Juleminner igjen.


Hvert år setter de opp en stor julebukk i Gävle. Og hvert år brenner den ned. Jeg satt her og lurte på om det er tradisjon at den brenner hvert år, men den gang ei. Den skal faktisk stå der og se pen ut til 13 dags jul. Egentlig! Men det er da noen som synes det er fantastisk festlig å sette fyr på bukken.


Så hvordan er det da med juletradisjoner utenom det å brenne ned Gävlejulebukken?
For meg er det mange mange tradisjoner forbundet med Jul. Min mamma har gjort en fantastisk jobb med å gjøre julen magisk for oss. Mange mange timer satt hun hvert år og pakket inn den ene gaven etter den andre. Jeg husker de årene hun laget julekalender til oss. Et år samlet vi på settefigurer til sånne små settehyller på veggen. Alle de små duppeditter hun kjøpte! Hver og en møysommelig pakket inn i julepapir og hengt på en tavle merket med nummer.

Og julestrømpen? Når jeg og Lisbeth var liten, sydde mamma en julestrømpe til hver av oss i ubleket lin, tror jeg, dekorert med rød og gønn filt, og en stor R og en stor L på. Hvert år fikk vi littegran godt i strømpen, og en bitteliten pakke. Kanskje en minimal liten lego-eske for eksempel. Etter en stund ble pakkene så store at de ikke hadde plass helt enkelt. Mamma kom da på en god ide: Rebusløp! Jeg kan enda huske det første året.. Vi fikk en lapp i strømpen! Det var jo ikke vi forberedt på! Jeg husker ikke hvor gammel jeg var.  Men i desperasjon kikket jeg ned i strømpen likevel, kanskje det var bare EN rosin der? Og der fant jeg en lapp. Jeg ut av sengen og inn på Lisbeth sitt rom i en fei. Stå opp stå opp! Men nei, Lisbeth ville ikke, hun surmulte under teppet i skuffelse over at nissen ikke hadde vært der. Nei men se, ivret jeg, det er sikkert en lapp der! Og se! Lapp var det. Og vi raste rundt i hele huset og lette frem gaver. Vi fikk da julegodter, alle julehefter, en bok eller en film, litt sokker og andre nødvendigheter, og enda mere julehefter. Alt finurlig pakket inn og gjemt bort ulike steder i huset. Ondskapsfulle mamma hadde til og med gjemt en pakke under sin egen seng og en i sokkeskuffen sin.. ;D Og når vi skjønte vi måtte inn på rommet der for å hente, sånn på morgenkvisten før fuggern feis, så listet vi oss inn. Mye vits, der vi hadde dundret rundt, slamret med skap og skuffer så sikkert alle naboene hørte oss.. ;D Mamma og stefar lå i sengen med ansiktet inn mot midten og sloss for livet for ikke å fnise så vi hørte dem 😉
Og en annen jul, etter jeg ble for stor for strømper og andre morsomheter, en jul skulle jeg spille konsert i Lillestrøm kirke i grålysninga. Klokka 7 faktisk. Kommer opp trappa, trøttere enn trøttest og holder på å gå på nesa lang som jeg er. Titter forvirret ned. Der ligget et spindelvev av grønne og røde tråder OVERALT! Mamma hadde da laget trådnøsting for minstesøstern min og sønnen til hennes daværende sambo… 😉

Ahhhh de fagre minner. Juletreet fra jeg var liten husker jeg alltid som en stor glede. Vi barn var med på å pynte treet på lille julaften, akkurat slik vi var med på å rydde og vaske og sette ut pynt og legge på duker. Jeg tror kanskje dette begynte delvis som litt ekstra hjelp for mamma, og siden har det bare blitt sånn. Når vi pyntet treet, da hadde liksom julen begynt alt syntes jeg. Og så vakkert treet var! Når jeg var liten hadde vi fargede lys på juletreet. Vi hadde store lys med rød, grønn, blå, gul, hvit, rosa, lilla farge på. Neida, de blinket ikke, de bare lyste snillt og stille. Og glitter. Sølvfarget glitter, kuler, engler, glassfigurer. Og stjerne på toppen. Det var det vakreste jeg visste!

