Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Filosofi og refleksjoner
5 Desember – De forskjellige type nisser gjennom tidene.
De fleste tenker vel kanskje aller mest på Julenissen. Det er den figuren de aller fleste av oss forbinder med jula. Julenissen som han er i dag stammer fra før-kristen fedredyrkelse som ble forbudt etter kristningen på 1000 tallet. Tradisjonens folkelige markering fortsatte allikevel i det private, og på 1200 tallet ble tradisjonen adoptert til Kirken og knyttet til legenden om St. Nikolas.
Her i Norge har julenissen blitt en liten blanding av denne helgenen og være fjøsnisser, med helgendrakt men med rød nisselue. Julenissen ble fortsatt ikke spesielt populær i Norge før mot slutten av 1800 tallet, og i enda nyere tid har han også blitt mere kommersiell og mere lik den amerikanske nissen.
Fjøsnissen er fra Skandinavisk folketro, og er de som passet på gården din sammen med deg. Det var derfor alltid viktig å holde seg på den rette siden av denne nissen. Ellers kunne de finne på mye tull for deg. Den beste måten var å sette ut mat og drikke på julekvelden, da hadde man som regel en glad nisse. Men det skulle heller ikke mye til å endre på det. Idet blir nok ikke plass til å skrive om alle nissene, men jeg kan jo nevne noen flere som vi har:
Kirkenisse, Skipsnisse, husnisse, gårdsnisse og selvsagt Hagenissen. (jeg er sikker på at de er glade i Rita så fine blomster som hun har! )
Men jeg skal jo ta med litt om den siste, og kanskje mest kjente for de aller fleste. Santa Claus!
Santa Claus er kjent under flere navn, som Saint Nicholas, Father Christmas, Kris Kringle, ja og kanskje mest hørt Santa. Her har med årene en stor mann, med hvitt skjegg rød og hvit drakt og ja, litt stor mage som alltid smiler dukket fram. En som vet om du er snill eller slem, og velger om du skal få julegavene du ønsker deg. Julenissen bor på Nordpolen, og reiser hele jorden rundt med Sleden som blir trukket av reinsdyr.
Julenissen har nok også blitt en smule mere kommersiell med tiden. Spesielt for min del så er det rundt nå cola flaskene får nissen på seg, og reklamene kommer på tv. Men sånn er det vel med det meste i vår tid. Men heldigvis holder vi litt på tradisjonene og. Jeg vet at det er ganske mange gårder som fortsatt setter ut mat til nissen på julaften. Det er jo tross alt bedre enn å ha et dårlig år!
3 Desember – Eco Jul
Ja, det er jo den tiden vi lever i, det meste skal være skånsomt for miljøet. Jeg tror vel fortsatt noe av det beste vi kan gjøre er at man tenker litt over kjøpene man gjør. For eksempel med alle lysene i pynten vi kjøper, pass på at det er led. De bruker mindre strøm og varer lenger.
En annen ting er faktisk juletre. Selvsagt vil man kunne argumentere for at et plast tre ikke er helt miljø vennlig og lage, men på den andre siden, over tid vil du kunne ha det treet lenge og dermed spare naturen. Men, jeg skal fredelig innrømme at jeg ikke synes det er det samme som et skikkelig tre med barnåler og duft, men det funker for min del.
Ellers kan man vel prøve sitt beste og tenke i jula. Kanskje selger noen nærbutikker julemat fra de lokale gårdene. Det er jo omtrent så kortreist som man får det. Kanskje det koster litt mer, men om man har råd, så anbefaler jeg det, ofte er de også langt bedre i smak en det masse produserte som du kjøper til 29.90 på rema. Så selv i Jula, så er det lov til å tenkte, tross alt.
Uke 44 – En Særlig flott Julegave
Ja, det sniker seg nærmere jula, og her sitter man og tenker at: Oi, er det November allerede! Ikke det at jeg synes det er noe galt i det, men for mange så tilsier jo det at det nesten er litt julestress som kommer snikende. For min del derimot, nei, ikke noe julestress her, her bare gleder man seg, og er nå nesten ferdig med julegavene. Har noen få igjen, men det ordner seg nok!
Skal innrømme at jeg sliter litt med å huske en særdeles flott julegave, synes alle julegaver er fantastiske uansett, ettersom det alltid er lagt tid og omtanke bak. Men om man nå tenker ordentlig etter så er det en jul jeg husker, mest fordi jeg fikk de skoene jeg alltid hadde ønsket meg og en sony discmann. Jeg tror mamma og pappa traff skikkelig jackpot med den, og jeg husker at jeg ble så lei meg når han som jobbet med og repapere sko etter mange år fortalte meg at det ikke gikk og reparer dem igjen.
