Pasjon for Jul

Nå som det gamle året virkelig lakker og lir til det aller siste, vi snakker 7,5 time igjen nå av et år før vi er inne i 2020.. det er sånne tider jeg titter bakover i minnet og innser hvor utrolig fort tiden faktisk går.

Tenk, det er 20 år siden det ble år 2000. Naturlig nok, siden vi nå tikker inn i 2020. Og jeg synes at det på en måte var som om det var bare et par små år siden. Jada, et par TITALLS år siden nå! 20 år! Jeg fatter det ikke.

Og som tiden raser avgårde får jeg mer og mer på hodet som jeg gjerne vil gjøre. Ting som ikke intresserte meg for 30 år siden. Jeg angrer noen saker som er ugjort. Jeg viste aldri mormor den helt store interessen for håndarbeide. Som hun hadde elsket å lære meg saker i dag tenker jeg ofte.. Kanskje hun hadde vært utrolig glad for min økende håndarbeidsinteresse, at jeg har større og større interesse for hekling bare for å ta et eksempel. Strikking for meg er ålreit, men det er heklingen jeg gjerne vil mestre, og likevel tar jeg meg ikke så mye tid til akkurat slike saker. Hvorfor ikke kan du spørre deg.. tja jeg vil tilbringe litt tid med J også, og hans interesse for hekling er nokså begrenset for eksempel 😉 Og når man må jobbe blir det mindre tid til overs for slike “uviktige” saker.

Likevel er år 2020 et år jeg vil legge litt mer ned på arbeide med å hekle. Jeg drømmer om å bestille meg to tre nøster av et garn jeg har blitt totalt forelsket i, jeg vil ha et i julefarger, et i adventsfarger og vurderer også ett i påske/vår-farger. Men vi får se hvor mange jeg bestiller meg, de er ganske dyre så jeg har ikke råd til å bestille en gigantisk mengde av dem akkurat. Og når jeg får disse garnene hjem akter jeg begynne å mønsterhekle mye mer.

Men på en slik kveld som dette er det nostalgien som biter mest i meg, ikke fremtidsdrømmer. Fremtidsdrømmer er for nyttårsdagen for meg, å se frem mot det som skal komme. Nyttårsaften er for meg drømmer om det som var. Nostalgi, noe savn, og ønsker om noen saker ugjort er ofte det som rir meg. Angrer jeg flytten til Sverige? Nei jeg gjør ikke det, jeg har hatt mange fine år her og har i grunnen hatt det fint her. Men det har tatt meg langt vekk fra familien og de venner som valgte å flytte tilbake, og det er noe som av og til oppleves litt sårt, spesielt når jeg ikke har så mange å omgås med her lokalt lenger. De fleste har flyttet vekk og de som var igjen var ikke verd tiden og energien min til syvende og sist. Jeg har fått noen nye bekjentskaper og synes det er fint så klart, i kveld for eksempel får vi besøk som skal være med oss og ringe det nye året inn.

Men tross de venner og den familie jeg har igjen rir ofte nostalgi og savn meg akkurat på nyttårsaften. Jeg vet ikke helt hvorfor akkurat denne kvelden, men det kan jo være fordi man gjerne gjør opp regnskap og avgir nyttårsløfter akkurat i kveld. Jeg skulle så gjerne hatt min mormor i live enda, men hun våker over oss fra et annet sted. Jeg er sikker på at hun er i Nangijala, og der hekler og strikker og broderer hun enda mens hun av og til kaster et øye ned til oss her borte.

Når det stunder inn på et nytt år håper jeg dere følger oss videre på bloggen her. Aktiviteten etter nyttår blir nok noe dalende i forhold til desembers aktivitet, men vi blogger gjerne hele året her om alt mulig rart man skaper og lager. Jeg håper dere følger med her, og at dere får en fantastisk nyttårskveld med feiring og godt selskap. Og jeg håper dere får et flott nytt år med gode hendelser og oppfylte ønsker. Måtte det nye året bringe lykke, hell og glede!

Godt nytt år!

Frem til og med nyttårsaften 2017 har man kunnet kjøpe små hestesko i tinn overalt i Finland for å følge tradisjonen å smelte tinn for å helle ned i snø eller vann. Formen tinnet tok når det ble raskt avkjølt skulle kunne avsløre hvordan det kommende året skulle bli.

Fra og med 2018 er det nå forbudt å selge disse tinnskoene fordi legeringen inneholdt bly. Dermed har de bestemt å ikke selge disse, og man får enten kjøpe temmelig dyrt rent tinn for å følge tradisjonen.

Som alternativ har Finske sikkerhets – og kjemikalieinstitusjonen foreslått å gå over til smeltet sukker eller bivoks i stedet, da dette har langt mindre påvirkning både på naturen og en selv. Tross alt er begge deler fri for bly, og begge deler brytes dessuten ned i naturen. Bivokset kan man jo etterpå bruke til noe annet og smelte det om igjen på nytt om man vil det og støpe lys av eller bruke i salver og leppebalsamer om man føler for dette.

Dette er for meg et bra eksempel på at tradisjoner ikke er helt uforanderlige, og at man kan finne fine alternativer for å kunne fortsette tradisjoner på trygt vis. I dette tilfellet er det hensyn til helse og natur som gjør at forbudet trår i kraft.

På samme måte har det blitt mer og mer vanlig med ulike forbud på fyrverkeri-fronten. At det har vært forbudt å sende raketter før på nyttårsaften er ingen nyhet, eller burde i det minste ikke være det selv om mange ignorerer dette og sender opp når de føler for det hele uka fra jul (som eksempel braka det løs på julaften hos oss……..). Men i år er det forbudt med pinneraketter for medelsvenssons i Sverige også, man må ha pyroteknisk lisens og tillatelse fra politi for å sende opp pinneraketter, og vanlige ola og kari nordmann får kun skyte med bakkebatterier og fontener. Dette skal likevel holdes til nyttårsaften. Og husk at barn får ikke lov å tenne veken uansett om du som voksen er med eller ikke. Og du? Skipp alkoholen helt om du skal holde på med lovlige fyrverkerier. Det er virkelig ikke en bra sak å ta en øl eller tre før du skal holde på med noe som tross alt er eksplosiver uansett hvor liten mengde vi snakker om.

Mange forsøker i dag å finne nyttårstradisjoner som er forenelig med omtanke for dyrene og naturen, og kjøper gjerne lyslykter som man tenner eller som til og med flyr opp. Det jeg gjerne vil oppfordre alle til er å da finne lykter som ikke inneholder ståltråd. Disse lyktene som har ståltråd ender jo opp i naturen, papiret kanskje forsvinner men ståltråden gjør det ikke og dyrene kan få disse viklet rundt beina.. eller enda værre: De ramler ned på enga til en bonde og ståltråden blir kuttet opp i småbiter i gresset når denne slår høyet. Ikke helt bra om man kan si det slik, så forsøk å finne lykter med annet enn ståltråd i rispapiret, eller kanskje du kan brette små papirbåter og sende lykter nedover elvene eller ut på vann uten is? Eller du kanskje kan feste snøre til lykta så den ikke flyr for langt vekk så du kan rydde den opp etterpå?

Eller hva med å henge opp lykter som ikke flyr avgårde i trærne i hagen din? 🙂  Eller du kan lage islykter med å fylle bøtte med vann!

Det finnes mange fine tradisjoner der du kan spre lys og nyte nyttåret uten uroe deg for naturen og dyrene!