Vi hadde lys ellers i huset. Til den 1 desember fikk vi lys i vinduene våre. Lyslenke med stjerneform eller med farger, annenhvert år. Vi fikk ikke adventstjerne eller stake, vi hadde nok revet det ned med vår lek, men lenker fikk vi, festet i vinduskarmen. Da nærmet julen seg! Det var så koselig å sovne til lysene fra vinduene, og den gryende julefølelsen vi hadde i magen som steg dag for dag…. 😀

Julemiddagen er nesten et eget kapittel. Hver jul slepte min søster seg rundt juletreet med lengtende øyne på gavehaugen og fikk ikke i seg en eneste bit. Vi så på 3 nøtter til askepott, Donalds Jul, Reisen til Julestjernen, og jeg er ikke sikker på om hun fikk med seg handlingen fordi minst et øye var rettet mot juletreet.
I mellomtiden laget mamma Ribbe med sprøstekt svor, sossiser, surkål, rødkål, poteter, saus og sjy, medisterkaker noen år. Noe grønnsaker klarte hun lure inn. Svisker, tørkede epleringer og rosiner blir stekt sammen med ribba, og potetgull strøs over. Nam!
Til dessert: Multekrem, riskrem med rød saus og gele med vaniljesaus. Nam nam nam!

Og etter middagen…. JULEGAVER! Etter at bordet var ryddet ble det duket opp med dessert og kaker, og vi begynte å åpne gaver.

Og SÅ kunne Lisbeth spise!

Så hvor viktig er tradisjoner? Hvordan klasser man noe som en tradisjon eller bare noe som hører julen til? Jeg tror tradisjoner kan være en tung plikt. Da er det foreldres ansvar at plikten blir morro. Min mamma har definitivt lykkes med å gjøre julens tradisjoner til en glede for meg. Bakingen, vaskingen, rene duker, gardiner og you name it, alt dette ser jeg frem til med glede (ryggen er ikke enig), jeg benytter julen som en sjanse til å gjøre ordentlig rent og rydde overalt 100%, vaske alt, stryke alt, gjøre det ordentlig overalt. Jeg bruker hele oktober og november på å lage julegodteri og begynne med å lage gaver. Allerede tidlig på sommeren begynner jeg så smått og tenke på hva man kunne gi den eller den. Jeg fører en mental liste i hodet. Jeg planlegger og ordner og koser meg skvatt fordervet.

Min mann hater julen. Han hater fødselsdager. Han trives ikke med julen som høytid og hater overraskelser. Hvordan gjør vi dette kompatibelt med min glede og forventning? Jeg kommer aldri til å akseptere at han trekker meg ned fra mine forventninger til julen og denne tiden.
Jeg løser dette på følgende måte. Jeg sprudler litt stille for meg selv. Jeg “sladrer” og hinter om gaver sånn at han mest sannsynlig gjetter hva han får av meg, og hinter. De siste årene har han sagt at jeg ikke skal fortelle hva han får, fordi han skal øve seg på å like overraskelser.
Og nå begynner jula bli ålreit også for han 🙂 Nå er det HANS jul. Hans og min. Vi lager nå våre egne tradisjoner.

Og snart skal vi dele disse tradisjoner med et barn. Når den tid kommer, vil han nok elske å gjøre julen magisk for sitt eget barn.

Min Julekalender

Når jeg var liten fikk jeg som regel en sjokoladekalender av min mamma. Det var kanskje hennes unnskyldning for å kjøpe en til seg selv og. Det og Donald Julekalenderen er kanskje det jeg husker aller best. Ettersom jeg ble eldre, ble vel sjokoladekalenderen mere fancy, og helt sikkert dyrere, og selvsagt har jeg opprettholdt tradisjonen etter at jeg flyttet hjemme fra.

(Fant ut at den fikk henge et tryggere sted en rett ved kattestaivet)

Men i fjor, når jeg begynte med scrappingen fikk min mamma en lys ide, og lagde meg min første pakke-kalender. 31 år gammel og den første pakke kalenderen. Så da var det vel ingen større overraskelse når det var en pakke-kalender i år og!