Har til dags dato ikke funnet sko jeg liker like godt som de, men sånn er vel verden! Nå er det bare å håpe på at det snart blir litt kaldt, og at vi kan få litt snø! Merker at det er mørkt ute nå ja!
Uke 31 – Grønne juletips
Grønne juletips finnes det jo svært mange av. Og vi tenker ikke på fargen grønn, her tenker vi miljø.
Først og fremst er led-lyspærer på fremmarsj og fås kjøpt litt her og der, for eksempel på clas olsson. Det finnes lyspærer til syvarmet adventstake, juletrebelysning og vanlige lamper. Jeg anbefaler dere å vurdere dette til julestjerna, staker og slynger, siden disse pærene har mange tusen timers brennetid og bruker en brøkdel av strømmen som en vanlig pære gjør. En pære til syvarmet adventstake kan trekke mellom 5 og 15 watt, mens en led-lampe kan trekke så lite som 0,3 watt. Bra for miljøet i motsetning til sparepærer da det ikke finnes noen omformer eller gass, bra for lommeboka i levetiden på lyspæra samt drar lite strøm. Det blir mer og mer på mote med gjenbruk av ulike sorter. Å kjøpe en lysslynge til juletreet ute i led i stedet for de billigste slyngene er noe du tjener på i det lange løpet da de ofte holder lenger i tillegg til å dra lite strøm. En annen ting er når det gjelder julegodter svømmer internet (og denne bloggen 😛 ) over av oppskrifter og tips til enkelt, raskt og hjemmelaget. Du sparer penger, du sparer miljøet for all innpakning av julegodter som du ikke forsøpler med, og ikke minst kan du ha det morro sammen med venner og/eller barna. Når det gjelder innpakning av julegaver vil jeg slå et slag for god gammeldags innpakkingspapir. Selv om klorbleket ikke er like miljøvennlig som det gode gamle brune innpakkingspapiret er det fortsatt mye bedre enn de glansede julepapirene man får kjøpt. Jeg er stor fan av å kjøpe resirkulert julepapir eller brunt innpakkingspapir som tilfeldigvis har juletrykk på seg. Og om man ikke finner dette så kjøp vanlig brunt pakkepapir, et stempel med julemotiv og ei stempelpute og du kan dekorere pakken selv. Og bruk naturhyssing og knytt en fin sløyfe. Mange hopper over å bruke tape helt og holdent, eller bruker lakk og stempel, men om ikke det du skal pakke inn tåler varme må du være forsiktig med slikt. Lakk er tross alt veldig varmt når det har smeltet! Gjenbruk av papir i form av papirgjenvinning er en trend som blir større og større, også når det gjelder julekort, og det blir mer og mer vanlig med julekort som er av gjenvunnet papir med røffe kanter og uten glansing. Jeg synes den gamle stilen det gir er utrolig sjarmerende! Til sist: Julematen. Vi lager og kaster enorme mengder mat og kaker hvert eneste år! Anskaff plastbokser slik at du kan pakke ned porsjonspakker av julematen for å fryse ned i stedet for å kaste det, men aller best er å faktisk ikke lage mer enn dere spiser. Litt vanskelig om man lager kalkun og er tre personer, en kalkun er jo ikke noen liten kylling, men tenk i de baner at du lager nok, eller har mulighet for å fryse ned heller enn å kaste. For de som tilfeldigvis har en gård, eller en gård i nærheten som også har gris så er griser en omniwore slik vi er, den spiser det den får tak i enten det er små dyr, røtter, grønnsaker og annet. En bonde skulle kanskje ikke synes det er helt feil om man gjør en avtale å få levere matavfall dit til grisene deres. Og har du egne griser så gjør som i gamle dager, gi skyllene til grisen. Jeg lover deg at den setter pris på det! Fall ikke for fristelsen å gi alt til hunden eller katten. Med den svært regulerte kosten de fleste hunder og katter har vil den fete julematen være et sjokk som snur opp ned på insiden, og kan forårsake sykdom eller “bare” smerte og ubehag av forstoppelse eller det motsatte.
Uke 6 Refleksjon
Nå har vi altså kommet inn i 2013, og vi har passert nyttår etter at verden skulle gå under.
Vel, om den har gått under fikk jeg det ikke med meg, så jeg fortsetter som vanlig like så godt.
