Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Omtanke og velferd
“hva er den største forandringen?”
Uten at jeg riktig fikk med meg hvordan det skjedde kom vi inn på diskusjon om blogger i kaffepausen på jobb i dag. Spesielt en viste stor interesse for min juleglede og interesse for å blogge om jul som tema hele året. Han merket at jeg er svært glad i tradisjoner når det kommer til julen, og han spurte meg hvilken store forskjell jeg selv syns jeg så på julefeiring og endringer i tradisjoner. Foruten det rent åpenbare med å endre til mer moderne tradisjoner på dekor, mat og slike saker.
Jeg måtte tenke meg om et sekund eller ti, men kom frem til at den største forskjellen i julefeiringa for meg måtte nok være at julegaver har gått mye fra kvalitet til kvantitet. Jeg synes det generelt er alt for stort fokus på å kjøpe store og dyre mote-gaver i stedet for å sette seg inn i hva mottaker skulle ønske seg eller behøve. Ofte kjøper man dyre gaver til barn og ungdom bare for å kjøpe dyre gaver. Ofte er dette ting som mottakeren blir svært glad for men siden kanskje ikke bruker eller beholder. Julen skal vel ikke være om å gi dyre gaver? Julen skal jo være om familie, venner, samhold og å vise de man bryr seg om at man bryr seg.
Som jeg sa synes jeg det som er viktig for min del er å vise mottaker at jeg har tenkt nøye gjennom hva jeg skal gi. Jeg har tenkt nøye gjennom hva mottaker kanskje kan behøve, kan ønske seg eller prøver å vise gjennom min gave at jeg har lært å kjenne den som får en gave og virkelig prøver å glede denne.
For meg er det nettopp dette som er det viktige med gavene. At den som får den blir oppriktig glad, og at den som får den også skjønner jeg har lagt ned tid og omtanke bak den. Det må ikke bety at gaven er 100% laget for hånd, selv om jeg gjerne lager gaver for hånd til alle. Det viktige er at mottakeren skjønner jeg har lagt tid og omtanke bak valget av gaven. Klart jeg kan kjøpe en iPhone 6 til noen dersom jeg har råd til å kjøpe den, og jeg vet det er det høyeste ønsket? Men jeg skulle ikke kjøpe en iPhone 6 til noen bare fordi “alle” sier iPhones er livet og det beste som finnes. Mottakeren kanskje ikke synes det? Skulle jeg kjøpe en iPhone 6 til en som hater Apple har jeg ikke tenkt så nøye gjennom valget av gaven for eksempel.
Jeg har heller ingenting imot å gi mange små gaver. Om jeg for eksempel har kjøpt en del håndarbeids-tilbehør i gave til min mor kan jeg finne på å pakke de inn i mange små gaver i stedet for å gi en stor eske full av småsaker. Bare for moro. Det er jo tross alt gøy å kunne pakke opp mange gaver. Derimot synes jeg ikke det burde være nødvendig om man har en stor og fin gave å føle man må kjøpe flere gaver fordi “det er jo bare en gave”. Igjen er det ikke dette julen er om for meg.
Som jeg har nevnt tidligere er jo julen for meg å vise omtanke til de rundt meg. Det er om tradisjoner, det er om historie, det er for meg om tilvendte handlinger som gjør at jeg kommer i den koselige julestemningen. Det er om å gi og få, det er om å spise god mat, det er om ro og fred i sjelen så godt det lar seg gjøre. Det er om å skjemme bort de rundt meg som best jeg kan, og kanskje bli litt bortskjemt tilbake. Det er om å kunne overraske noen med noe de ikke hadde ventet, og jeg elsker å gi gaver til de jeg har rundt meg. Jeg gir gjerne gaver. Jeg lager dem gjerne for hånd også. Jeg kan også kjøpe om jeg har råd til det. Men mest er det om å vise omtanke både med ens egen oppførsel, å skjemme bort andre.. og gi gave eller gaver til de man velger. Om man vil.
Nyttår, allerede!