(nødløsninger intil jeg finner nål og tråd, om jeg har)


Det hun har glemt derimot er at denne kalenderen nok ikke er lagd for noen av de tunge tingene som hun har hengt på (har jo prøvd å gjette hva det kan være), så det var en del ringer som hadde røket. Jeg får se om jeg kan finne noe nål å tråd tror jeg og forsterke de som fortsatt henger, og sy på de som har falt av!
Så er det bare og vente på morgendagen da kan jeg åpne den første pakken!

Årets Julebrus test

Tenkte jeg skulle dele den med dere, den finner dere HER, jeg kopierte det hit og:

Hamar Lillehammer julebrus

Bra!



Pris: Kr. 11,50 + pant (0,33 l) (ultra, Bryn)

Pluss:
Lang, frisk smak .
Smaker av vanilje, kandisert ingefær og karamell.
Flott kullsyrenivå.
Vurdering:
Mange, gode smaker blant brusende perler. Nå er det jul!
Testens vinner.

Grans røde julebrus

Pris: Kr. 7,90 + pant (0,33 l) (Rema 1000, Lambertseter)
Bra!
Pluss: 

Herlig farge.
Lang smak av røde bær.
Naturlig og god aroma.
Balansert og spennende vaniljesmak.
Ikke så bra.
Minus: 

Litt for mye smak av husholdningssaft.
Vurdering:
Finest farge i testen. Og rimelig. Slår garantert an hos barna.

Aas julebrus

Pris: Kr. 13,90 + pant (0,33 l) (Ultra, Bryn)
Bra!
Pluss: 

Fin julefarge.
Lukter og smaker av bringebær.
Ikke så bra.
Minus: 

Litt for søt.
Litt for flat.
Litt for lite syre.
Vurdering:
God smak av bringebær, men brusen blir for flat i smaken.

Romas tradisjonelle julebrus

Pris: Kr. 6,90 + pant (0,33 l) (Smart Club)
Bra!
Pluss: 

Mystisk, mørk farge.
Mye fylde. Annerledes, men spennende smak.
Vekker portvin eller sherryminner.
Ikke så bra.
Minus: 

Kort ettersmak.
Litt for mye preg av rosin/sviske.
Vurdering:
Egentlig en juledrikk som kanskje ikke hører til i kategorien julebrus. Men for voksne er dette et bra alternativ til for eksempel alkoholfritt øl eller vin. Men ikke noe for barna.

Borg julebrus

Pris: Kr. 11,90 + pant. (0,33 l) (Rimi)
Bra!
Pluss: 

Fin farge.
God bringebærsmak.
En anelse smak av vanilje.
Ikke så bra.


Minus:


Lukt som minner om neglelakkfjerner.
Veldig syntetisk.
Veldig søt.
Vurdering:
Kunstig og veldig søt. Men fremtredende bringebærsmak. Antageligvis en brus barna vil like.

Rignes Julebrus

Pris: Kr. 15,90 (0,5 l) (Smart Club)
Bra!
Pluss: 

Lukter kjempegodt.
En anelse kirsebærsmak.
Ikke så bra.
Minus: 

Bruspulverdrikke.
Utrolig søt og syntetisk.
Det begynner bra, men ettersmaken er kun bruspulver og sukker.
Vurdering:
Muligens en barnefavoritt, men vær forberedt på hypre unger. Dette ble vel søtt.

E. C. Dahls julebrus

Pris: Kr. 10,90 + pant (0,33 l) (Meny)
Bra!
Pluss: 

Frisk lukt.
Man aner en viss juleduft.
Ikke så bra.
Minus: 

Smaker mest av sitronbrus, tilsatt sjampagnebrus og litt cola.
Veldig syntetisk.
Veldig søt.
Vurdering:
For mye sitronsmak gjør at denne brusen ikke skaper juleminner.

Grans julebrus med pæresmak

Pris: Kr. 9 + pant (Rema 1000) (0,33 l)
Bra!
Pluss: 

God lukt av pære og vanilje.
En helt grei brus.
Ikke så bra.


Minus:


Kunstig.
Har lite med julen å gjøre.
Vurdering:
For så vidt en grei pærebrus, men skaper ingen julestemning.

Arendals julebrus

Pris: Kr. 15,90 + pant (0,5 l) (Meny)
Bra!
Pluss: 

Frisk sjampagnesmak med hint av sitrus.
Tynn i fargen.
Ikke så bra.
Minus: 

Snev av såpe i ettersmaken.
Brå sødme i ettersmaken.
Vurdering:
Denne brusen drikker vi heller iskald om sommeren. Gir ingen julefølelse.

