Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
En lue ble til.
På en dag strikket jeg ei lue. Jeg begynte på formiddagen, hadde lang pause midt på dagen og i selskap med et gjeng gale finner strikket jeg den ferdig. Jeg gjorde det enkelt, ribbestrikk til det var på tide å begynne å felle inn og da gikk jeg over til rettstrikk og fellinga. Jeg skal få igjen penger for garnet siden jeg ga den til en dansk på jobben sårt i behov av øre og hodevare her i iskalde sverige, og glemte selvklart å ta bilde av den ferdige lua, men som sagt gjorde jeg det så enkelt jeg bare kunne. Stort mer behøves ikke for å lage en enkel julegave! Jeg strikket det av Raggi fra Järbo på 4,5 størrelse pinner. Jeg begynte med 4 strømpepinner med 28 masker på hver og strikket et par runder før jeg strikket over på en rundpinne.
Noen gaver begynner tidlig
Dette skjerfet strikket jeg på noen dager. Enkel sak, to rette og to vrange hele veien, og så frynser på slutten. Nå er ikke dette en julegave, det er en strikkejobb, men det kan jo være et fint gavetips til de som vil lage noe enkelt? Jeg strikket det på 4,5 størrelse strikkepinner av Big Verona-garn. Og jeg la opp akkurat nok masker til at bredden ble fin, samtidig som jeg passet på at jeg ville avslutte pinnen med to vrange masker når jeg strikket. Og slikt som dette er noe man kan strikke nå og ha liggende i en liten gave-eske slik at man har noe klart på strak arm. Det samme med luer, sokker og votter.
Snø, is og så snø?
Tja.. det er nå i alle fall det de snakker om. Det siste altså. Først våknet man en dag til snø, så ble det is, og nå snakker de om “Disney Snø” i avisene.. det jeg tenker er.. Snø, oppå all den isen som er her nå? Kjenner liksom at jeg blir litt mistenksom jeg!



Får vi se da.. hva som kommer i løpet av uka. Om man har litt flaks så er det i alle fall bedre å gå tur neste helg!
Godt nyttår kjære blogglesere!
Vi skriver siste dagen på året 2014, og blikker igjen mot et nytt år. Hverken 2013 eller 2014 ble slik jeg forventet. 2013 ble et mareritt fra ende til annen, og 2014 bød på en reneste berg og dalbane med syk katt, nye venner, hesten min ble syk og døde, og likevel har jeg vært lykkelig dette året. Nå vil jeg gjerne tro at 2015 kan bringe den nystarten jeg ønsket meg allerede på nyttårsaften 2012.
Året som jeg har lagt bak meg har vært omtumlende og forunderlig, med uventede saker omtrent rundt hvert hjørne. Ikke alle sakene var gode eller trivelige, og jeg har opplevd sånn en smerte når hesten min døde, som ikke helt vil slippe taket om meg.
Likevel håper jeg med forsiktig pågangsmot at neste år kanskje blir mer stabilt og trygt enn de foregående to år har vært.
Hvert år på denne tiden gjør jeg nærmest opp regnskap for hvor jeg står, om jeg er fornøyd med det jeg ser eller ikke. I år føler jeg at jeg nå har en god oversikt på hva som er mine ekte venner, og forskjell på tomme ord og løfter og faktiske handlinger. Mange bånd blir brutt overalt, blodsbånd, vennskapsbånd, og nye bånd veves. Og jeg blir rundt denne tiden alltid ekstra nostalgisk over minner om de som har forlatt oss og som vi ikke vil møte igjen på denne siden, over hendelser man ikke får tilbake, selvklart streifer også tankene om de ulike svik man har opplevd meg på denne tiden mer enn ellers men det er noe jeg iherdig forsøker å ikke henge fast ved.
Minner av alle de vi har mistet vil alltid følge oss, og kanskje særlig på slike mektige dager som jul og nyttårshelgen faktisk er. Dette er dager vi ikke slipper helt unna da de markeres så stort og av “alle”. Og kanskje særlig på denne årets siste dag, når dagen markerer slutten på ett og begynnelsen på et nytt år uten disse vi savner.
Jeg har en tro på at alt faller på sin plass bare du gir det tid. Og jeg tror fortsatt at alt løser seg om man bare gir alt i forsøket. På ett vis eller annet vil det alltid bli bedre enn det du ser for deg så lenge du gir alt.
Vi har så mye i vår del av verden. Mat, klær, frihet, fred. Men det viktigste vi har er de som er oss nær på alle måter. Ta vare på dine venner, dine som du elsker, familien. Livet er kort og ofte svært uforutsigbart, og du vet ikke hvor mye tid som er utmålt til deg.. eller til de rundt deg. Så ta vare på det du har mens du har det.
Jeg håper dere alle vil få en fin nyttårsfeiring, og jeg ber dere instendig om å ikke sende raketter hele døgnet.. det er faktisk bare rundt 12-slaget vi alle har lov å holde på med fyrverkerier etter norsk lovtekst.. og det finnes så mange to og firbente som er vettskremt i ukevis rundt nyttår pga man aldri vet når en eller annen ubetenksom sjel i ren egoisme skal nyte noe fyrverkeri flere dager før tiden, ganske enkelt fordi de er utålmodige. Jeg vil be dere så pent.. ikke vær så egoistiske at dere blåser i hvordan de rundt dere har det med smell og spetakkel bare fordi dere vil nyte det.. vær så snill og vent til 12-slaget om dere ikke klarer avstå fra smell og bråk.. det er det eneste jeg ber om..
koseteppe!
Ja, det skal jeg inrømme at nerdeteppet mitt er.. Den eneste lille ulempen? Vel det er svart, og jeg har en helt hvit katt, og en med en del hvitt på seg. Dermed selv med daglig “børsting” av teppet så blir det sånn som dette:

