Category: Tradisjoner og historie

Jeg blir alltid litt vemodig når jeg pakker vekk jula. Faktisk nesten litt nedstemt! Det gir seg gjerne ganske fort, men akkurat rett etter jeg har pakket vekk alt det koselige som minner meg om hvilke dager vi har, når alle de ekstra lysene forsvinner, det er da det føles litt tomt og mørkt. Jeg har ikke noen bra erstatning for adventslysene, jeg har noen vinduspendler i en eske jeg fikk etter mamma men har ikke hatt mulighet til å henge dem opp enda. Dermed er det mørkt hos meg nå. Den eneste lampa jeg har igjen er den stående stjerna jeg hadde… den har nemlig en tilhørende hvit skjerm for hverdagsbruk så jeg bare bytter mellom lampeskjerm og lampestjerne der.

Det er slike dager som dette, når man pakker vekk jula og fortærer de siste julekaker (Dette er første året vi har spist opp alle julekakene! Er igjen bare to krumkaker og de spiser vi i morgen) at man føler litt tomhet fordi jula er så kort. I knappe to uker har juletreet lyst for meg når jeg har tent det hver morgen, og i to uker har det vært koselige juleduker på bordene, nisser i kriker og kroker, og en del ekstra ugler her og der. I nesten en og en halv måned har det vært litt ekstra lys og stjerner i hjemmet, og da føles det ganske Januar-mørkt når de forsvinner. Så man tar seg i å sitte og lengte etter at det skal bli november fort fort så man kan kose seg med å ta frem alle slike saker nok en gang.

Jeg tror jeg skal trøste meg litt med litt håndarbeide i morgen. Og i slutten på måneden skal jeg spandere på meg en eller to ruller med gewolltes-garn så jeg kan begynne å hekle duker til kommende advent og jul.

Jeg vet ikke hvorfor jeg høres ut som en eldgammel krok som knirker om “alt var så mye bedre før”, men av og til føler jeg det er helt sant. Og nå tenker jeg da gjerne enda lenger tilbake enn når jeg ble født.

Julekort nå i dag synes jeg ofte ser ut som hastverkarbeide fra kortprodusenter, og jeg liker ikke disse nymoderne morsom-kortene selv. Jeg vil ha dem skikkelig gammeldags i stilen for min egen del, og vil heller lage egne julekort heller enn å kjøpe moderne julkort. Jeg synes juleromantikken i julekort med gammel stil er uslåelig i forhold til de mer moderne. Mange moderne julekort er likevel svært vakre å se på. Likevel slår jeg et slag for gammeldags julenostalgi!

I Finland har ikke nissen vært noen snill og trivelig figur gjennom historien. Det er først nå i moderne tid som nissen har blitt snill figur som deler ut gaver. Frem til vår moderne tid var han en skrekkfigur.

Dagens julenisse er en merkelig blanding av en figur som kalles Nuuttipukki, fra gammelt av noe beslekta med vår norske orginale julebukk: Menn kledde seg ut i geitehams med hodet på sitt eget hode, forlangte mat og øl og gikk fra gård til gård. Det var almenn overtro at om julebukken (eller nuuttipukki i Finland) ikke fikk som han ville, kunne det få katastrofale følger for gården, alt fra at dyrene ble slått ihjel til at de kokte barna på gården i store gryter og spiste disse i stedet. Dermed var det vanlig å true uskikkelige barn med julebukken ( nuuttipukki ) om de ikke oppførte seg frem mot juledagene. I det store og det hele er det mange likheter med Krampus som jeg har skrevet om tidligere.

Ettersom tiden gikk begynte Nuttipukki å kle seg i en varm rød kappe og kjøre rundt i en slede trukket av hest eller reinsdyr, og han kjørte fra gård til gård og krevde det som var igjen av julekaker og juleøl for å ikke ønske ilt over gården før han dro. Og med tiden, ett eller annet sted i 1900noe,  begynte han å bli mer og mer lik St Nicholaus også kjent som Julenissen. Men denne julenissen kommer ikke ned pipa. Finske julenissen kjører rundt i slede nå i dag mest trukket av hest, og banker høflig på døra mens han spør om det finnes noen snille barn der.