Lerums julebrus

Pris: Kr. 16,50 + pant (0,5 l) (Ultra, Bryn)
Bra!
Pluss: 

Frisk lukt av bringebær og kirsebær.
Ikke så bra.
Minus: 

Smaker mer syntetisk enn den lukter
Fremtredende sukkersmak.
For høyt kullsyrenivå.
Vurdering:
Kunstig sukkervann med kirsebærsmak.

Union julebrus

Pris: Kr. 12,90 + pant (0,33 l) (Meny)
Bra!
Pluss: 

Fargen skaper nysgjerrighet
Vi aner en smak av klementiner.
Ikke så bra.
Minus: 

Lukter Sanasol, ikke jul.
Veldig mye kullsyre.
Ingen god smak.
Vurdering:
For mye juice med kullsyre.

Borg julebrus

Pris: Kr. 9,90 + pant (0,33 l) (Meny)
Ikke så bra.
Minus: 

Lukter som luftfriskner med sitron.
Såpesmak.
Ubestemmelig smak.
Veldig søt.
Ubehagelig å drikke.
Vurdering:
Dette var ingen vellykket julebrus.

Såpasmakende brus er kanskje like grei og holde seg unna?

Adventskalender på bloggen.

Vi skal nå ha en liten adventskalender på vår blogg. Jeg og Lita kommer til å blogge en gang hver om de emnene du ser under. En av oss kommer til å blogge i løpet av morgen/formiddag, og en av oss ettermiddag/kveld!

  • 1 desember: Hvem er jeg?
  • 2 desember: En god venn.
  • 3 desember: Det er ikke jul uten..
  • 4 desember: Et juleeventyr
  • 5 desember: Juledrikk jeg ikke kan være uten
  • 6 desember: En fantastisk julegave
  • 7 desember: Et juleminne
  • 8 desember: Dette savner jeg
  • 9 desember: Et julegavetips
  • 10 desember: Pusle og fikse
  • 11 desember: Hvor mye tid bruker jeg på jul?
  • 12 desember: Dette kunne jeg godt klart meg uten
  • 13 desember: Favoritten på tv/film i jula
  • 14 desember: Favoritten på julebordet
  • 15 desember: En tradisjon jeg ikke kan være uten
  • 16 desember: Et annet julegavetips
  • 17 desember: Grønn jul?
  • 18 desember: Dyr og jul
  • 19 desember: Et juledikt
  • 20 desember: Et stille øyeblikk
  • 21 desember: Enda mere dyr og jul.
  • 22 desember: Julestress eller ikke?
  • 23 desember: Et trist minne.
  • 24 desember: Tid for ettertanke.

Smått og morsomt til en nerd

Som en ekte nerd er jeg glad i små og rare ting. Og en av de websidene jeg ofte sitter og vindus-handler på er I want one of those.

Se for eksempel på denne her, perfekt for min nerdete mann som ofte glemmer kaffen sin når han spiller PC spill. Denne holder kaffen hans varm, og koster en snau hundrelapp på websiden.
Se for eksempel på denne her, perfekt for min nerdete mann som ofte glemmer kaffen sin når han spiller PC spill. Denne holder kaffen hans varm, og koster en snau hundrelapp på websiden.
Eller som denne her? Min mann bruker riktignok sjeldent noe i sin kaffe, men for de som drikker kaffe med melk og/eller sukker i, er denne selvrørende kaffekoppen ganske underholdende. Prisen er rundt en hundrelapp også for denne.
Eller som denne her? Min mann bruker riktignok sjeldent noe i sin kaffe, men for de som drikker kaffe med melk og/eller sukker i, er denne selvrørende kaffekoppen ganske underholdende. Prisen er rundt en hundrelapp også for denne.

Rudolph the Red-Nosed Reindeer "Holly Jolly Christmas"

Denne er en liten klassiker fra min søteste barndom. Jeg husket denne veldig vagt, bare at det var en dokkefilm om Rudolf, og takket være IMDB fant jeg den også igjen! Gammel og god er den, og byr på en del julesanger som i dag er kjent som “klassikere”. Rudolf er rød på nesen kommer for eksempel herfra. Og jeg byr likevel på en minst like kjent låt herfra.