Ettersom det har vært ganske stille fra oss begge to på bloggen både på grunn av helse og byggestøv og migrering av bloggen har vi fått masse tid til ettertanke og refleksjoner.
Det første jeg kan si med sikkerhet er at jeg tror ikke jeg skal flytte rundt på bloggen spesiellt ofte. Makan til pill og arbeide? Egentlig ikke på grunn av bloggens størrelse men mer på grunn at den forrige bloggplassen vi hadde krypterte sikkerhetskopiene på en slik måte at det ikke bare var å hente det inn på nytt sted. Takket være min elskede mann som brettet opp ermene og slo i gang programmerings-hjernen sin fikk han laget de scriptene vi behøvde for å tyde all tekst og bilder slik at vi fikk det inn her. Minus et par små bilder som ble dobble og der jeg måtte gå inn og fikse manuellt. I tillegg måtte jeg legge til kategorier manuellt, på over 600 inlegg. Nei, jeg kan love dere at jeg ikke gjør dette på nytt så veldig fort.
Noe som derimot alltid er litt gøyalt er når man skal lage ny header. Den forrige bloggen brukte vi et gratis tema til, og jeg var veldig fornøyd med det koselige header-bildet vi brukte der, men her på vår egen blogg tenkte jeg benytte anledningen til å lage et eget headerbilde. Så før julepynten ble plukket ned herjet jeg med kamera rundtomkring og forsøkte å knipse mange forskjellige biter av julepynten min slik at det kanskje kunne brukes som logo. Og resultatet ser dere jo her. Jeg ble i grunnen svært så fornøyd! Det kan vel tenkes jeg fikser fler ulike logo-bilder til bloggen vår, og kanskje hele bloggen får et realt ansiktsløft når jeg har blitt mer kjent med blogger-motoren bak, men akkurat nå tenker jeg gå og vaske malerpensler og tørke vegg byggestøv og la bloggen få ha dette designet til jeg har ork og krefter til å lære meg mer om dette så jeg kan lage mitt helt egne tema.
Jeg har en mistanke at 2013 kan bli et spennende år. Jeg håper i alle fall at det blir det, for i fjor var ikke mitt aller beste år. Jeg håper på nye utfordringer, nye fremganger, endringer vi har håpet på en stund i privatliv og arbeidsliv, og jeg håper på en helsemessig oppsving. Jeg håper også at min kreativitet kan blomstre litt mer enn den gjorde i fjor.
Jeg akter bruke litt tid fremover mot sommeren nå til å planlegge litt hva slags julegaver jeg har lyst til å gi bort, og så begynne jobben med å få det til å skje. Jeg har en liten mistanke at glass kommer til å stå i fokus for meg kommende år? Jeg vil ikke si for mye heller siden jeg har en del følgere på bloggen her som kanskje kommer til å få det jeg pønsker på til jul, og å ødelegge moroa er vel ikke noe jeg vil gjøre mot meg selv eller andre.
Jeg har også bestemt meg i år for å ha noe jeg kaller smil-stafetten. Man tar et smil.. og sender det til noen andre. Smil til en fremmed. På bussen, butikken, i en kø et sted.. eller på nett. Smil til en fremmed, og kanskje ditt smil gjør en forandring på hele dagen? Jeg kan love deg jeg har ofte opplevd det, at noen smiler og nikker høflig til meg kan være et lyspunkt i en ellers grå og trist dag, det gir sånn en vennlig tro på at det finnes snille og gode mennesker i verden. Alternativt at de ikke lenger lurer men vet at jeg er spik spenna gæærn. Det byr jeg på i så fall, om det betyr at de kan trekke på smilebåndet. Så nå er stafettpinnen din: Klar… ferdig… smil!
Godt nytt år dere!
Året som har gått har hatt mange sorger og gleder bak seg. Det har for meg vært et tungt år med mye motgang, og det aller meste har ikke blitt helt som planlagt.
Derfor ser jeg ikke med vemod tilbake på året, jeg velger å blikke fremover til det nye året og konstanterer at den umiddelbare armageddon ser ut til å la vente på seg.
Neste år håper jeg blir et år for fremgang. For fred og lykke. Det sies i visse kretser at Mayakalenderen slutter her og en ny æra tar til, en æra av fred og fruktbarhet, og jeg synes det høres fint ut. Jeg krysser fingrene for at det er dette vi får nå, selv om Rom ikke ble bygget på en dag.
