Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
3 Desember – julekalender
Nei.. ingen julekalender fra Rita i dag heller.. skamme seg posten, skamme seg!
Men lys fra mamma, og det skal man ikke kimse av!
En deig blir 7 kaker!
Om du ikke orker å lage mange ulike sorter kan du bruke en grunndeig og lage den ganske stor, og med variasjoner kan du fort lage 7 ulike kaker. Oppskrift og bilde fant jeg på brodogkorn.no!
750 gram romtemperert smør
1kg siktet hvetemel
330 gram melis
175grader i ca 10 minutter.
Rør sammen smør, hvetemel og sukker, elt deigen fast. La den hvile under plastfolie i kjøleskapet en times tid før du baker ut. Pisk så sammen to egg og 1 ts vaniljesukker. Del grunndeigen i to deler og kna inn eggene i den ene halvdelen. Av denne halvdelen kan du bake smørkranser, fylte riflekjeks, syltetøyhjerter og månekjeks. Halvdelen uten egg kan du bake sjakkruter, stjernekaker og såkalte Tyske skiver.
Til disse 7 ulike sakene behøver du så vaniljesukker og kakao til sjakkruter, 1 eggeplomme, mandelessens og hakkede mandler til tyske skiver, egg å pensle på smørkransene, kokosfett, mørk sjokolade, 1 egg og litt melis til fylte riflekjeks, rød gelesyltetøy til syltetøyhjerter, anisfrø, revet sitronskall og melisglasur til månekjeksen.
Stjernekaker:
1/3 av deigen uten egg, kjevle den flatt. Deigen må være kald så den ikke sprekker opp. Stikk ut stjerner og stek dem til de er ferdig stekt. Pynt med melisglasur og nonstop eller hakket sjokolade når de er avkjølt.
Tyske skiver:
1/3 av deigen uten egg, tilsett sammenvispet eggeplomme, mandelessens (ca 3 dråper) og hakkede mandler, kna deigen godt. Trill tykk pølse, 3-4 cm tykk, pakk den i folie og legg den kaldt i en halv time før du skjærer 0,5cm tykke skiver. Stek kakene.
Sjakkruter:
1/3 av deigen uten egg. Del denne delen i to, kna inn kakao i den ene halvdelen og mer vaniljesukker i den andre. Trill to pølser hvit deig og to med mørk deig, og legg de sammen så de former en sjakkrute. Du kan også trille flere hvite og flere mørke så du får smårutet sjakkrute. Legg bare pølsene sammen så det er “boblete”, du behøver ikke trille de fire pølsene slette, men trykk gjerne pølsa forsiktig firkantet med fingrene om du vil. Skjær i tynne skiver, maks halv cm tykke. Stekes til det er såvidt de hvite kakene begynner få en anelse gylden farge på kantene.
Smørkranser:
1/4 av deigen med egg, bruk kakesprute og sprut ut deigen på kald bakeplate. Du kan forme runde kranser eller bare rette streker om du ikke orker å være flink med spruta for å forme sirkler. Pensle med egg og stek dem. Du kan om du vil strø perlesukker på også.
Fylte riflekjeks:
1/4 av deigen med egg, bruk kakesprute og sprøyt ut 4-5 cm lange og 1-2 cm tykke remser på stekeplate. Stek kakene. Smelt kokosfett, sjokolade i vannbad og rør inn ett egg og litt melis, 1-2 ss. Smør dette på undersiden av en kjeks, og legg undersiden av en annen mot sjokoladefyllet. Oppbevares kaldt da sjokolagekremen fort blir rennende i romtemperatur.
Syltetøyhjerter:
1/4 av deigen med egg. Kjevle flatt og tynt (2-3mm), stikk ut hjerter, likt antall. Ta halvparten av hjertene og legg på bakeplate. Ta de andre halvparten av hjertene og stikk ut mindre hjerter i samme hjertet så det blir hjerteformet hull. I mangel på mindre hjerter kan du også variere med bittesmå pepperkakemenn, stjerner, måner og annet om du foretrekker. Legg disse “rammene” oppå hjertene og smør gelesyltetøy inni ramma. Du behøver ikke få det jevnt, syltetøyet vil smelte ut i “forma” der mens det steker.
Månekjeks:
1/4 av deigen med egg, kna inn 1 ts anisfrø og revet sitronskall fra en halv sitron. Kjevle deigen tynt, 2-3mm. Stikk ut halvmåner og stek kakene. Dekorer med melisglasur og litt mer revet sitronskall.