Det er noe i det de sier egentlig, at tiden bare går fortere og fortere. I alle fall føles det sånn når man står på døren av nok et nytt år. Jeg tror 2017 blir et spennende år, spesielt når man vet hvem som tar over tronen i USA, og vel.. hvem skal vi miste dette året? 2016 tok mange som Rita skriver, men noen av dem var også i den alderen, og så kan man legge til livet som ble levd.
For meg feires dagen i dag stille, med god mat, to sovende (whoo) pusekatter og ingame “date” med en venninde som alltid på nytårsaften.
Vil ønske dere alle et riktig godt nytt år, og så vil jeg legge til noen gode ord fra Kongens tale i år:
“På en av lappene et barn hadde skrevet til Ønsketreet, stod det:
«Jeg ønsker at alle blir litt snillere mot seg selv.»
Det synes jeg var et klokt ønske. Mange opplever at det stilles så store krav til dem at de blir psykisk og fysisk utslitte. Men mitt inntrykk er at mange av kravene også stilles av oss selv. Vi sliter oss rett og slett ut ved å tenke at vi ikke strekker til.”
Husk: Du er bra nok, akkurat som du er!
Et år til ende – Ett nytt står for døren
Som alltid på nyttårsaften blir jeg litt filosofisk, i tillegg til å havne i litt nostalgisk mimrekrok.
2016 har for meg tatt fra meg noen av de større stjerner og festet de på himmelen i stedet. For meg var det kanskje størst med David Bowie, Prince, Alan Rickman, Carrie Fisher, George Michael, Leonard Cohen, Pete Burns og Jon English som stikker ut. Mange av disse er artister jeg har hatt et særlig forhold til som ung, og gjerne også som voksen, eller skuespillere i filmer som betyr mye for meg.
Det er uunngåelig at det vil dø en kjendis hvert år. Gjerne fler. Og ettersom jeg blir eldre hvert år, vil det jo logisk nok medføre at mine helter og stjerner også blir det. Altså vil fler og fler jeg forguder som fan forsvinne for meg. Det må bare skje. Likevel synes jeg dette året var tungt for meg fan-messig. Å miste sin Goblin-King og sin Snape var hardt. Nå mistet jeg min første kvinnelige heltinne Princess Leia også.
Klart, disse heltene hadde også andre roller. Absolutt, mange fine filmer har kommet fra disse, samt musikk for Bowie sin del, men det blir jo gjerne slik at man gjerne forbinder dem med det første man treffer dem i og faller for.
2016 bragte også fler terrorhandlinger, og like mye krig og bråk som 2015. Mange såre minner for mange. Og jeg måtte ta farvel med min elskede Celine. Hun var trett og sliten, og orket ikke mer, så jeg måtte gjøre min tunge plikt og la henne slippe lidelse.
Året bragte et sluttkapittel for min jobb her i Sverige, og sendte meg hodekulls ut på jakt etter ny jobb. Jeg har lykkes, 9 januar kommende år begynner jeg hos min nye arbeidsgiver og får en spennende ny jobb jeg antagelig vil vokse svært meget på.
Og så behøver jeg vel ikke si så mye mer enn Trump, og alle forstår hva jeg mener der. Det er alt jeg kommer til å nevne om politikk.
Men året har ikke bare vært nedturer. Vi fikk den ferien vi ønsket oss, og var på fisketur. J slo sin personlige rekord på laksefisket og fikk en laks som var godt over 9 kilo stor. Selv om økonomien har vært og er tildels trang, har jeg likevel lykkes med de fleste av de gaver jeg satte meg fore å lage, og som jeg forsto det har alle satt pris på de gaver de har fått. Og jeg er svært tidlig ute med å begynne neste haug gaver; Jeg begynte allerede lille julaften etter å ha gjort meg ferdig med aller siste julegave for året.