Hvert år er det utallige mennesker som skaper nyttårsforsetter, vel vitende om at de aller fleste vil feile eller blir brutt. Det er en skikk jeg aldri har egnet meg til. Jeg har sjeldent eller aldri noen nyttårsforsett, jeg kjører heller på prinsippet helårs-forsett. Hele året forsøker jeg, med større eller mindre hell, å arbeide med meg selv som menneske. Både fysisk og psykisk. Dette siste året har vel vært mer mindre hell, men det betyr jo at forbedringer burde komme litt lettere.
I kveld er vi invitert til Fredriks nye kompis L, som bor midt ute på landet, midt i en skog. Jeg tror ikke det blir all verdens fyrverkeri der, men vi kommer nok til å finne desto mer kost og hygge. Jeg har forberedt en meny på 3 retter, og det ryktes at alle gleder seg som unger til å smake det jeg har planlagt. I totiden skal jeg rykke gubben ut av senga og puffe han inn i dusjen før jeg pakker kalkunen full med stuffing og dusjer selv. Hunden skal selvklart bli med!
Denne dagen er en dag for fest, for feiring, glamour og glitter. De aller fleste tar frem sin fineste stas og det konsumeres en større del alkohol. Og det sendes opp raketter.
Jeg vil dermed avslutte mitt blogginlegg med en bønn til dere alle.
Det er svært mange dyr (og mennesker) som er redd for smellingen. Og dyrene kan man ikke forklare hva som skjer til heller. Jeg ber så vakkert.. for dem av dere som ikke vil avstå fra rakettene i omtanke for verden rundt dere, kan dere i alle fall holde dere til midnattslaget i alle fall? I følge lovtekst er det forøvrig kun mellom 18.00 og 02.00 det er lov å sende opp raketter. På nyttårsaften. Likevel er det folk som sender opp i hytt og gevær i flere dager før og etter nyttårsaften. Har dere tenkt på at det er opptil 3 mnd fengsel om onkel politi bestemmer seg for å ta sånt på alvor?
For de som virkelig vil bry seg om to og firbente som er skuddredde finnes det faktisk en del raketter som ikke smeller, som senter opp lanternefakler som daler sakte ned mens de lyser vakkert, det finnes lykter som stiger til værs og utallige varianter av fakler, fontener og annet som ikke smeller. Om du skal kjøpe slikt, pass på å rydde opp etter deg etterpå fordi kjemikaliene er giftige, og om du skal bruke lykter vær snill å velge noen uten ståltråd så ikke noen uskyldige ville eller tamme dyr snurrer seg inn i det.
Og med denne bønnen vil jeg så ønske dere alle der ute: Et riktig godt og fredelig nytt år 2013! Takk for følget dette året!
24 Desember – Tid for ettertanke
Da er det julaften og det er tid for en liten stund med stille refleksjon og ettertanke. Julefreden senker seg over hus og gårder, og alle dyrene her i huset følger Celines eksempel. Desember har vært full av stress jeg ikke er vant med fordi jeg holder på å arbeidstrene meg tilbake til jobb. Smertene pga hematomet som presser på ischasnerven på meg har gjort det nær umulig med mange av de sakene jeg har pleid å bruke desember til, blandt annet å bake. Men det skal ikke være noen hindring for en fin julefeiring for meg likevel. Det blir fortsatt jul, og selv om jeg måtte ty til litt kjøpte kaker, og ikke fikk bakt julebrødet jeg vil ha så blir det fortsatt jul, og det blir også en FIN jul.
Vi har fått masse snø. Over en meter selv der det har blåst og pakket seg sammen, og det ser ordentlig julekort ut på utsiden av huset. Kuldegradene er akkurat nok til at snøen ikke smelter, men ikke slik at man blir blå når man går ut. Hesten har fått en overflod i krybba si av epler, gulrot og skorper og mumset lykkelig til han ikke ville ha mer. Det er stille og fredelig, og vi har ingen press på oss.
I år er det bare meg og mannen min. Min familie er i Norge og feirer sammen der, det samme med min manns familie. Nevøene våre har fått gavene sine alt siden de fikk spill i Steam, og ble lykkelige for dem. Resten får vente på juletreet.
Ikke alle er velsignet med å feire julen alene fordi de ønsker det, noen feirer alene fordi de ikke har noen å feire sammen med og skulle gitt alt i verden for å ha noen. Jeg håper VG’s julesentral kan være begynnelsen på noe fint, begynnelsen på å skape samhold og vennskapsbånd der det ikke fantes før, slik at nye tradisjoner skapes, ensomme slipper å være ensomme mer, og at de som sitter alene på julaften gjør det fordi de har lyst til det og elsker ensomheten fordi den er valgfri.