Hva gjør en julenerd uten internet?

Ja, ingenting er vel som å ha ferie, og miste nettet?
Hva gjør egentlig da en selverklært nerd? Joda, da klikker man over på julekos i steden!

Først stikker man en tur til Oslo for å kjøpe noe å lage julekalender til sin mor med. Jeg hadde laget hjemmelaget snacks, men jeg har jo også fattet at de ikke holder lenge nok til å faktisk kunne spises så lenge etter at de er laget. (Mine var ikke helt gode og de var ikke like gamle) Så da dro man ut og skaffet noe lavkarbo ok nam i steden. Og så fant man en billig duk som man kunne kombinere med en løper! Jeg synes det ble fint jeg.

Etter litt pakking så ble det denne som blir min mamas julekalender. Sjokolade seff, av litt  forskjellig art. Sikkert moro å lete etter den med rett tall på inni i kurven. (Det var 5 kr for en haug med ting på Rema, kurven, det blå båndet, pynten på siden etc.) Jeg ble i alle fall fornøyd. Siden jeg fortsatt ikke hadde noe nett, så satt jeg likegreit i gang med Julegavene.

Ikke helt ferdig enda, men siden nettet nå er tilbake så kan jeg heller fortsette litt senere med det lille som er igjen. Må uansett også kjøpe sjokolade til to stykker som skal sendes til utlandet. Men det er ikke akkurat den største utfordringen. å skaffe det.

Ahhh… julestemmning!

Jul eller Yule… eller bare solfest?

Fra bloggen min Desember 2006:

Jeg har ofte tenkt på dette med Julen. Jeg bekjenner meg ikke til den kristne tro. Jeg tror Jesus eksisterte, javisst, og han var en flott mann helt sikkert. Guds sønn med, i henhold til bibelen er jo vi alle guds barn. Så hvorfor feirer jeg da Jul?

Jeg er oppvokst med Julen. Jeg er oppvokst med å feire Jesu fødsel. Nå i voksen alder, nå som jeg har funnet min tro, er det ikke lenger Jesu fødsel JEG feirer.

Jeg er heller ikke så viking av meg at jeg feirer Vinterblot ved vintersolverv.

Ikke er jeg Wicca eller pagan i min feiring heller.

Jeg beholder tradisjoene jeg har lært fra jeg var liten. Jeg går ikke i kirken, jeg akter tross alt ikke spotte en reiligion jeg ikke tror på. Skulle mine barn synge i kor tropper jeg opp for å høre på dem, det skal jeg love dere.

Men hva feirer jeg da?
Jeg feirer lyset! Livet! Skapelsen!
Jeg feirer gleden over å gi noe til en annen for å glede.
Jeg feirer familie og venner, og det at jeg har alt dette.
Jeg feirer at jeg lever bra, har hjem, mat, hus, inntekt.
Jeg feirer mine elskede dyr som jeg har fått gleden av å gi et godt liv.

Jeg feirer min mann og vårt eksteskap, vår kjærlighet.

Alt dette passer jeg på å feire i julen. Det blir på en måte min egen feiring, som sammenfaller med yule/jul. Er det da feil av meg å beholde de kristne tradisjoner?

Så absolutt ikke. Å hente inn ett tre og dekorere med lys og pynt er faktisk ikke en kristen tradisjon.
Jeg siterer en webside jeg fant om Juletreets historie:

Juletre begynte som et påfunn av Bayerske arbeidere, i begynnelsen av 1500 tallet. Det ble pyntet med gaver, gode saker, kaker og god mat. Når julen var over ble det høstet. Det var altså ikke en dekorasjon men et gavetre. Gavetre er jo vel kjent fra mange andre kulturer, der man fester penger i små trær/busker som man siden ofrer til templer, eller man fester mat og ofrer til guder. Det er med andre ord ikke en kristen ide. Med tiden spredde ideen seg om gavetreet over hele Europa og ble mer og mer vanlig. Som dere ser av kommentaren over var juletre noen steder forbudt og stemplet som avgudsdyrkelse. Heldigvis har kirken gått tilbake på det nå i disse dager 😉 Fra 1870 tallet satte man opp en adventsgran i kirken, der man tente 7 lys hver søndag i advent til man hadde 28 lys tent.