Hvordan han løser det med å hilse på alle barn på samme tid nesten over hele verden på denne måten forteller historien ingenting om derimot, men vi antar ren magi som det meste annet med julenissen 😉

Vi vet jo alle hvordan det feires i dag: Julegløgg, lussekatter og hvitkledde barn overalt med lys i hender eller hår. Opptog på skoler der stolte mammaer tørker tårer og er takknemlig for ledlys med batterier i stedet for ekte lys i uvørne små hender.

Men hva med de gamle tradisjonene? Og hvorfor feirer vi “den lengste natta” og fyller akkurat 13 desember med lys når vintersolverv skjer først ved 19-22 desember?

Anledningen er at luciadagen ble satt til 13 desember fra den julianske kalenderen. Den julianske kalenderen ble innført i år 46 før kristus, og på denne kalenderen falt vintersolverv rundt den 13 desember. Dette fulgte med over til den Gregorianske kalenderen vi bruker i dag, siden dagen da allerede var rotfestet som luciafeiringen og den gregorianske kalenderen ble innført av pave Gregor den XIII i 1582. Med andre ord drøye 500 år av å feire vintersolverv (og etter hvert lucia) på den 13 desember, og i stedet for å kjempe mot folket førte man da altså feiring av vintersolverv inn på den 13 desember også i den nye kalenderen.

Før trodde man at den lengste natten i året var som en åpen passasje til underverden, og alskens farlige makter kunne komme frem. Noen kalte også natta for Lucifers natt, etter den falne lysengelen så mange nå mener ble skapt til djevelen selv av sitt fall. I gamle Norge hadde vi Lussi, som for med åsgårdsreia rundt og laget liv og leven.. og hun var flatt ut livsfarlig for alle. Den som ikke gjort seg klar med forberedelsene i form av baking, spinning og maling til jul innen vintersolverv kunne oppleve straff i alskens ulike former, alt fra at beste melkekua lå død i bingen, alt halvferdig bakverk ble helt ruinert, eller til og med skade eller forkrøpling av en selv. Og barna måtte ikke gå så mye som en meter utenfor husdøra etter mørkets frembrudd siden Lussi kunne ta de og de forsvant til evig tid og ble en del av åsgårdsreia.

Ettersom katolikkene er opptatt av helgner ble også dagen raskt en merkedag for Lucia, helgenet vi alle kjenner legenden om som bar en krans med lys på hodet for å ha hendene fri for å pleie de syke.

I nordnorge ble det sagt at dyrene kunne snakke akkurat denne natta, og at det var dyrenes natt. Det ble sagt at dyrene skulle vite hva som ville hende det kommende året, men om du overhørte dette skulle du bli gal og aldri mer ha vett i sinnet.

Dette var også en av de mange netter i løpet av et år der man kunne få et syn om hvem du skulle giftes med i følge skikk nordpå. I lofoten fantes en skikk å sette skoene sine i kors under senga og fremsi “Lusseg, Lusseg den fromme, Lat det føre meg kome, Kem si kona eg skal bli, Kem si seng eg skal reie, Kem sin duk eg skal breie.” før man krøp til sengs for å sove. Man skulle da drømme om sin tilkommende i løpet av natta.

I dag drikker vi gløgg og spiser lussekatter. Vi synger Sankta lucia, vi ser på barn (og voksne) utkledd som Lucia, stjernegutter og terner. Noen kler seg ut som nisser og pepperkaker også. Vi tenner lys overalt, og har egentlig et merkelig sammensurium av feiringer med røtter i eldgammel tru og katolisme vi ikke har fulgt i landet på mange hundre år. Men det endrer ikke på at lussekatter er godt! 😉

Første søndag i Advent, er også første Desember i år. Det er da ikke lenge igjen til Jul, og man begynner å planlegge ting og tang (altså jeg har planlagt allerede.. julegavene er feks helt ferdig) , men det er jo alltids litt kaker som skal lages å sånt.

I motsetning til Rita så har jeg ikke så mye pynt hjemme, det er litt ulempen med at det er en liten leilighte, og har en pusekatt som liker ting som dingler. Kanskje en dag når jeg har noe større, så skal det bli mere stash her og, men her ser dere bilde av noe jeg har, og pus. ja han er jo alltid pynt han, passer godt til jula, hvit som snø som han er.

Jeg har faktisk ikke fire lys i år.. men jeg jeg har som dere kan se et kalender lys i steden, kanskje litt merkelig, men det funker for meg. Det er litt det med plass, levende lys og en katt som spiller litt inn.

Håper dere alle koser dere med dagen uansett. så er det jul før vi vet ordet av det!