Jeg vet at ikke alle er velsignet med å kunne feire julen i et land i fred, der det er livsfarlig å bo, der man ikke kan ha sine egne meninger eller synspunkter, og jeg er trist for det. Jeg akter å nyte julen og freden i mitt eget hjem likevel, men jeg skulle gjerne sett at alle fikk en fredelig jul.
Det sies at Maya-indianernes kalender tok slutt den 21 desember, og at et nytt sekel tar til da, og at dette skal være begynnelsen på en fredens sekel. Jeg håper dette er sant, at det betyr vi går inn i en ny tidsperiode der alle mennesker jobber for fred, frihet og trygghet. Jeg frykter det er bare en ønskedrøm, men jeg tillater meg denne drømmen i det minste her og nå, og jeg ønsker inderlig det blir sannhet.
Med dette vil jeg ønske dere alle en fantastisk julekveld, og en herlig romjul, jeg håper dere får en fin tid fremover og at nyttårshelgen blir alt dere håper på.
En god jul til dere alle!
24: Tid for ettertanke.
Så, da er vi her da på den beste dagen i året. Og da er det jo tid for litt ettertanke. Man kan tenke på de man ikke har lenger. De man kanskje ikke kan gi en ekte juleklem siden de bor for langt borte. Tenke litt på de som ikke har det like godt som deg.
På den andre siden kan man jo også gi en tanke til alt som er bra? Det er tross alt ganske mye det og. Jeg har i alle fall mye å være glad for.
Her er det tradisjoner på gang. Kattene har åpnet gaven sin, og jeg ser på Tre Nøtter til Askepott som jeg har på dvd.
Det er god, og God Jul til dere alle!!
Noe til Julaften
Kanskje tidlig, men jeg fant disse i sverige sist jeg var der. Det betydde at jeg bare måtte ta dem med meg. I min familie har vi tradisjonen om at man drar på gravlunden på julaften og legger ned krans og lykt. Jeg forelsket meg i alle fall i disse to, og tok med meg to hjem:
Fine ikke sant? 🙂
Alle helgers forvirring!
Alle har vi hørt om Alle Helgers natt, alle sjelers dag, haloween og hallow eves night. Hva er dette?
Den første opprinnelige forskjellen er vel egentlig alle sjelers dag og natt, og alle helgens dag og natt.
Kirkehistorien har Alle helgners natt, natten mellom 31 oktober og 1 november. Alle helgners dag kommer da 1 november, hvorpå du har alle sjelers natt natten mellom 1 og 2 november og alle sjelers dag da den 2 november.
Alle helgners natt er natten for å minnes alle martyrer og helgner. Denne natten var i katolsk tid fylt med messer og bønn for deres sjeler og å be om tjenester og hjelp, noe det er også i dag.
Påfølgende dag fortsetter i samme stil, og kvelden innledes for å tenne lys for alle døde som ikke er blitt erkjent martyter eller kanonisert på noe vis. Man ba denne natten for alle de som døde uten å få den siste salve eller tilgivelsen og da havnet i skjærsilden. Det ble sagt at denne natt og påfølgende dag skulle man ikke smelle dører av risk for å klemme en sjel i døren, og man skulle ikke spinne garn av samme anledning. Noen steder gikk de så langt som til å unngå å arbeide av redsel for å risikere en omvandrende sjel!
På folkemunne ble det også sagt at denne naten og dagen ville de som hadde havnet i skjærsilden oppsøke alle de hadde en uoppgjort sak med for å hevne seg.. eller gjøre opp. I kirken unngikk man å ha midnattsmesse slik at de døde skulle få den timen til å ha sin egen messe og forsøke å komme seg fra skjærsilden og inn perleporten.
I Norden har vi ikke noen særlig tradisjon på å feire disse dagene slik man gjorde i gamle dager, og svært mange av tradisjonene forbundet med disse to dager har gått tapt, vel og merke de som ikke hadde med den katolske kirken å gjøre. Som alltid når man hadde med døde som bokstavlig talt trasket rundt i åpenheten valgte man disse dagene å korse alt: Kors i brød, pinner i kors i peisene, sette kors med kull over alle dører også videre og så videre. Siden det var de dødes sjeler man ventet å møte på og ikke de underjordiske var man dog ikke opptatt av å sette stål over dør eller strø salt i alle kroker.
Men man var også opptatt av å hjelpe de døde. Midnattsmessen for eksempel, og at man lot en bibel ligge fremme om man hadde en slik, stilte fram mat og drikke til de døde mange steder.