I 1822 kom det første juletreet til Norge, som vi vet om i alle fall, og det var en nordmann ved navn Petersen, en fengselsdirektør fra Christiania. Denne fengselsdirektøren fortalte om frøken Weinshenk som hadde bragt med seg skikken fra sitt hjemland, Tyskland.

Feiring i Norge med juletre var i øvrige fall ikke vanlig før utpå 1950 tallet. Innen da hadde man forlengst begynt å dekorere treet med pynt, lys og godteri og ikke bare kaker og godt.

Når det gjelder pynten selv er det mange historier.
Stjerne i toppen er ingen gammel tradisjon som så mange kanskje tror. Engel eller spir var det som opprinnelig ble brukt som dekorasjon på toppen av treet, eller kanskje bare et lys. Stjerna er innført som et minne om Betlehemstjerna.
Derimot er stjerne i vinduet meget utbredt et lite stykke bakover i tid. Denne skikken stammer fra en frimenighet i Tyskland som het Herrnhutterne, også ofte kalt Brødremenigheten. Fra tidlig 1900 tall hengte de opp stjerner i vinduene i adventstiden. De første stjernene var av brettet papir, men også her har elektrisiteten sneket seg inn og gjort stjerna til en ny opplevelse. Den har fått kraftig konkurranse fra advents-stakene med 5 eller 7 lys, men mange har beholdt stjerna som sitt advents-lys. Nå i disse dager har mange hushold opp til flere stjerner, men skikken er opprinnelig bare en stjerne per hushold.
I sverige ble stjerna ofte kalt Proletar-stjerne siden den var å finne i tusenvis av vinduer i drabantbyene.

Den første pynten som ble innført på treet utover godteri og kaker var glitter. Det begynte på 1500 tallet i Frankrike. Og det var ikke guirlandere med glitter slik vi har nå, men mer lange tråder i gull eller sølv som man hengte på tredet der det passet seg slik. Skjønt det var nok lite gull og sølv for menigmann på gata. man tok kobbertråder man trakk ut, så ble de valset flate. Siden ble det klippet i tynne remser. Opprinnelig ble dette laget som dekor til uniformer, og franskmennene tviholdt på hemmeligheten i mange mange år. Men til slutt lakk hemmeligheten ut til tyskland, og flere begynte å lage selv.

Siden slutten av 1500tallet hadde den tyske byen Lausch vært glassblåserby, og det er fremst i denne byen at juletreets glasskuler ble utformet. Det ble blåst kuler, som siden ble fylt med flytende sølvoppløsning.. eller de ble latt værende gjennomsiktige eller i farget glass. Siden kunne kulen dekoreres og farges etter ønske. Desverre ble Lausch fratatt sin status som fremtredende Juletre-glasskule-by da exporten ble stanset under 1 verdenskrig, men innen da sto flere byer og fabrikker klare til å overta. I disse dager flommer markedet av kuler fra asia, og fremst Russland som har blitt en storprodusent av glassdekorasjon til juletre. Men fra Asia flommer også plastkuler til billige penger.

Nå ble jo dette en ren historieleksjon om juletreet og dekorasjonen. Jeg regner med alle skjønte av seg selv etter teksten over at Julelysene på juletreet kommer fra adventslysene fra kirke-treet.. 🙂

Kirken syntes ikke om denne rare tradisjonen å sette et pyntet tre inn i stua.
I enkelte samfunn var det forbudt med juletre, da de mente at dette var avgudsdyrkelse.

Dyrene i jula

Jeg følger opp det jeg blogget litt om i går med litt mer detaljert om de ville vennene våre.

De fjærkledte vennene våre sliter ofte i jula, og de eneste vinge-venner der ute som ikke har like store problemer er all-eterne som kråke og skjære. De også kan bli offer for en katt, men de har lettere for å finne mat enn de små som spiser insekter og frø.
De fleste butikker tar inn store sekker solsikkefrø, men det er ikke alle fugler som spiser dette. Vi kan hjelpe dem om vi orker og kan!
Store sekker med knust korn som havre, rug og hvete er mulig å få tak på hos felleskjøpet tilpasset hester og kuer. Fugler kan også spise av dette. Dersom du kjenner en bonde eller en hesteeier kan du sikkert få kjøpe et kilo eller tre uten å behøve å kjøpe en diger sekk!