Nyttårsforsetter har jeg aldri vært tilhenger av. Jeg har alltid ment det er unødvendig å sette press på seg selv med forsetter som med stor sannsynlighet brytes. Og de man oftest klarer holde er gjerne slike man bør gjøre enten man har lovet det på nyttårsaften eller ikke. Jeg anser dermed ikke jeg har noe spesielt behov for noen utfordring eller press. Det er så mye press i hverdagslivet at jeg ikke behøver føle meg som en taper fordi jeg ga meg selv et høytidelig løfte på årets siste kveld. Den eneste gang jeg har gitt meg selv et nyttårsforsett var i 2013 når jeg ga meg selv forsettet å legge 2013 bak meg og å ønske 2014 velkommen med alle sine muligheter på alle områder. Det klarte jeg holde, jeg hadde et åpent og velkomnende sinn for svært mange ting, og dette ga meg den lykken jeg har med J i dag.
En sak jeg derimot er helt enig i, er at nyttårsaften er en kveld der man kan se seg tilbake, fundere om man kunne gjort noe annerledes, og ta lærdom av det for det kommende året. Om man har lykkes spesielt bra med noe kanskje man kan undre litt på hvordan det skjedde, og fortsette i det sporet som åpenbart er et riktig spor.
Det er også en kveld å være takknemlig. Takknemlig for at vårt land tross våre politiske småproblemer i bunn og grunn er et bra land. Et land i fred, et land i trygghet og et land med frihet til tale og tanke. Vi bor i et land der det som regel finnes sikkerhetsnett for mat og bolig, selv om man kanskje innimellom føler disse regler og krav kan være urimelige og gi liten avkastning når man endelig slipper gjennom nåløyet. Det finnes nok av land helt uten noen sikkerhet. Vi bor i et land med overflod, rikdommer, rent drikkevann, helsetjenester og annet som er oss til hjelp. Nevnte jeg fred? Når man ser hvordan det er i andre deler av verden i dag, deler som bare for noen få år siden ikke hadde krig, får man være litt ekstra takknemlig for den biten.
Når dagen i dag går mot sin slutt er det et par venner som kommer og blir bevertet med god mat og drikke. Vi kommer nok til å feire svært fredelig. Og etter dette året setter jeg mer pris på fredelig enn noensinne.
Jeg håper dere lesere der ute får en nydelig nyttårskveld, en trivelig feiring om du feirer, og at det kommende året bringer glede, utfordringer og tilvekst på alle fronter.
Ha et godt nytt år!
24 Desember – Tid for ettertanke
Og en av kanskje de største tankene for meg den siste tiden, er hvor helt utrolig flaks jeg egentlig har hatt som ble født her i Norge. Når man ser på alt som skjer i resten av verden, og selv om man stadig snakker om at man vil vinne i lotto, så har man tross alt allerede vunnet gullbilletten, bare ved å bli født her. Men det er nok lett og glemme det i hverdagen, jeg kan i alle fall si at det er det for meg.
Når dere leser dette, sitter jeg i bilen på vei til mine foreldre, og vet at når jeg kommer dit, så er det ribbe og annen julemat, hygge kos og alt det som er jula for meg, og det er jeg så utrolig takknemlig for. Kattene mine har fått åpne julegavene sine, og har de som selskap til jeg kommer hjem igjen senere på kvelden.
Og sånn en liten ting til slutt (siden Rita er og blir mye flinkere enn meg til disse innleggene) så tenkte jeg vise dere hvordan uglen hun fikk i julekalenderen skal brukes. For sånne som meg som glemmer brillene over en lav sko, så er en brille-ugle en genial ting!
Gled en som gruer seg til jul!
Kirkens bymisjon og Røde kors er blandt mange som jobber for å hjelpe folk. Enten man er kristen eller man ikke er det, burde det å hjelpe sin neste være noe man i det minste prøver å få til når man har sjansen. Her har du to sjanser.
Kirkens bymisjon driver kafeer og møtesteder der folk med rusproblemer, hjemløse, eller av andre grunner behøver hjelp kan møtes. De forsøker servere mat og hjelpe med klær og andre nødvendigheter der de kan. På denne nettsiden kan du bidra til at en som egentlig ikke gleder seg til jul kan få det litt fint likevel. 40 kroner koster en tallerken med julemat, og du kan velge hvor mange personer du vil hjelpe til å få en julemiddag her. Du betaler inn noen kroner, og Kirkens bymisjon kan servere en god og varm juletallerken til en eller to til. Jeg akter bidra her!
