Category: Juleprat

Julaften er her. På grunn av strømprisene har vi gjort litt annerledes vri med å lage mesteparten av maten i forveien for kun å varme det opp i dag. Jeg har ikke laget noe julegodter selv. Vi har ikke bakt mye kaker, men valgte våre utvalgte favoritter, og jeg har kun kjøpt to juleblader i stedet for 5-6 stykker. Vi valgte å ikke dra til Finland, både på grunn av kostnadene men også fordi jeg ikke hadde mer enn en fridag i romjula, og lile julaften var en arbeidsdag.

Alt dette for å holde utgifter nede. Jeg og J har en svært bra økonomi siden vi ikke har noe lån noen steder, men vi kan behøve å spare det vi kan. Og jeg kan ikke la være å tenke på at der ute sitter nå mange familier med så trang økonomi at de kanskje måtte velge mellom ribbe eller pinnekjøtt i jula, ikke begge deler.. eller de ikke engang hadde råd til skikkelig ribbe eller pinnekjøtt og må klare seg med for eksempel medisterkaker og kokte poteter. Det finnes de som har valgt bort å spise lunch for å spare penger så de kan kjøpe noen gaver til barna. Det finnes de som skrur av varmen i alle rom og sitter med dyne og mange klær fordi de ikke har råd til strømmen. Og de som ikke har hatt råd til hverken mat eller julegaver uansett hva de gjør, og som har fått hente mat hos frelsesarmeen og kirkens bymisjon for å få noe å spise i jula. Og det finnes de som nå bor i et land i krig og må feire jula uten mat, uten strøm, uten sikkerhet, trygghet, frihet og ro.

Det er når jeg tenker på alle disse som sliter at jeg føler meg virkelig rik. Vi har råd til ribbe og pinnekjøtt. Og selv om jeg lager de fleste gaver selv har jeg råd til å kjøpe noe smått om jeg vil. Jeg har råd til å holde huset varmt, og jeg er heller ikke alene i jula. Og ingen bomber faller på huset vårt.

Jeg har sett flere annonser på Finn der noen tilbyr plass ved julebordet til noen som feirer alene og ikke vil være alene. Eller for noen som ikke har råd til å skaffe julemat for å feire. Det finnes de som har annonsert på Finn eller lokale grupper på facebook at de har både kalendere og gaver å donere til noen som har dårlig råd. Det finnes flere som elsker å være alene på julaften, men det finnes en del som er lei seg fordi familie eller venner er for langt unna til å feire med. Eller fordi den familie de hadde er borte for lengst. Jeg blir så glad når jeg ser det finnes varme mennesker der ute som åpner hjemmet for de som har det vanskelig i dag, og av og til ønsker jeg desperat å kunne gjøre det samme. Jeg vil så gjerne gi, til de rundt meg og til andre som behøver, men jeg har faktisk ikke plass her hjemme til å innvitere noen. Ikke har vi overnattingsplasser og ikke plass til store mengder mat. Det blir nok annerledes når vi har eget hus en gang i fremtiden, da kanskje det finnes fysisk plass til å være gjestmild og åpen.

Etter å ha lest Snøsøsteren for dere der ute, sitter jeg også med mange omstridende følelser rundt temaet tap. Boken er sterk og gripende, fortalt fra et barns perspektiv og den treffer så godt. Hver gang jeg leser den føler jeg på savnet etter de som har forlatt oss, og da kanskje mest min mormor. Det har sikkert en sammenheng med at også hun gikk bort ganske tett på jula, og dermed fikk hennes bortgang en ganske nær knytning til jula. I år har jeg og mamma satt opp lykter og ledlys på alle gravene, men jeg var likevel opp med en god gammeldags stearin-lykt på mormor og morfars grav likevel, og jeg føler jeg savner henne den dag i dag. Jeg savner desembertiden mens jeg var barn, der jeg kunne våkne og høre mormor tralle et sted i huset mens hun vasket og stelte til jul mens mamma tok seg av minstesøster. Jeg savner luktene, lydene og alle sanseinntrykk fra jula i huset med mormor og morfar fortsatt i live, mens jeg fortsatt var et relativt uskyldig barn og deretter tenåring. Jeg savner å være fri for ansvar og kunne lene meg på noen andre, og særlig når jula kommer kan jeg få en trang etter å være liten og bare krype sammen i sofaen foran tv og godteskål og ikke ane noe om alle voksne problemer og ansvar.

Men nå er virkeligheten der at jeg er ikke lenger ansvarsløst barn. Dermed utnytter jeg mulighetene til å skjemme bort J med julestrømpe. Dette er for han en ny opplevelse, og jeg synes det er nesten mer morro å gi han en strømpe enn å få en selv i disse dager. Ingen lager strømpe til meg, men jeg har en som lager kalender til meg hvert år. Jeg og Lita bytter fremdeles adventskalender med hverandre, og jeg elsker den tradisjonen! Det er så koselig å få disse 24 små pakkene, og ikke helt vite hva som finnes i de. Jeg synes også det er trivelig å pønske ut 24 små overraskelser til henne. For meg er dette et høydepunkt hvert år, å kunne åpne adventskalenderen fra henne. For noen få minutter hver dag i desember kan jeg få føle meg som en unge igjen.

Med alle minner, med varme tanker om tiden som kommer og en ekstra tanke til alle de som sliter der ute vil jeg nå ønske dere alle en riktig god og fredfull jul. Måtte jula bli en hyggelig høytid for alle og enhver.

Jeg fikk en forkortet liten samtale med Lita i dag, det var en ribbekrise som kom i veien. Så vi får prøve igjen i romjula ble vi enige om.

Jeg har i dag holdt på hele dagen. Sjefen kom på jobben i to-tiden og sa bokstavlig talt “god jul gå hjem” slik at jeg kom hjem et par timer før normalt forventet tid. Dermed fikk jeg utrettet ganske mye før kvelden. Jeg har dampet pinnekjøtt til kveldens middag, laget potetgratengen samt fruktsuppe til i morgen. Jeg har vasket og ryddet og ordnet og styrt. Alt i alt kan jula bare komme! Jeg har også hentet frem en håndfull nisser til å pynte litt mer her, samt strøket og lagt ut juleduker.

Jeg var på gravene i dag og byttet batterier i alle lyktene så jeg er sikker på de lyser over juledagene. Jeg har også sett grevinnen og hovmesteren og føler på et vis at noe liksom mangler for å få julestemning. Dermed tror jeg det er på tide med en kopp gløgg og noen julefilmer! forøvrig har jeg fått bekreftelse fra tre av fire svenske mottagere at pakken kom frem i dag, så nå kan det bare bli jul.