Med hjelp av kokosfett fra matbutikken kan du også lage hjemmelagede meiseballer. Du kan også kjøpe kokosnøtter, bruke hull-borr for å lage stor nok åpning, lage fettmasse og trykke inn i kokosnøtta. Om du har tilgang på hullborr kan du også ta tykke vedkubber og julle rett gjennom dem på fler steder og fylle hullene med kokosfett og nam.

For å lage egen meisball behøver du følgende:

Ulike former for frø som hirse, avskalla solsikkefrø, pinjekjerner, hakkede hasselnøtter og andre nøtter, hampfrø

Eller:
Om du vil lage for kjøttetere går du til dyrebutikk og skaffer blokker med mygglarver eller annet for larvespisende fisker, eller poser med tørkede små biller og larver.

Smelt kokosfett, og hell i skål, sett skåla under en matbereder eller i foodprosessor og kjør det til det blir kjøligere og litt kremete men fortsatt ikke helt stivt. Bland nå ned enten kjøtt-eter-snacks eller frø, og når dette er godt blandet stapper du det enten i et kaffekrus med et snøre i midten, eller inn i kokosnøtta/vedkubben. Legg det i kjøleskapet til det har stivnet, og så kan du henge det ut.

Å henge opp eplebiter eller bær tredd på et snøre er også populært, helt usalta flesk kan henges opp en liten bit unna for å lokke til seg skjærene, men også kjøttmeisen og andre kjøttetende fjærballer setter stor pris på fettet.Kopf_eines_Rehs_(Capreolus_capreolus)Når det kommer til de firbente vennene er det noe vi må huske på når det gjelder både elg og rådyr: Ingen av de er rene gress-etere. Kosten til rådyret for eksempel er mest ulike urter og blad, og høy er rett og slett ikke noe magene deres tåler, de mangler et viktig ensym for å fordøye så grovt for. Hvor snill vi enn vil være må vi tenke på konsekvensene for rådyret ved å plutselig få så kraftig kost som tørket gress er. Magene deres klarer det ikke, de får ofte kolikk og tarmslyng, og dør svært smertefullt om de har vært på sultegrensa lenge og brått for proppe seg med ubegrensa mengder alt for kraftig mat. Man kan venne dem til det med å legge ut litt og litt, men man må alltid huske at det kan komme rådyr langt borte fra som ikke har fått vennet seg til det.

Det beste man kan legge ut til rådyr er litt knust korn, biter av rotfrukter og frukt som eple og pære,  og faktisk: Silo-for! Bønder overalt legger gress i siloballer til kuene sine, og dette klarer rådyrene aldeles utmerket selv om de er utsultet! Vil du være snill med rådyrene er det faktisk bedre om du enten kjøper noen kilo med silofor fra noen bønder i nærheten (Det finnes bønder der man kan komme og kjøpe en søplesekk fylt med silofor),  eller om du selv har tilgang på å oppbevare noen rundballer fordi du har egen stall/gård så kan du stille frem rundball eller legge ut regelmessig av dette. Vil du gi rådyrene en oppmerksomhet akkurat rundt jula er det altså best å legge ut biter av frukt og rotfrukter! Potetskrell og gulrotskrell fungerer helt utmerket også. Sekker med strimlet betfor er også noe man kan kjøpe billig fra felleskjøpet og noen liter oppbløtt i vann kan man også stille frem. Det er fordel om man setter dette frem enten rett før man vet de kommer eller når det ikke er frost. Forer du dem regelmessig med noe skal du se det ikke tar lang tid før de sky venter utenfor rekkevidden når de vet når du kommer. Husk på at om du begynner å fore et bestemt sted der du har sett dem, så vil de snart venne seg til det og venter på det.

Elgen er på mange måter lik rådyret, men er bedre tilpasset vårt kalde klima. Den klarer bedre å bevege seg rundt i dyp snø, setter ofte tykkere pels og krever mindre enn rådyret for å overleve, men også elgen har det hardt når det blir mye snø. Maten til elgen er tildels lik rådyret, og de vil også sette pris på knust korn, rotfrukter og silofor!