“Men du er gal, julegaver NÅ?”
“Du er gal! Julegaver nå?”
“Hvorfor i *sensurert* begynner du så helsikes tidlig?”
“Men det er jo for pokker sommer nå, glem nå jula til etter den i det minste!”
Jeg lurer litt på hvorfor det er et problem for andre at jeg vil begynne tidlig må jeg innrømme, men dette er de fleste kommentarene jeg får fra folk som enten ramler over bloggen min, instagram, eller spør meg hva jeg driver med for skrivende stund og jeg svarer sannheten.
Ja! Julegaver nå. Og jeg begynner tidlig for å ikke ødelegge hele desember med stresset med både rengjøring, baking, handling, julegaver og alt samlet på noen ekstremt hektiske uker. Det er svært mange som sutrer over at jula er bare stress. Jeg svarer kontant at Jula blir akkurat det du gjør den til. Klemmer du alt inn på siste uka før jul så ja; Jula blir bare stress da. Det er klart det blir bare stress når man får for lite tid til alt man vil eller kjenner man burde gjøre. I mange år ventet jeg til slutten av november eller midten av desember med alt som hører jula til, og med full jobb ble det bare stress og plagsomt. For meg er den beste løsningen å begynne såpass tidlig at jeg virkelig kan kose meg med forberedelsene. Å begynne med gaver allerede ved sommertider (eller enda tidligere som jeg gjorde i år) gir meg tid i desember til hjemmekosen ved å bake, den ikke like morsomme rengjøringa og planlegge juletre og pynt. Det er kun noen få gaver som får vente til desember for min del.
En annen ting er at jeg liker å gi bort hjemmelagede julegaver, et prinsipp som bare har blitt sterkere og sterkere med årene; Julegaver skal ikke koste mye penger bare for å koste penger. Jula er ikke om å få den dyreste og nyeste teknikkduppeditten. Julegaver er for å vise omtanke og glede noen, og jeg føler jeg gjør det best med å lage hjemmelagede gaver i så stor utstrekning jeg kan. Jeg kjøper gjerne julegaver også, fordi jeg er ikke imot å legge penger på en gave, det er bare at jeg aktivt motarbeider det kommersielle ved jula etter alle kunstens regler. Det er jo ikke det jula skal være om tross alt. Og om man skal lage noe for hånd tar det tid. Særlig siden jeg faktisk jobber og ikke sitter hjemme døgnet rundt, enda en god grunn for å begynne i god tid.
En tredje ting med å begynne tidlig er det rent økonomiske ved det. Å strikke, hekle, sy, lage såper, kaffe og hva annet man nå bestemmer seg for å lage til jula koster jo faktisk penger det også, innkjøp av garn og ingredienser er ikke helt kostnadsfritt. Å begynne tidlig med å kjøpe inn sånt man trenger for å lage gaver gjør at det økonomiske av det spres veldig ut på året i stedet for å samles på november eller desemberlønna, og gjør at det faktisk blir litt mer rom for økonomiske utskeielser dersom man virkelig ønsker det.
Og det rene tidsaspektet: Jeg får god tid til å tenke på hva den utvalgte skal få, og lete det frem, lage det eller legge til side penger til det.
Alle disse fire grunner samlet gjør at jeg ikke ser frem til jula med et tungt sukk og vil utsette det så lenge jeg kan. Det betyr for meg at jula kommer når den kommer, og jeg har kost meg med forberedelsene til da. Det er fullstendig frivillig å legge tid på jula, om du synes jula er best med grandis og gave-nekt er det fritt frem for det, men jeg koser meg med å lage gaver eller planlegge gaver til de jeg vil gi noe til.
Ikke alles nyttår begynner bra.
I blandt er det vanskelig å finne de riktige ordene å si. I blandt finnes ikke egentlig de riktige ordene engang, og man kommer litt til kort når ordene ikke riktig finnes.
