikk bort. Det er ingen andre som har fått denne prisen, og den ble utdelt etter han hadde gått bort. Han ble i 2011 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Han rakk aldri selv å gi ut egen LP-plate, kun EP-plater (kortere plater med 4-6 sanger på maksimalt) og singler, men hans musikk har fortsatt å bli utgitt etter hans død.

På bokfronten er han like kjent i Norge, og flere av hans folkekjære fortellinger er i dag underholdning på TV eller via teater. Teskjekjerringa ble teaterstykke, og mange av fortellingene har også blitt tegnede filmer. Noen er kun stillbilder med opplesning, som Snekker Andersen og Julenissen. En av de mer kjente bokutgavene med samlede fortellinger fra Prøysen er Prøysens Jul som ble utgitt i 1982 under orginaltittel “Jul med Prøysen”, og gjenutgitt i 2013 som Prøysens jul. En full opptegning av hans utgivelser finner dere her i Wikipedia-artikkelen.