Filthjerter til juletreet

Husker du disse? 🙂 Det er vel ikke så mye som er lettere enn dette. Du behøver filt, nål og tråd, en saks og kanskje vatt.

Nå finnes det fler mulige løsninger på å lage disse. Den vanligste måten er å klippe ut to hjerteformer like store, sy de sammen men la det være en liten åpning, fylle med bomull eller vatt og sy helt igjen.

Men det finnes alternative måter. Du kan la være å fylle dem med vatt og bare legge lim på midten, trykke hjertene sammen og sy sammen kantene med vanlige sting med tråd i helt annen farge så den synes. For variasjon kan du klippe ut et bittelite hjerte i midten så du får et hjerteformet hull på midten. Du kan lage to røde hjerter, og så klipper du to hvite med hakkesaks, mindre enn de røde. Sy sammen de røde hjertene, lim på de hvite utenpå der igjen.

Du kan lage disse i alle verdens farger, i alle størrelser, med kort eller lang tråd. Ekstra stort hjerte til å henge i vinduet, du kan la de buede toppene være åpen og bruke det som en hjertekurv til å ha godterier eller en liten julemus/julenisse sittende oppi til pynt og så videre. Mange små filthjerter kan du sy sammen side ved side og få en guirlander som kan henge på treet eller i vinduet. Tråden kan være helt tynn og usynlig eller veldig tykk og svært synlig. Med gull eller sølvtråd, paljetter, lim og litt glitter så skal du se du kan variere en hel del! Lag hjertene korte og lubne, eller smale og langstrakte, symmetriske eller asymetriske, broder små stjerner av den sorten du ville fått om du la tre blyanter på kryss av hverandre (svært legg med synål og tråd), lim på en kant rundt hjertet med smal blondekant.. her kan du variere utrolig mye!

Har du perler også? Små glass eller plastperler kan du sy fast, eller du kan bare tre dem på snøret de skal henge på så ser det ut som de har perlesnor. Du kan sy fast en stor perle under hjertespissen så den henger og dingler litt. Det er bare fantasien din som stopper deg!

Jule-Post

(bilde funnet på google)


Tenkte det var tiden for å minne alle på dette med å sende julepost. Det er jo viktig at pakker og julekort kommer fram i tide. Tidene som gjelder i henhold til posten:

Når må du levere julepakker?

  • Alle sendinger som skal frem til jul i Norge må postlegges innen 16. desember.
  • For brev og mindre pakker til utlandet er fristene:
  • Sverige, Danmark, Finland og Island – 16. desember
  • Øvrige Europa – stort sett 14. desember.
  • USA og Canada: 12. desember 

(bilde funnet på google)


Det er også viktig at man merker pakken godt. Leste på aftenposten at det var ca 20 000 pakker og brev som blir bort hvert år. Så da tenkte jeg at jeg kan komme med noen av de tipsene som posten selv gir for at du skal få pakken fra, eller tilbake til deg sånn at du kan prøve igjen.

  • Pakk pakken godt, og skriv tydelig hvor den skal.
  • Inni esken putt et telefonnummer som du kan nås på dersom pakken kommer på avveie og adressen ikke lenger kan leses. På den måten kan posten komme i kontakt med deg og pakken kan komme seg videre

(bilde funnet på google)


Og husk, om du skal sende pakker :

  • Et vanlig brev/pakke er ikke forsikret.
  • Sender du en Norgespakke eller Smartpost er denne forsikret for inntil 10.000 kroner.
  • For ekspresspakke gjelder forsikringen for inntil 50 000 kroner ved tap eller skade.
  • En rekommandert sending er forsikret inntil 1000 kroner.
  • Verdipost forsikrer sendingen opp til 40.000 kroner, mot betaling.

Dersom du nå allikevel skulle være uheldig å en pakke er borte, så kan du ta kontakt her: www.posten.no/jul

Lykke til!

1 Advent

Jaaada, jeg vet det var i går.. og jeg vet bildene som kommer ikke er helt bra, men jeg har ikke rolige nok hender og jeg finner ikke laderen til den ordentlige kameraet mitt!

Ble advent hos meg og uansett!

Så det så!