3 Desember: Det beste juleminnet man kan ha med seg
Dette er jo en sånn ting som man må si er individuelt for hver person. Så mine beste juleminner, som jeg alltid kommer til å ha med meg, var å pynte juletreet sammen med mamma og pappa når jeg var yngre, og i senere tid, er det å sitte sammen med min mamma og lage julekortene, snakke julegaver og planlegge det som kommer. Disse minnene kommer jeg alltid til å ha med meg, det og det året jeg endelig skjønte hvorfor mamma og pappa alltid lo av han rare mannen lille julaften som drakk så mye merkelig.
Enda litt senere i tid ble det juleverksted sammen med Rita, noe som ble ganske så umulig og fortsette med da jeg flyttet hjem til Norge og det ble over 6-7 timer kjøring mellom oss. Men det er også et minne jeg komme til å ha med meg videre, og hvem vet, kanskje end dag!
2 Desember – Julekalender
Som dere sikkert skjønner så har ikke Rita sin kalender kommet fram helt enda, man blir jo nesten litt nervøs, men satser på at den dukker opp snart. For dere som lurer på hva dette er, så er det svettebånd til håndleddet som jeg alltid går med, og alltid klager litt på at man ikke kan pynte. Så her har mammaen faktisk julepynta et par, og de skal brukes til Jul!!
2 Desember – Adventskalender og pakke fra gamlelandet!
Endelig! ENDELIG! Det tok bare tre uker for pakken fra mamma å komme frem! Jeg aner ikke hvorfor, SÅ lang tid har det aldri noensinne tatt. Selvklart har det hendt, spesielt i desember, at pakkene kanskje har tatt litt mer enn sine 5 arbeidsdager fra Norge og hit, men aldri har det tatt tre uker! Men nå har den kommet. Bilder lenger ned i innlegget. I tillegg har jeg åpnet kalenderne, lest mine kalenderbøker og kost meg.
Og følgende var i pakken fra mamma. Alt dette er småsaker etter min mormor. Tusen takk mamma!
Pernilla Slitebo’s julelandskap
Pernilla Slitebo har begynt å bli ganske kjent i Sverige blandt julenerder, på grunn av hennes fantastiske julelandskap. Hun har jobbet med dette i 25 år!
Det begynte som en liten juleby og har bare vokst og vokst. SVT og flere andre aviser snakker om henne nesten hvert år og hun har dessuten en Youtube-kanal der hun legger opp årets julelandskap i en film. Jeg byr her på filmen hun la ut i 2018!
“Kommer ikke nissen på julaften likevel?”
Jeg fikk en bekymret melding fra en venn i dag. “Nissen har lagt pakke i postkassa i dag. Betyr det at han ikke kommer på julaften??”
Nå må jeg bare fortelle at også Nissen får strenge regler å forholde seg til å hvor mye reinsdyrene hans får trekke i sleden. Dette betyr at Julenissen pent må ty til posten og budfirmaer for å få noen julegaver frem i tide, for om han skulle hatt alle julegavene i sleden sin hadde sleden blitt for tung, nissemagi eller ikke. Disse nye reglene er ganske strenge ser dere, så dermed har han begynt å samarbeide med posten og andre budfirmaer sånn at alle gavene kan leveres likevel!
Så der har dere forklaringen! 🙂 Ta det med ro, nissen kommer på julaften likevel!
2 Desember – Gammel julenostalgi
Noe av det mest nostalgiske med julen for meg er de tradisjoner jeg har vokst opp med. Noen av de er tilført av min mor, noen har oppstått av seg selv, og noen bare er fordi jeg har skapt egne tradisjoner basert på nytt og gammelt.