I england hadde man All Hallow’s Eve, også kjent som All Saint’s day, All Hallows eller Hallowsmas og det er fra engelskmenn som emigrerte til USA at vi har Halloween. Denne ble tradisjonellt feiret 1 november, men feires nå et sted mellom 31 oktober og 1 november, helst nære en helg så man kan feire ordentlig.
Samhain var noe Kelterne feiret, feiringen av avsluttet innhøsting av alt natur og gård kunne bidra med samt feiring av at vinterhalvåret ble innledet 31 oktober. Alle ble oppfordret til å slukke ilden i ildsteder og alle lamper denne natten av druidene, dette kunne lokke til seg mørke krefter som lurte rundt i skyggene. Var man tvungen å gå noe sted eller skulle forflytte seg mellom gårder bar med seg lykter utskpret av store neper eller kålrot som ble skåret ut til et skremmende ansikte for å holde onde ånder borte, forløperen til den amerikanske Jack-O lanternene! Lykten ble sagt å skulle avspeile smeden Jack som hadde greit å lure djevelen og ble nektet å komme inn i helvete like mye som i himmel. Det ble sagt han virret rundt på veiene og forsøkte å finne tilbake hjem mens han helte glødende kull ned i nepene han hadde spist til de ble hule.
Rundt år 400 begynte tradisjonene å endre seg i takt med katolismen som spredde seg, alle helgers dag ble flyttet fra slutten i mai til slutten på oktober for å lure med de hedenske kelterne på å feire dette sammenfallende med Samhain. Antagelig for å lure flere andre med på det også.
Haloween feires da i USA, og skikken kom blandt annet med innvandrere irer og engelskmenn, men også katolismen har jo hatt for vane å feire sine døde og huske dem, og som vi alt leste over ble jo den katolske sjelefeiringen flyttet til senhøsten på 400tallet og dermed kom jo denne form av feiring med italiernere, spanjoler og alle mulige andre som kom fra katolske land. I begynnelsen var nok feiringen veldig tro den katolske læren og samhain men over tid forandret feiringen seg til resultatet av et sammensurium av kulturer.
Å kle seg ut og gå fra dør til dør og tigge godbiter stammer for eksempel fra Skotland, men er like mye med inflytelse fra Guy Fawkes Night som feires den 5 november med maskerade, brenne dokker på gata, ha store bål rundtom og det er her “digg eller deng” kommer fra dessuten. Guy Fawkes Night var den natten barna ble tillatt å tulle med de voksne for å få sin vilje frem og kunne blåse i alle konvensjonelle regler som gjaldt alle andre dager.
Helt i begynnelsen var all halloween-feiring private familier som dro i gang noe helt til Lions tok over på 1920tallet og dro alt ut på gatene. En stund resulterte dette i barn som dro “digg eller deng” litt for langt til uskrevne regler som å ha lyset tent om man ønsket maskeradetroppene velkommen eller ha lyset slukket om de ikke var velkommen, og en voksen mamma eller pappa som slo følge med både for å beskytte barna men også for å beskytte alle husene mot litt for drøye pek.
Først ved 1950 tallet hører vi om Haloween i denne formen i skandinavia, men rundt 1990 tallet er det handelsstanden griper tak i dette og drar det i gang til det vi kjenner i dag. Vi får vel se om skikken har kommet for å bli!
Hvit jul uten alkohol
Det er mange der ute som mener at det ikke blir jul uten akevitten til lutefisken, at gløgg må ha en liten dråpe skarpt i, eller at juleøllen er en tradisjon man ikke kan skippe. Og tro meg, de tar feil.
Jeg liker hverken akevitt eller øl selv, og foretrekker gløggen uten alkohol faktisk!
 |
| Min alkoholfrie saftgløgg |
For meg er det overhode ikke vanskelig å avstå fra alkohol. Jeg er ikke avholdsmenneske, men jeg er svært måteholden med alkoholbruken, og spesielt i julen. Og hvorfor drikke juleøl når vi har noe så fantastisk som Julebrus? 🙂
Jeg har fra tid til annen nytt et lite glass vin etter julematen, men det siste jeg kan tenke meg i fremtiden er å innlede julen med noe forferdelig fyllefest dagene føre, for å fortsette gjennom hele romjula og kuliminere i tidenes hangover på 1 nyttårsdag. Det finnes da så mye mer nyttige saker å bruke tiden på enn fyll, uansett tiden på året.