Det hjelper sikkert ikke at jeg finner lillegutt sovende i det så ofte det er ledig, men ja, svart teppe med hvit pels ftw! Fortsatt en skikkelig kosegave 🙂
Mistelteinen – Myte og historie
Alle har jo fått med seg skikken med misteltein nå, at den skal henges opp og at man kysser under den. Men hvorfor?
De keltiske druidene høstet misteltein, noe vi har sett mye av i Asterix og Obelix. Dette er faktisk et fakta, de høstet så mye misteltein de kunne. De dekket bakken med hvitt klede så mistelteinen ikke skulle falle på marken, de trodde nemlig den mistet sine magiske egenskaper da.
Den ble hengt i døråpningen, gjerne husets eneste åpning foruten røykhull, for å avverge onde ånder, men også som et fruktbarhetssymbol!
Lenge forbød kirken bruk av misteltein til noe som helst på grunn av tilknytningen til hedenske røtter som beskrevet over, men det stoppet ikke folk fra å tro på de legende og styrkende egenskapene. Skikken å kysse under mistelteinen sprang frem under middelalderens senere tid og var antagelig knyttet til at planten sies å styrke fruktbarhet. Bærene til mistelteinen passerer nemlig gjennom fuglenes fordøyelsessystem for å kunne spire, og klarte å spire tross at de hadde vært spist. Ergo måtte planten ha sterk fruktbarhetskraft i følge folk flest. Det styrket også folks tro da planten er grønn hele vinteren og klarer seg i et verts-tre i stedet for å gro i jord som de fleste andre planter, og dermed mente man at å kysse under mistelteinen økte sjansen for egen fruktbarhet.
Ut fra gammel skikk skulle man henge opp misteltein i døråpningen for å gi folk en lovlig og kontrollert måte til frifoldelser rundt kyss, og det ble sagt at hver gang en mann stjal et kyss under mistelteinen skulle han plukke av et bær og kaste det. Når mistelteinen var tom for bær var det slutt på magiske egenskaper .. og kyss.
Her i Norge har vi en rikelig forekomst av misteltein rundt Horten, men også andre steder finner man misteltein rundt Oslofjorden. Du vil finne det i epletrær, pæretrær, rogn, lind og rønn .Men om du tror det bare er å løpe ut og plukke misteltein tar du desverre feil: Misteltein er fredet i Norge siden 1956, og det gjelder også vertstreet, så man får ikke felle trær med misteltein i. Det finnes nettsider der man kan bestille misteltein fra land der misteltein ikke er fredet, men før du tar sjansen på slikt får du sjekke opp importregler for planter og frø. Det beste og tryggeste er nok å kjøpe seg en kunstig misteltein, men da har du i det minste en misteltein år etter år. Eller hvorfor ikke bruke kristorn? 🙂
Snart er det over igjen

Min juleferie hos familien går mot slutten og jeg har pakket saker ut i bilen klar for returen. Det ble minst like mye på vei hjem som på vei hit faktisk, og jeg er like overrasket hvert år! Nå hjelper det kanskje litt at jeg endelig får krydder-selvvanningskrukkene mine som har stått hos søster siden i fjor kanskje? 😉
Jeg reiser hjem med fine minner fra julaften og dagene både før og etter, jeg har med små og store gaver jeg har fått fra venner og familien. Jeg har også med meg litt norsk mat så jeg kan sjokkere finnene hjemme med norsk tradisjonell mat. Og ikke minst har jeg med meg meg selv og mange nye tips og ideer til julesaker neste år!
Ja, dere vet jo allerede at jeg for lenge siden har begynt å planlegge julen 2015? 🙂 Jeg er og forblir julegal og føler jeg holder på å virkelig våkne fra tåka jeg har vært i siden mai i fjor. Det kanskje betyr at neste år blir bedre for meg?
Følg med på bloggen! Og den oppmerksomme kanskje ser det alt.. jeg har lagt til instagram på høyresiden her 🙂 Jeg tenkte det er jo et ypperlig sted å legge ut lite øyeblikksbilde på, så hvorfor ikke teste.
På gjenhør når jeg er hjemme igjen!


