Jeg ser mange som savner hunder som har løpt bort, som forteller om hester som har vært løs fordi de i ren skrekk har sprengt tråder og boksedører. Og alt fordi ingen bryr seg så lite om annet enn sine egne egoistiske ønsker som akkurat rundt nyttårsaften, alt fordi deres egne egoistiske lyst til å sende opp noen raketter et par dager for fordi barna maser slik eller fordi mans elv er utålmodig. På nyttårsaften kan man forberede seg og ikke gå ut etter mørket med hunden annet enn akkurat i hagen for de behov, og man kan ta inn hestene tidlig.. men når man smeller andre dager er man helt uforberedt. Jeg er overrasket over hvor mange som fullstendig ignorerer alle andre på akkurat denne tiden, den tiden som for meg er om samvær, omtanke og kjærlighet. Og jeg skammer meg.
Men fyrverkeriet er ikke alene skyld i at noen går det nye året til møte med sorg. En nær venn av meg måtte si farvel til sin katt i dag.
Hun ble syk i går kveld, og i dag dro de inn på akuttime, og hun måtte komme hjem uten pus. Pus var allerede syk med en alvorlig sykdom, riktignok holdt vel i sjakk av nøye medisinering, diett og behandling, og hun har hatt det fint, vært glad og lykkelig, helt til i går. Men nå gikk det ikke lenger. Og en nær venn er knust og savner sin pelskling.
Jeg tenker i dag på alle de som har mistet en venn, og håper at mange av de kan finne tilbake til sin venn. Jeg sender varme tanker og klemmer til de som vet at vennen ikke kommer tilbake. Og jeg håper det nye året kan bringe litt fine gleder framover, så ikke alt blir sårt og vondt.
24 Desember – Tid for ettertanke
Dette året om noe har gitt meg mye jeg behøver ettertanke på. Krig og ufred over hele verden, terrorister som angriper og skal tvinge oss andre til underkastelse eller aksept, flyktninger som flommer over Europa og ber om hjelp, økonomiske imigranter som forsøker å utnytte situasjonen for å få et økonomisk bedre liv ved å utgi seg for å komme fra ulike plasser med krig, hjemløse som deler din nasjonalitet og som nettopp har kommet til landet ditt…
Det kan bli vanskelig å nyte julefreden og nyte samværet med de du elsker når du vet du er omgitt av dette på alle kanter. Det er vanskelig å nyte godteriet du har laget eller kjøpt, se på gavehaugen under juletreet og vite at en enorm julemiddag venter deg når du vet at noen sover på gata et sted enten fordi de ikke har et hjem, eller fordi de er i et fremmed land på flukt. Det er sårt å se den overflod du selv har og vite at noen ikke deler den.
Kanskje nettopp derfor burde julen også inneholde rom for tanke og ettertanke. Og en solid og real porsjon takknemlighet og glede for det du faktisk har. Hva gjør det vel at iPhone 6 ikke lå under juletreet men at du fikk raggsokker fra Tante Ragna i stedet? Hvorfor er det et problem at du “bare” fikk to PC-spill og ikke de to som sto høyest på ønskelista?
Julen burde ikke være en tid for grådighet. Julen er en tid for fred, kjærlighet og takknemlighet, og året som ligger bak oss har vist oss enda mer at vi burde være takknemlig for det vi faktisk har, og det vi får. Vi må sette pris på hverandre. Vi aner ikke når noen kan rives bort. Utøya og Paris, Syria og alle andre steder der det smeller og regner kuler har vist oss det svært tydelig. Tro ikke vi er forskånet fordi vi har en halv verden mellom oss. De kan ta seg hit for å “statuere et eksempel” om de virkelig går inn for det. Med flyteknologi er ikke verden like stor lenger.