Det er mange som mener at julen er barnas høytid, og at alkohol ikke hører julen til i det hele tatt. (Skal man grave litt i gamle juletradisjoner så hører teknisk sett alkoholen med siden man skulle brygge mjød til Yúle, men det er ikke det samme som fritt frem for å drikke seg fra sans og samling, og mjøden var uansett ikke spesielt sterk i alkoholprosent.) Jeg er ikke enig i det. Julen er ikke barnas høytid, den er familien og fredens høytid. Hele familien. Og det betyr for meg at mor og far skal ta hensyn også til barna, og ikke ødelegge julen med fyll og spetakkel. Og det er vel ikke direkte fred i et hjem med fyllekrangel. Så da blir det hele temmelig enkelt slik jeg ser det.
Og for de som bruker argumentene om at barna ser med gru mot julen fordi de vet mor og far blir fulle så tror jeg ikke det spiller noen rolle for barna om det er julehelgen eller ikke, for foreldre som bruker sånne dager som en unnskyldning for å lage fyllespetakkel hjemme gjør det neppe kun denne ene helgen alene. Og uansett hvilken dato på året det er, så er ikke en slik oppførsel greit.
Nei, jeg forspråker et måtehold på alkoholfronten når det er barn med i bildet, absolutt hele året, og jeg påstår også at julen blir akkurat like fin helt uten alkohol! Så bli med meg og skål i Julebrus og vær stolt av det!
24 desember: Tid for ettertanke
Ja da var vi her da. Dagen som man har ventet på helt siden sist jul. I alle fall noen av oss! Dagen som det er så mange forventinger til, dagen da ribba skal være perfekt, og det nesten er dommedag om svoren ikke blir sprø. Små og store barnehjerter gleder seg, de som skal til kirkegården er på vei ut døren med lys og kranser.
(Bilde fra google)
Tradisjoner, julen skal jo være som den alltid har vert, og nye generasjoner lærer av den eldre generasjonen om hvordan ting “skal være”. I alle fall hos meg, så er NRK påslått, og lyden fra tre nøtter til askepott er det første store tegnet på at dette er dagen. En tur på julegrøt til en tante og onkel står alltid på listen, og til slutt er det nesten alltid hjem til mine foreldre. Der venter det en dusj, og selvsagt From All of us to All of you.
(Bilde fra google)
Julaften er også en tid av dufter. Grantre (for de som har ekte) julematen som sakte steker, og mange har jo også julelys med duft i tilegg. Kanskje noen lager gløgg? Senere på dagen etter maten kommer alltid lukten av kaffe hjemme hos meg, så til og med det er en lukt jeg kan forbinde med jula.
(Bilde fra google)
Det viktigste med Julaften for meg, er at den blir sånn som du vil ha den. Ikke la noen andre overstyre, og er dere mer enn en om tradisjonene, ja, da er det vel så enkelt at man kan avtale noe. Begge får heller vike lit, så blir det plass til det aller viktigste
GOD JUL!!!
24 desember: Tid for ettertanke.
I denne tid, når klokka tikker mot julehelg, er det tid for ettertanke og refleksjon.
Mine tanker går i år til alle de som mistet noen på Utøya, og alle de som har mistet noen under mer vanlige omstendigheter enn den hendelsen. En jul der man nettopp har mistet noen, og nå skal feire og være glad ut fra normer. Dere kommer ikke til å ha det lett i høytidshelgen og mine tanker går til dere.
Jeg tenker på alle land der julen feires uten fred, der man er på sin vakt og hører skudd. Jeg tenker på land der man går like sulten til sengs som man sto opp.
Jeg tenker også på de jeg har mistet og de jeg ikke har mistet men som ikke er her akkurat nå.
Jeg er velsignet heldig. Jeg har en familie. Jeg har en mann. Jeg har hjem, mat og klær. Jeg bor i ett land i fred, og jeg har gode venner. Jeg har mye å være takknemlig for, og julen gir meg en sjanse til å huske på det.
Jeg ønsker alle dere blogglesere en fantastisk jul, et flott nyttår, og jeg håper dere følger meg og Lita også til neste år!
20 desember: Et stille øyeblikk
Sånn 4 dager før selve dagen er det på tide med et stille øyeblikk midt i alt stress, mas og tjas. Det burde alltid finnes plass for å sette seg ned noen minutter, puste ut og sette tiden på pause. Verden er så hektisk, masete, tjasete og har alltid så dårlig tid. I blandt føles det som om jorden snart kommer til å spore av fordi den har det så travelt med å snurre rundt. Som barn synes jeg adventstiden var en uendelig mengde venting, tiden ville aldri gå, og som voksen er opplevelsen en rak motsetning med et døgn som har for få timer og en tid som løper avgårde fortere enn kaninen i Alice i Underlandet.
