Uke 47 – Advent

Og dermed setter jeg kroken på døra for uketema, nå blir det en ukes tid uten noe tema foruten “hverdagsblogging”, og så kjører vi 1 desember i gang med adventskalender!
Min adventskalender blir jo “høytlesning” av min bokkalender, mens Lita kommer til å kjøre et tema per dag slik vi har gjort før. Utover det blir det nok hyppig blogging om rutiner og forberedelser til jul.

Advent er jo et latinsk ord som kommer fra Adventus, Ankomst, og er hentet ut fra “Adventus Redemptoris” som i prinsippet betyr Herrens ankomst. I de ortodokske kirkene begynner adventstiden allerede 15 november og varer dermed 40 dager frem til juledagene, mens andre kirker starter adventsperioden helgen nær 30 november, festen for St Andreas. Andreas på sin side var yngre bror av apostelen Peter. Hans dag er kjent som Andersmesse, og han selv er mer kjent i norden som Anders Fisker. Siden Skotland har Andreas som sin skyttshelgen er dermed 30 november også Skotlands nasjonaldag.

Den første indikasjon vi får på at de kristne finner julen en spesiell tid på året er fra et konsil i Saragossa fra år 380 e.kr der det forbys å være fraværende fra kirken mellom 17 desember og 6 januar, og den første sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i år 524 der det markeres som starten på kirkeåret.

At adventsfargen nå forbindes med Lilla har også med kirken å gjøre, der lilla er botsfargen. I den ortodokske kirken er adventstiden en tid for faste og botsgjørelse, og i noe mindre grad for den katolske kirken også en tid for botsgjørelse og forberedelse til herrens ankomst. Det er en tro at fasten og å nekte kroppen verdslige gleder bringer en nærmere gud. Under denne tiden skal de avstå fra kjøtt og animalske produkter av noen former, ingenting av fisk, egg eller melkeprodukter. I tillegg skal man avstå fra olje og vin. Dog er det tillatt med vin og olje på tirsdager, torsdager og søndager, samt også fisk på søndager.

I tillegg får de nyte fisk, vin og olje også på visse høydepunkter i fastetiden der det skal feires; Apostelebe Matteus (16 november) og Andreas (30 november) dag, St Barbara (4 desember), St Niklas av Myra (6 desember), St Spiridon og Hellige Hermann (12 desember), St Ignatis av Antioka (20 desember) og så videre og så videre. Om man da feirer alle apostler og helgner tror jeg man er fri til å spise fisk og drikke vin omtrent hver dag uten å bryte reglene for faste.. Katolske kirken bruker ofte også rosa som farge for tredje søndag i advent, denne dagen kalles Domenica Gaudéte, “Gled-dere-Søndagen”.

Tradisjonen med lys for hver søndag er gammel, men opphavet er noe ukjent. Antagelig stammer det fra høymessene hver søndag i adventstiden, og siden vi da ikke er otrodokske har vi “bare” 4 søndager og tenner kun 4 lys. Noen myter snakker om nedtelling skapt av en mor med en utålmodig sønn, men sannsynligheten er nok mer at det kommer fra kirkelige tradisjoner.

I den norrøne tiden var hele våren, sommeren og høsten en stor forberedelse til vinteren, men også til midtvintersblotet. Midtvintersblotet var et av de største blotene, antagelig for å live opp vinteren litt. Det var ingen spesiell vente-periode, men selvklart hadde man en tid før blotet med forberedelser. I oktober brygget man mjøden, og den skulle gjære til blotet, samt man skulle speke og tørke, røke og sylte alt mulig rart. Tiden mellom høsten og midtvintersblotet ble benyttet til dette, samt karding, spinning, veving, sying, lapping, farging av tøy, og baksten. Bakst på finmalt mel, spesielt finmalt rug og hvete, var forbeholdt de fine anledninger. Mel var ellers grovmalt, og gjerne ofte oppblandet med litt bark for å drøye det ut for den fattige. Det var vanlig å gi julekurv til de som hadde mindre enn en selv, en skikk som fulgte med inn i kristen tid da den falt rett under kirkens “vær snill mot din neste”. Julekurven inneholdt oftest mat, og om man var særdeles rik så man kunne avstå lefse og hvitt brød pleide man legge litt av dette i kurven, oftest sammen med en liten flaske øl eller mjød om man hadde råd til dette. De fleste knuslet nok i julekurven og tok ikke av det fineste, men de fattige hadde nok ikke luksusen å rynke på nesa over et brød som var brent i kanten eller lefser som var misformede. I mer “moderne” tid, middelalder, ble det vanlig at husmenn kunne få en bit med stoff eller avlagte klær i kurvene sine om det var husbondsfolk som var særlig omtenksomme.

Men, nå får det være nok snakk om advent, nå skal jeg gå tilbake til forberedelser og planeringer!