Jeg vil ikke skremme dere opp, sannsynligheten at dette skjer i skandinavia er noe mindre enn sørligere deler av Europa, USA og lignende land. Det jeg vil er at vi alle skal ta julen i akt, og stoppe opp, se på det vi har her og nå og være takknemlige for det. Sett pris på din familie selv om du irriterer deg over mor som alltid maser om oppvaska og far som klager på gressklippinga. Gled deg at du har noen som elsker deg når du er morgengretten og kommer hjem fra gym stinkende av svette. Vær takknemlig for at du har et tak over hodet, mat på bordet, internet, tv, telefon og spill. For du har så uendelig mye bare i din familie og dine venner, og alt utenfor dette er et rent luksusliv vi har begynt å ta for gitt. Gjør ikke det!
Jeg vil så gjerne at vi bruker denne høytiden til å huske på de vi elsker. En telefon ekstra til tante Beate, selv om hun bare gjentar de samme fire setninger i en halv time. Et julekort til noen du snakker sjeldent med. En ekstra klem til alle de du bryr deg om.
Jeg elsker min familie, og jeg elsker mine venner, jeg er bare så alt for dårlig på å si det hele tiden. Vi er alle for lite flinke til å minne hverandre på at de er verdifulle i våre liv. Og med alle de motganger jeg har hatt under de siste årene har jeg likevel fortsatt dette. Og jeg er takknemlig.
Med disse ordene vil jeg ønske dere en herlig jul, med fred og lykke. Jeg håper dere får nyte dagen og glede dere over livet i det minste for en liten stund.
21 Desember – En julegave ide!
Vi har dem alle sammen, disse ekle slemme menneskene som har ALT, og litt til. Så her er mitt tips til akkurat disse. Om du bor i Oslo vil jeg annbefale Wallmans og du kan ta dem med deg dit. Dermed blir det både en gave av en opplevelse, og kanskje det som mere viktig er: Sammvær.
Og det er det som er min ide til de som har alt. Finn på noe dere kan gjøre sammen. Kanskje er det en tur ut på middag sammen, spandert av deg. En kinotur om det er noe som smaker. Eller om man ikke har så god råd; Middag og film hjemme hos der, eller hos personen der du står for matlagingen?
Så min julegave ide er enkel: Tid sammen med de du er glad i 🙂
16 Desember – Juletradisjoner
Ja, jeg har mine, og jeg er helt sikker på at du har dine. En av mine er nå blitt å lage 3 styk. julekalendere. En til Rita, en til mine foreldre (det er langt vanskeligere enn du skulle tro!) og en siste til min portugisiske venninne. Dyrt tenker du kanskje, men det er faktisk ikke så ille som du kanskje skulle tro. Det er ikke sånn at jeg finner de dyreste gavene, jeg leter heller etter noe jeg tror de vil like og synes er hyggelig.
En annen juletradisjon jeg har er og organisere Julefrokost (Les spise hele dagen) på jobben. Der lager jeg rett og slett en liste og inviterer folket til å skrive seg på med hva de skal ha med seg. Og når dagen kommer så har alle med seg litt mat, og så koser vi oss med den nesten hele dagen. Som regel blir det også nok til dagen etter.
Filmtitting med gutta mine. Ja nå mener jeg ikke barn altså, men to av mine aller beste venner. Vi har filmkvelder nesten hver uke, og før jul blir nye filmer byttet med gamle filmer om jul som vi bare MÅ se før jula kommer. Vi har en lang liste, som til stadig får seg noen nye tilskudd når vi finner dem. Merkelig det der hvordan man legger til seg denne vanen.
Etter at jeg flyttet fra Sverige har det også kommet enda en ny tradisjon for meg og Rita vi jeg tro. Før pyntet vi gjerne sammen til jul, først en leilighet, så den andre. Men når jeg plutselig bodde i Norge ble dette noe mere komplisert. Men, det ble løst med Skype, mobiler/laptoper. Dermed ble det pynting i forskjellige land, men allikevel sammen, og til og med Grevinnen og hovmesteren til slutt. Det er en tradisjon jeg håper vil holder, til vi en dag plutselig kanskje bor nært nok hverandre igjen til den originale versjonen.
Enn så lenge så lar jeg mine foreldre håndtere lys på gravene tradisjonen vår. Det er lettere for de som kjører bil vil jeg tro. Selv om de har lenger vei enn meg etc. Men en dag blir det jeg som skal ta over den tradisjonen også. Da får det bli med buss for min del. Bykjøring nekter jeg torturere meg med på julaften!