Ett eksempel med tradisjoner jeg har vokst opp med er å lage saker selv til jul. Bake selv, lage pynt, lage gaver. De som har oppstått av seg selv er gjerne hvilke adventskalendere jeg ser på TV, filmer som Narnia-triologien fra BBC som ble vist i romjula og automatisk ble jul, Harry Potter intro-musikken er nok til å dra i gang julefølelsen fordi musikken minner om en del gammel julemusikk med plingingen og fordi de hadde premiere rundt jula og så videre. Egenskapte tradisjoner er for meg å bytte gavekalender med Lita, lage julestrømpe til elsklingen, lille julaften-skype med Lita, bloggen…
Nostalgi er for meg følelsen av gjentagelse, en gjentagelse jeg ser frem til, som skaper nye minner, som skaper forventning og glede bare ved blotte tanken! Nostalgi er for meg det som skaper min forventning til jula. Jeg er ikke tilhenger av å bytte tradisjoner og konstant prøve nye saker. Et juletre for meg er liksom ikke en girlander i trefasong festet på veggen, selv om det i seg er vakker dekorasjon og svært praktisk for de som har trang plass. Jeg trenger det “gode gamle”, fordi for meg er julen akkurat dette: Minnet om det som har vært og som jeg kan velge å la fortsette, minner av de jeg har tilbragt juler med og savner i dag, minner fra en oppvekst der jula var en ren glede fordi min mor gikk av skaftet for å skape juleminnene jeg bærer med meg i dag. Med det sagt ser jeg virkelig ikke ned på folk som elsker hypermoderne nye ting og som gjerne feirer jul på ny måte hvert bidige år fordi de synes det er kult. Jula er din. Jula skal være din, og du former den etter ditt eget ønske, enten den blir hypermoderne tradisjoner eller man tviholder på slik det var før når selv mormor var liten.
Noe av det mest juleromantiske jeg kan tenke meg er jul på en eldre gård, med ved-fyrt mat-komfyr, med lefser stekt på ved-varmet takke, med levende lys i massevis (skjønt kanskje ikke på juletreet, jeg er litt redd for brannrisikoen!), i et enormt kjøkken med absolutt hele familien samlet på en plass, med så mye mat at vi hadde kunnet fore nabolaget uten at noen av dem behøvde ta med så mye som et riskorn. Tanken på å kunne sette opp fuglenek, henge opp meisballer i trærne og ha foringstasjoner til dompap og andre søte små med nebb, tanken på å ha plass til å kunne invitere alle og samle til stor-feiring i jula, det er for meg noe av det koseste jeg kan tenke meg. Men absolutt på toppen av det hele troner tanken på å ha en vedovn eller enda mer luksuriøst: Åpen peis, å kunne fyre i en av disse og sette meg ned for å åpne julegaver med de jeg bryr meg om mens jeg drikker varm gløgg, det er knapt noe som slår den type nostalgi for meg!
1 desember – Julegateåpning og lystenning
alene må det stå.
Vi venter på det lille barn,
som i en krybbe lå.
(syng til Jeg folder mine hender små)
1 Desember – første Søndag i Advent.
Første søndag i Advent, er også første Desember i år. Det er da ikke lenge igjen til Jul, og man begynner å planlegge ting og tang (altså jeg har planlagt allerede.. julegavene er feks helt ferdig) , men det er jo alltids litt kaker som skal lages å sånt.
I motsetning til Rita så har jeg ikke så mye pynt hjemme, det er litt ulempen med at det er en liten leilighte, og har en pusekatt som liker ting som dingler. Kanskje en dag når jeg har noe større, så skal det bli mere stash her og, men her ser dere bilde av noe jeg har, og pus. ja han er jo alltid pynt han, passer godt til jula, hvit som snø som han er.
Jeg har faktisk ikke fire lys i år.. men jeg jeg har som dere kan se et kalender lys i steden, kanskje litt merkelig, men det funker for meg. Det er litt det med plass, levende lys og en katt som spiller litt inn.
Håper dere alle koser dere med dagen uansett. så er det jul før vi vet ordet av det!
1 Desember – Adventskalendre
Jeg har så mange fine kalendre! I tillegg har jeg fått flax-kalender av mammaen min 🙂 Spennende å se hvor rik jeg kanskje er alt uten å vite det før den 24 desember! ^_^ Nå håper jeg bare at posten ikke somler mer med Lita sin kalender. Jeg trodde jeg sendte den i god tid, men posten synes tydeligvis annerledes. Det har tatt tre uker nå med en pakke fra mamsen til meg, og nå ser det ut som det tar tid med pakka til Lita også 🙁
1 Desember julekalender
Jeg er den heldig eier av 3 (snart tre, så fort posten kommer med Rita sin), det vil si 4 siden det jeg fikk i min mammas julekalender, var enda en skrapekalender.. Kanskje jeg kan ha flaks da? Det hadde jo vert greit!
Så får jeg jo bare se da, om ikke Rita’s julekalender dukker opp, så blir det åpninger av flere pakker samtidig!
30 November
Det er altså siste dag i November. I morgen er det desember og 4 uker og to dager til Julaften. Jeg må lage lista mi klar på den mat og de kaker som skal lages ferdig til jul, selv om jeg har lista klar til store deler.
