Talking animals synger bjelleklang!

Riktignok på engelsk, men de fleste har vel hørt den engelske varianten en gang eller to. Siden jeg fullkomment elsker Talking Animals som synger 12 days of christmas satte jeg meg for å høre på denne, og har ledd like godt og vel av denne som den forrige. Kos dere!

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=uRzhd3eUyO8[/embedyt]

Det er vel kanskje bittelitt i tidligste laget..

Men jeg har begynt å se Snøfall igjen! For å komme ordentlig inn i julestemningen og få fart på julegaveverkstedet!

Det er et par adventskalendre jeg aldri ser før Desember kommer, og slavisk ser en episode om gangen, foruten når jeg ikke rekker og dermed får dobbel episode dagen etter. Jul i skomakeraga og The Julekalender eies behørlig på DVD (Takk NRK-butikken for Jul i Skomakergata!) og den ser jeg hver desember. Eller ja.. jeg kanskje ikke sitter med øynene klistra til skjermen, men den må stå på mens jeg gjør noe julete i det minste 😉

Jeg har klippet introen til Snøfall episode en til dere her. Se om dere vil!

Snøfall solgt til DR1

Norske Snøfall fra 2016 har blitt solgt til DR1 for å vises på dansk tv hele desember. Skal man tro nyhetene er ikke danskene overveldende begeistret over å ikke få en dansk kalender og protestene hagler. Danskene har vært bortskjemt med en ny adventskalender annethvert år og det har innimellom nyproduksjonene blitt sendt reprise fra tidligere kalendere, slik det også er vanlig her hos oss. Dermed bryter DR1 en lang tradisjon ved å kjøpe inn en norsk kalender til kanalen.

Personlig mener jeg at danskene nok blir like begeistret over Snøfall som jeg ble. Når de vel kommer over sjokket over norsk på tv og ikke dansk. Jeg må innrømme jeg forstår dem, om NRK skulle valgt å sende en dansk kalender på norsk tv kunne nok jeg også tenkes å bli skuffet, men jeg skulle nok gitt den en sjanse før jeg dømte den nord og hjem.

 

Noen ting du kanskje ikke visste om “Reisen til julestjernen”?

Jeg ramlet over en artikel på side2 og vil gjerne gjengi den her.

Nationalteateret

1: Den var opprinnelig skrevet som en teaterforestilling, ikke som en tv-film.

2: Første oppsett av forestillingen var på Nationalteateret andre juledag i 1924 med Aase Bye i hovedrollen .

3: Forestillingen var skrevet av teaterets økonomidirektør Sverre Brandt.

4: Sangen ‘Glade jul’ var motivet for eventyret.

5: Stykket ble sist satt opp på nationalteateret i 2010, og hadde da blitt spilt 1281 ganger totalt.

6: De to filmene (den fra 1976 og den fra 2012) og teaterforestillingen er forskjellige fra hverandre. 2012-filmen tok med en del elementer den gamle filmen ikke hadde med, og enda andre elementer som heller ikke finnes i forestillingen.

7:  I den første filmen mangler også Heksa og hennes datter, som er svært viktig i teaterstykket.

Fra forestilling i 1957

8: I teaterforestillingen bor Sonja hos noen fæle røvere som hun rømmer fra og på den måten havner på slottet.

9: I forestillingen forteller julemannen at alle har sitt eget juletre for å fortelle om de har vært snille eller ikke, i motsetning til i filmen.

10: Reisen til Julestjernen var den første norske eventyrfilmen produsert, og den ble som tidligere nevnt laget i 1976.

11: Filmen var til da den dyreste norske produksjonen med et budsjett på nesten 3 millioner kroner.

12: Den oppmerksomme har kanskje sett det alt, men store deler av filmen ble spilt inn på Akershus Festning.

13: Innspillingen bød på problemer, de måtte regelrett jakte på flekker med snø på trærne og bakken for å kunne spille inn scener.

14:  Under Hanne Krogh’s audition var det derimot så mye snø at hun følte hun havnet midt i et julekort når hun gikk ut fra filmparken på Jar.

15: Sangene er skrevet spesielt til filmen av Egil Monn-Iversen.

16: Øvrig musikk er fra teaterforestillingen. Musikken til teaterforestillingen er skrevet av Johan Halvorsen, bestefar til Stein Johan Grieg Halvorsen.

17: Opprinnelig var det tre sanger i orginalversjonen, to av Ole og Petrine og Sonjas sang til julestjernen.

18: Harald Heide-Steen Jr måtte ta permanent for rollen som narren, og den ble sittende i årevis uten at han fikk den vekk.

