Pasjon for Jul

Å huff, for et vær i dag! Det regner sidelengs i kastevinder som får bilen til å sjangle sidelengs som en fyllik!
Men vi har kalender uansett 😉

Koselig og kald morgen i dag med nesten 10 minus når jeg krøp ut av loppekassa. Kan det bety at Kong Vinter faktisk kommer nå? Jeg krysser fingrene!
Og dagens kalender gir..

Supersøte tre små notatbøker! <3

De fleste av oss har et pyntet tre når vi feirer jul. Og de fleste pynter treet hvert eneste år med en dyp følelse av tradisjon og historie med røtter langt bakover i tid, men få av oss vet at juletreet kanskje ikke er så kristent som man tror.

Skikken å pynte juletre er over 500 år gammel og stammer fra Bayern. På den tiden var juletreet ikke dekorert med lys og kuler, man hang opp kaker, kurver med nøtter og godterier. Når julen var over fikk barna raide treet og kose seg med alt de plukket. Og det hadde ingenting med kirken å gjøre.

Skikken spredde seg etterhvert til resten av Europa, det første juletreet kunne vi høre om i Norge i 1822. Fengselsdirektør Petersen fra daværende Christiania fortalte om en frøken Wienschenk som tok med seg skikken fra Tyskland, og om hvor underlig han syntes det var. Underlig eller ikke, ettersom årene gikk ble det populært blandt de rikere å henge et tre fullt med godsaker for barna å høste inn etter julen. I sverige hølrer vi om de første trærne fra 1741, men det drøyte svært lang tid før denne skikken spredde seg utenfor de rike herregårdene.

Som forventet satte kirken svært liten pris på denne skikken, og anså det avgudsdyrkelse. Likevel var det ikke større motstand enn at Kirken adopterte skikken med en liten vri: De satte treet på Kirketrappen eller i våpenhuset og tente et lys for alle dager som hadde gått når adventstiden begynte. I dag har vi skikken i behold med lys på treet (skjønt ikke eksakt regnet etter antall dager i advent) og de 4 adventslysene vi tenner hver søndag.

Kirken var tidlig ute å bannlyse treet som symbol. i år 452 bannlyste kirken skikken å tenne bål ved hellige trær. Også Karl den store bannlyste denne skikken i sin bok Capitularia i år 800. I hedensk tid hadde man ett kunstig tre (en påle med grener stukket inn) dekorert med levende lys. I dag lever denne skikken i et svagt minne i form av et trearmet lys, skjønt dette er smeltet sammen med skikken å feire de hellige tre konger med et trearmet lys også. I en fransk tekst fra 1200tallet hører vi beskrivelser om et levende tre med levende lys. Siden hører man ikke noe mer om juletreet før 1600tallets Alsace, der man tar inn et levende tre, dekorerer det med fargerike papirfigurer, kaker, frukt, godterier, sukker og glitter.

Selve dekoren vi bruker på treet har sine egne forklaringer dessuten. Alt med juletreet er symbolikk!

I middelalderen finner vi Paradistreet, et tre som sto ved kirkens inngang og ble dekorert med glasskuler 1 og 2 november, disse kulene representerte sjelene til de døde og til helgnene

I dag er treet selv symbolet for liv. For de kristne er det Jesus selv. Et evig grønt tre, som aldri feller nålene og dermed aldri “dør”.

Stjernen i toppen er en relativt ny tradisjon, men i 1892 var det vanlig å lage en etterligning av Betlehemssjernen i sølvpapir for å ha i toppen av treet. Vi fikk tradisjonen til Norge rundt 50 år senere, og vi antar den kom til Sverige først.

Lysene er etterlevningen av adventslysene jeg fortalte om over, men for de kristne representerer de også Jesus, verdens lys. Edward H. Johnson oppfant første elektriske juletrebelysningen i 1882, og rundt 1920tallet ble det vanlig med elektrisk lys også i skandinavia.

Julekulene er etterlevningen av sjelekulene fra granen man satte på kirketrappen for de dødes sjeler. Kulene representerer også vår jord, og mange synes det er en svært passende metafor da jorden faktisk er like skjør som glasskulene og skal behandles med samme forsiktighet.

I Norge har vi en vane å henge norske flatt på juletreet. Dette er en skikk som blusset opp rundt 2 verdenskrig, et tegn på solidaritet og kjærlighet til vårt land. Mange dekorerer nå i dag treet med lenker med hele verdens flagg for å vise solidaritet med alle mennesker, vi bor alle på den samme jorden og under den samme solen.

Guirlanderne av glanset fargerikt papir skal vise samfunnes rikhet på mangfold, og en samfølelse med alt rundt oss. Dette skal for de kristne symbolisere at julens evangelie er til for alle uansett farge og nasjonalitet.

Glitter hører man om for første gang rundt 1500tallet i Frankrike. Det har ingen kristen symbolikk, og det antas eneste hensikten med dette var å gjøre treet dekorativ. Man laget glitteret orginalt av tynne kobbertråder man laget tusser av og “kastet” på treet. Etterhvert var det en gluping som laget glitteret i guirlanderform slik at det ble lettere å ta bort senere, og bruke på nytt.

De hjerteformede kurvene, kremmerhusene og annet som henger på granen er etterlevninger fra kakeraidet, disse ble fylt med godterier og kaker. For de kristne symboliserer hjerteformen Jesus kjærlighet til alle mennesker.

Under krig på 1800tallet var det vanlig å dekorere treet med symboler til sånt som kunne høre krigen til: trommer og trompeter, skjold, sverd, og flagg i papir ble ofte hengt opp for å symbolisere solidaritet med de som var ute i krig og ikke kunne feire jul med sine nærmeste.

Denne laget ingen spennende lyder..

Men den smaker godt! 😀 Nommiser!

 

 

Det er denne dagen igjen, en søndag der vi tenner lys og koser oss. Jeg venter på en veninde som skal komme så vi kan lage julegodter, og det blir kanskje litt oppdatering av hvordan det har gått senere i dag også.