Verden har så alt for mye å gjøre, alle mennesker har så alt for liten tid, alle har for lite tid til uansett hva det nå er, og omkvedet lyder ofte “ikke nå, søtnosen, mamma har ikke tid” når barna vil ha litt oppmerksomhet. Husker dere skomaker Andersen? “Jeg har det så travelt nå, Tøflus, hva er det?” og Tøflus som spurte om hva det betydde å vokse opp i fred eller hva han nå spurte om. Husker dere? Skomaker Andersen ble brått helt stille, og så tok han seg tiden til å sitte et minutt midt i stresset sitt, for å forklare dette for Tøflus.
Jeg mener at hver dag burde man finne et sted med et par minutter, der verden settes på pause, og man virkelig kjenner på livet. Hvordan skal man kunne leve et bra liv om man aldri tar seg tid til å kjenne etter at man faktisk, tross alt, har det ganske bra i vårt land? Så, sett deg nå ned sammen med meg i et minutts tid, tenn gjerne et lys, og bare lukk øynene. Og kjenn. Føl. Pust i dype rolige drag, og bare vær.
Ha en fortsatt god forberedelse!
19 desember: Et juledikt
Det finnes mange fine dikt om juletider, men jeg vil presentere et som er skrevet av en svensk dikter.
Dette diktet er skrevet av Victor Rydberg, og ble første gang presentert i 1881 i bladet Ny Illustrerad Tidning:
Midvinternattens köld är hård, Står där så grå vid ladgårdsdörr,
stjärnorna gnistra och glimma. grå mot den vita driva,
Alla sova i enslig gård tittar, som många vintrar förr,
djupt under midnattstimma. upp emot månens skiva,
Månen vandrar sin tysta ban, tittar mot skogen, där gran och fur
snön lyser vit på fur och gran, drar kring gården sin dunkla mur,
snön lyser vit på taken. grubblar, fast ej det lär båta,
Endast tomten är vaken. över en underlig gåta.
För sin hand genom skägg och hår, Går till visthus och redskapshus,
skakar huvud och hätta — känner på alla låsen —
»nej, den gåtan är alltför svår, korna drömma vid månens ljus
nej, jag gissar ej detta» — sommardrömmar i båsen;
slår, som han plägar, inom kort glömsk av sele och pisk och töm
slika spörjande tankar bort, Pålle i stallet har ock en dröm:
går att ordna och pyssla, krubban han lutar över
går att sköta sin syssla. fylls av doftande klöver; —
Går till stängslet för lamm och får, Tomten smyger sig sist att se
ser, hur de sova där inne; husbondfolket det kära,
går till hönsen, där tuppen står länge och väl han märkt, att de
stolt på sin högsta pinne; hålla hans flit i ära;
Karo i hundbots halm mår gott, barnens kammar han sen på tå
vaknar och viftar svansen smått, nalkas att se de söta små,
Karo sin tomte känner, ingen må det förtycka:
de äro gode vänner. det är hans största lycka.
Så har han sett dem, far och son, Tomten vandrar till ladans loft:
ren genom många leder där har han bo och fäste
slumra som barn; men varifrån högt på skullen i höets doft,
kommo de väl hit neder? nära vid svalans näste;
Släkte följde på släkte snart, nu är väl svalans boning tom,
blomstrade, åldrades, gick — men till våren med blad och blom
men vart? kommer hon nog tillbaka,
Gåtan, som icke låter följd av sin näpna maka.
gissa sig, kom så åter!
Då har hon alltid att kvittra om Tyst är skogen och nejden all,
månget ett färdeminne, livet där ute är fruset,
intet likväl om gåtan, som blott från fjärran av forsens fall
rör sig i tomtens sinne. höres helt sakta bruset.
Genom en springa i ladans vägg Tomten lyssnar och, halvt i dröm,
lyser månen på gubbens skägg, tycker sig höra tidens ström,
strimman på skägget blänker, undrar, varthän den skall fara
tomten grubblar och tänker. undrar, var källan må vara.
Midvinternattens köld är hård,
stjärnorna gnistra och glimma.
Alla sova i enslig gård
gott intill morgontimma.
Månen sänker sin tysta ban,
snön lyser vit på fur och gran,
snön lyser vit på taken.
Endast tomten är vaken.