Den viktigste juletradisjonen for meg er uansett og feire den sammen med dem man er glade i. Det er vel derfor jeg fortsatt husker et par av de julene der jeg ikke fikk dratt hjem fra Sverige med et smil. Ene året samlet vi alle som ikke fikk reise hjem, og fylte leiligheten med (alt for) mye mat og gaver, tre og alt som man skal ha til jul. Senere ble det meg, Rita og hennes daværende mann som feiret sammen. Hvordan tre mennesker kan ha så mye julemat er fortsatt en gåte for meg! I år skal jeg feire i Kongsvinger sammen med mine foreldre, og jeg gleder meg til det.
Så det er mine juletradisjoner (noen av dem) og så håper jeg at dere koser dere med de tradisjonene dere måtte ha!
14 Desember – En Juleutfordring
Ja.. denne ble egentlig en utfordring for meg og.. men så kom jeg til å tenke på en ting. Det er en ting jeg gjør hver jul, og gjerne vil at enda flere skal henge seg med på. Så her kommer juleutfordringen:
Jeg utfordrer dere alle til å melde dere på hos Bymisjonens Julegmiddag til de som trenger det mest.
For meg som er heldig og har familie og venner og feire jula med, så er det gret innimellom og tenke på noen andre også. Dere er herved utfordret!
Julestrømpe til.. noen!
Skal ikke sladre for mye, men jeg laget en 10minutters strømpe til J i dag. Tok ikke spesielt lang tid 🙂
Den er enkel: Klipp en bit stoff i diger strømpeform. Klipp en til.. sy de sammen med rettsøm. Jeg sydde også sikksakk på kantene for å låse stoffet. Brett ned kanten på toppen eller sy en krans på toppen som jeg gjorde og du er ferdig!
10 Desember – Gavekalender!
Gavekalender er faktisk en ganske my skikk. Mange vil kanskje tolke det som ventegaver fra mot julen, men på den andre siden, om det er ventesjokolade, luke eller gave spiller vel heller liten rolle? Nøyaktig hvordan tradisjonen med denne typen kalender dukket opp, det er vi ikke helt sikre på, men det har vel rett og slett blitt en utvikling. Jeg husker jo mine sjokoladekalendere når jeg var liten, eller bare kalenderen som kom med Donald bladene hvert år. Deretter økte det sakte men sikker på, opp til dagens store sjokoladekalendere ala Kinderegg sin, eller hva med Haribo sin. Rundt samme tid som disse store kalenderne begynte dukke opp kunne man også finne lignende i lekebutikkene. Fylt med for eksempel små lege-deler etc.
Men hvorfor betale for en i en butikk, når man ved hjelp av 24 små poser og en snor, har en hjemmelaget en? Og det er jo faktisk så enkelt, man trenger faktisk ikke mer enn det får å ha en søt hjemmelaget kalender.
Det som kanskje har tatt noe mere av etter hvert er perfeksjonen rundt det. Dyre gaver, og forventninger hos barna som man jo tross alt har skapt helt selv. En gavekalender skal i mitt lille hodet ikke koste flere tusen kroner.
Jeg har tre gavekalendere jeg nå ordner hvert år, og ingen av de har spesielt dyre ting i seg. For eksempel i fjor var det dyreste i Rita’s kalender den lille engelen som hun fikk 24’de men den var rett og slett for herlig til å gå forbi! Og ikke minst så hadde jeg råd til det.
Rita lagde jo et eget innlegg om dette tidligere, og jeg synes akkurat som henne at det er skummelt når foreldre føler seg tvunget til å bruke tusenvis av kroner, og lage den perfekte kalenderen. Er man mislykket som forelder ellers? Jeg fikk min første gavekalender fra min mamma når jeg var 30, fordi hun hadde lyst og råd. Fikk jo helt hakeslepp jeg!