I år blir det nok ikke mye norsk mat på julebordet, men jeg har tenkt å lage julepølser og sossiser i det minste, om jeg kan få tak i små pølseskinn til sossisene. Jeg vet hvor jeg skal vende meg for å få tak i det i det minste og Ica har skinn til vanlige store pølser. Jeg skal lage egen surkål og rødkål, og se om jeg kan få tak i en 500 grams ribbebit. Det er alt vi trenger, siden vi også skal ha juleskinke for J. Julebordet blir vel noe slikt kan jeg tenke meg: Potet og gulrotgrateng fra Finland, juleskinke, juleribbe, surkål, rødkål og sossiser, sild og røkt laks. Vi har egen røkt laks, og sild er ikke vanskelig å få tak i her i Ljusdal, det er tross alt en stor del av det svenske julebordet. De har ikke den norske rømmesilda, og jeg lurer litt på hvordan jeg skal få til å lage noe slikt uten ordentlig norsk rømme men vi får se hva som skjer. Til dessert skal vi nok ha fruktsuppe og riskrem for meg.
Om det går å lage alt dette i “liten” variant så vi bare har en fire porsjoner og ikke 250? Det viser seg vel, men om vi satser på ei skinke på et par kilo og en 500 grams ribbebit er vi adskillig nærmere en topersoners middag heller enn for halve Ljusdal 😉 Jeg skal i det minste koke en liter med finsk fruktsuppe så Jaakko får den desserten han er vant til, og jeg tror jeg har en pose med rødsaus man koker opp med vann i skapet et sted. Skal lete litt. Om ikke annet har jeg flere pakker med norsk gele!
Jeg kommer nok heller ikke til å bake spesielt mye. Jeg kommer til å kjøpe en boks pepperkaker, jeg hopper over å ha et pepperkakehus når vi bare er to, og vi skal vel sikkert bake en minimal porsjon kakemenn, julestjerner og muligens en kakesort til. VI har allerede en Stollen for jula, og all det julegodt vi kan tenke oss i skapet allerede, jeg har sikret meg en boks Fazer finlandia og grønne kuler på Dollarstore, vi har dumle, seigmenn og sjokolade fra Finland. Jeg har ikke norsk julemarsipan men i verste fall får jeg vel kjøpe en pølse marsipan og rulle, og så dyppe i sjokolade.
Vi får se hvordan jula blir!
Julesnø!
I dag er det fredag før 1 søndag i advent og det betyr at det serveres gløgg på jobben. Vi får gløgg og pepperkaker hver fredag, men jeg nøyde meg med gløggen i dag. Vi har også fått sjokoladekalender, og den lurer jeg på om jeg skal ta med hjem og gi til naboen under eller om J skal få den. Hva tror dere? 🙂
I tre dager har det snødd her. Vi har endelig fått minusgrader og akkurat nok snø til at bakken er hvit. Ingen enorme mengder, men det holder for julestemninga om du spør meg!
Det er også Black Friday. Jeg har ikke brukt særlig penger dette året, jeg hadde liksom ikke noe jeg hadde planlagt å kjøpe. J elsker BF. Ikke fordi han kjøper usannsynlige mengder og slikt, men fordi han sparer hele året for å kunne kjøpe saker han vil ha eller bursdags/julegaver. Han følger med på priser fra sommeren på utvalgte saker han har tenkt å skaffe uansett for å se om firmaene hever prisene i smug litt og litt for å slå til med “supertilbud” på X prosent som er færre prosent enn de har heva prisen siden sommern. Sånt hater han, og han nekter å handle saker fra butikker som oppfører seg slik. I stedet handler han kanskje fra noe mindre butikker som kanskje ikke har best utvalg, men som kjører ærlige rabatter på BF i stedet for å lure folk.
En av sakene J har bestilt vet jeg er bursdagsgave til meg forøvrig 🙂 Han spurte flere uker før fødselsdagen om jeg ville ha gave på selve dagen eller om det var greit å vente på salgs-dagen i dag i tilfelle noe han har tenkt å kjøpe kommer på bra tilbud 😉 Selvklart synes jeg det er greit å spare litt penger!
Alf Prøysen i våre hjerter
Vi har alle hørt og sett navnet hans i julesammenheng. Hver eneste jul går Snekker Andersen og Julenissen på TV, vi hører Musevisa, Julepresangen, Julekveldsvise og Romjulsdrøm på radio og tv, vi hørte om Skomakerdokka på Teodors julekalender, Teskjekjerringa ble julekalender i Sverige. Det er ingen tvil om at Alf Prøysen kunne jul, og det ordentlig. Han er kjent og kjær selv den dag i dag, og for meg er det virkelig ikke jul uten minst to prøysen-sanger i løpet av desember.