Greit nok, etter det så har jeg fått julekalender, men jeg gir også en tilbake igjen. Så ja, i en alder av 60 pluss har mine foreldre nå en egen gavekalender! Jeg gjør det fordi jeg synes det er kjempehyggelig, samme med Rita og meg som bytter.
Jeg skal innrømme jeg er spent på hva min portugisiske venninde synes om sin julekalender. Hun vet jeg i alle fall at aldri har hatt en før!
Årets enkleste julelakender: Appelsinen jeg skal ha hengende i vinduet med nellikspiker i!
3. Desember – Julen og Dyrene
Dette er vel noe vi har hatt med i kalenderen hvert år nå. Men det er jo som man sier, en god ting kan ikke sies for ofte. Husker litt for godt første året vi hadde hunden vår, og vi rett og slett ikke tenkte på at han tuslet fritt rundt i huset etter at vi hadde lagt oss. La oss bare si at det ikke var så veldig manage kaker igjen på stuebordet når jeg stod opp som det var da jeg la meg. Og en noe uggen hund med vondt i magen som ikke fikk mat på tre dager før det var hallo fiskeboller en ukes tid. Det skjedde da også bare denne ene gangen.
Det er lett og tenke at dyrene skal vel ha noe godt og, men tenkt litt mere på det. Hva er det egentlig i alt det vi spiser, og er det sundt for dyret ditt? Ribbe er jo helt greit det egentlig, helt til du tar på en masse salt og pepper. Da er det faktisk bedre om du steker en liten bit til dem, eller om de ikke bare kan få den rå.
Ellers er det faktisk såpass lett at det er og blir mye bedre om man gir det mat og godbiter som er laget for dem. Det virker sikkert litt kjedelig, men jeg kan i alle fall skrive under på at mine puser omtrent går ut av sitt gode skinn for litt våtfor. Det er selvsagt fordi de ikke får det så ofte, men finn noe du vet pusen tåler og elsker, og bruk heller det.
Det siste man vil tross alt er å bruke julen sin hos dyrlegen med et sykt familiemedlem som man i verste fall kanskje ikke får med hjem.
Tenk dere for..
Jeg vet mange av dere der ute er dyreelskere, og avstår fra smellere som raketter og bakkebatterier for å tenke på dyrene.
Mange av dere har også begynt å sende opp rislykter fordi det er et smellfritt alternativ til raketter og vakkert å se på, og jeg er virkelig glad for tanken men har dere tenkt på dette?
- De billige rislyktene har svært tynn metalltråd i fallskjermen og når disse faller ned på åker og eng blir ståltrådene med inn i for og halm-baller. Dyrene som blir foret med dette, eller får strø herfra kan få i seg denne ståltråden som skjærer i stykker på innsiden og fører til en ytterst plagsom og smertefull død for dyrene. Ingen ønsker dette.
- Lyktene har jo en viss brannfare, om en lykt tar fyr, daler ned, seiler inn på en låve gjennom en sprekk eller et åpent vindu og ramler ned i tørt høy kan resultatet bli brann og potensielt innebrente dyr og mennesker. Ingen ønsker dette.
- Om ikke rislykta ramler ned på en eng kan den ramle ned i skogen, og forårsake en snare for de ville dyrene, de kan henge seg opp og seigpines eller kveles til døde. Ingen ønsker dette.
Det finnes rislykter som ikke har metalltråder i ballongen, der man har en liten ramme av bambuskvister som holder ballongen åpen. De koster litt mer. Men de har ikke metalltråder.
Det finnes muligheter til å fortøye rislykten med et snøre slik at den ikke flyr avgårde bort fra plassen, og du kan nyte synet av den lenge dessuten. Det finnes mulighet for å henge slike lykter i trærne i hagen sin i stedet. Det finnes mulighet for å ha fakler, lykter og stjerneskudd i stedet. Det finnes mulighet for å sende små papirbåter med små telys i nedover elvene eller ut på innsjøer.
Alt jeg ber dere om er: Tenk på konsekvensene som rislyktene og rakettene (nevnt i et tidligere blogginlegg) dessverre kan få for våre dyr, jeg ber.