Hvor mye kan du egentlig om Prøysen da? Foruten at han spilte gitar og sang?
Alf Prøysen var ikke den gigantiske musiker mange kan tro. Han kunne tre grep på gitaren, og alle sangene ble lagt opp melodimessig rundt disse tre grepene. Dette er et perfekt eksempel på at du slett ikke behøver kunne og mestre alt innenfor noe for å bli kjent og kjær, alle elsket sangene hans tross kun 3 grep.
Da han ble født i 1914 ble han født som Alf Olafsen på en husmannsplass som het Prøysenstua. Etterhvert tok han etternavnet Prøysen for å vise hvor han kom fra, og etter en stund begynte også hans foreldre Olaf og Julie å bruke det samme etternavnet.
Prøysen hadde en søster, en halvsøster og en fosterbror da han vokste opp. Han gikk på skole i 7 år, og utmerket seg i å kunne lese og skrive når han begynte på skolen alt. Etter å ha fullført påbygning på “Framhaldsskulen”, og amtskole forsøkte han å få støtte fra kommune til Statens håndtverks og kunstindustriskole men fikk avslag og måtte dermed begynne å arbeide. Tross dette hadde han allerede to år lengre skolegang enn gjennomsnittsnordmann på denne tiden med framhaldsskulen og amtskolen.
Han begynte sin karriære med små dikt på trykk, det første diktet hans sto på trykk i Kooperatøren i 1938, dette diktet fikk han 20 kroner i lønn på. Med en månedslønn på 90 kroner fra sitt vanlige arbeide var altså 20 kroner en ganske stor sum for et enkelt dikt. Han begynte også å skrive revyviser og tjente noen ekstra kroner på å selge disse, blandt annet til Dovrehallen. Han rakk akkurat å få tilbud om jobb som fast husdikter da Dovrehallen brant ned og det ikke var noen revyer der på mange år.
Gjennombruddet hans kan man vel si var når han fikk spørsmål om å skrive en revy-vise til studentrevuen Ad Undas. Han ble bedt om å fremføre den selv, og den ble så populær at den ble spilt mange ganger på radio. Ikke lenge etter dette kom spørsmål fra Lauritz Johnson om han kunne skrive en julesang til barnetimen, og da ble Musevisa født. 1948 sluttet med å bli et godt år for Prøysen som begynte å turnere, ga ut bøker med viser og sanger, og opptrådde med sin musikk.
Han samarbeidet også med Anne Cath Vestly med tvprogrammet Kanutten og Romeo Clive i 1963.
I 1955 kjøpte Alf Prøysen prøysenstua av gårdseieren slik at hans foreldre ikke lenger skulle bo som som husmenn, og hjemmet ble deres eget hjem. Frem til 1985 var Prøysenstua i privat eie av Prøysens foreldre, deretter datteren og til sist Prøysens søstersønn Rolf Ove Hagen. Rolf Ove solgte dette til Ringsakers kommune som satte det i stand til stil og standard fra Prøysens oppvekst på 1920tallet.
Prøysen rakk dessverre ikke å bli så gammel. Han gikk bort i kreft kun 56 år gammel, men hadde arbeidet med tekster og musikk helt til det siste. I 1970 mottok han Norsk Kulturråds Ærespris, en pris han rakk å få vite om før han gikk bort. Det er ingen andre som har fått denne prisen, og den ble utdelt etter han hadde gått bort. Han ble i 2011 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Han rakk aldri selv å gi ut egen LP-plate, kun EP-plater (kortere plater med 4-6 sanger på maksimalt) og singler, men hans musikk har fortsatt å bli utgitt etter hans død.
På bokfronten er han like kjent i Norge, og flere av hans folkekjære fortellinger er i dag underholdning på TV eller via teater. Teskjekjerringa ble teaterstykke, og mange av fortellingene har også blitt tegnede filmer. Noen er kun stillbilder med opplesning, som Snekker Andersen og Julenissen. En av de mer kjente bokutgavene med samlede fortellinger fra Prøysen er Prøysens Jul som ble utgitt i 1982 under orginaltittel “Jul med Prøysen”, og gjenutgitt i 2013 som Prøysens jul. En full opptegning av hans utgivelser finner dere her i Wikipedia-artikkelen.