19: Knut Risan spilte ikke for første gang en rolle fra Julestjernen da han spilte kongen i filmen fra 1976. Han hadde allerede spilt Greven på Nationalteateret ved flere anledninger under 1950 og 1960-tallet. Senere, på 1980 og 1990-tallet spilte han magisteren i teaterstykket.

20: I 1990 og 2007 spilte Anne Marit Jacobsen (Petrine i filmen fra 1976) heksa på Nationalteateret.

21: Knut Walle (Ole i filmen fra 1976) spiller nissefar i stykket på Nationalteatered i 1996.

22: Hanne Krogh kom godt overens med alle på filmsettet, men best med Rolf Just Nilsen som spilte jøgler.

23: Hanne Krogh rekker nesten aldri se seg selv på tv på julaften!

Enda et ikon har forlatt oss.

2016 har så langt tatt fra oss allerede litt for mange ikoner, men hadde enda et kort i ermet. Vi har mistet George Michael nå, alt for ung! Alt for tidlig.
“Last Christmas” får en litt ny mening for meg nå, og dermed vil jeg gjerne dele denne med dere mens vi gir ham og hans familie en liten tanke.
Hvil i fred, George, takk for musikken.

 

22 desember – Jul og musikk

jul_og_musikk

Vi har vel alle hørt om å synge julen inn, og de fleste av oss forbinder nok julen med å i det minste spille noen julesanger for å komme i riktig stemning. Vi synger og hører på julesanger med og uten kristent budskap. Og noen ytterst få, slik som jeg, lurer på hvordan man kom på dette.

Det har faktisk røtter flere tusen år bakover i tid, det har alltid hørt med sang til spesielle ritualer og feiringer, og midtvinter var særlig yndet tidspunkt å utføre ritualer for å overleve, blidgjøre guder, og feiere at solen snudde. Ved midtvintersblotet i Norge under vikingtiden sang man, druidenes midtvintersfeiringer, de gamle egypterne, grekerne, romerne og så videre, alle sang. Mer eller mindre vellykket. Sangen har alltid fulgt oss i alle store hendelser i livet. Fødsel, død, voksen status, giftemål.

Ordet “Carol” på engelsk betyr faktisk sang, og ordet har en spesiell betydning. Opprinnelig betydde ordet faktisk sanger man sang mens man gikk i sirkel! Det er jo gjerne det vi gjør når vi synger og går rundt treet. Men ordet peker også på sanger fra middelalderen.

De tidligste kristne tok over skikken å synge ved midtvinteren og skapte kristne tekster (ofte til gamle kjente melodier) man kunne synge for å hedre det kristne budskapet. Sakte men sikkert smøg kristendommen altså inn også i sangen ettersom vi ble kristnet. Rundt år 12 etter Kristus presenterte en romersk biskop en sang som het Engelens hymne, passende å synge ved juletider. Antagelig fantes det nok langt flere, men denne ble spesielt populær. Først i år 760 kommer den neste riktig velkjente julesangen (ut fra dokumentasjon må vite). Problemet med alle disse sangene var dessverre at de var skrevet på latin, det eneste av kirken godkjente språk for bibel, hymner og salmer. Dette betydde med andre ord at folk sang en tekst de ikke forsto om de ikke selv var geistlige. Rundt år 1200 holdt dermed kirken på å miste folket i julefeiringen fordi ingen forsto prekenene, ingen forsto hymnene og sangene de skulle synge for å ære Gud og Kristus, og de ytterst få som våget forsøkte å delta i sangen fordi de hadde lagt seg uttalen på minnet. Rett og slett fordi ola og kari nordmann ikke forsto hva de deltok i var det vanskelig å holde interessen låst. De gamle hedniske gudene sang man jo tross alt på sitt eget språk til og man forsto hva man ba dem om.

St Francis av Assissi endret på dette. Han skapte små musikkspill i år 1223, små spill som fortalte en historie i form av musikk og sang, og kun unntaksvis var sangene på latin! For det meste foregikk alt på det lokale språket. Plutselig kunne folk altså forstå budskapet og delta i sangene når de hadde sett spillet tilstrekkelig mange ganger, og gleden over å synge blomstret på nytt opp. Raskt som ild i gress spredde disse sangene fra musikkspillene seg over store deler av Europa. Den aller tidligste julesang i denne stilen vi har funnet spor av ble skrevet i 1410. Det meste av sangen er dessverre tapt, men små fragmenter her og der er funnet og sladrer om en historie der Josef og Maria møter folk i Betlehem.

Med dette ble det mer og mer populært å synge rundt juletidene, men puritanerne under ledelse av Oliver Cromwell fikk nesten en slutt på dette da de så til forbud mot absolutt all sang. Ut fra tidligere erfaring vet vi at slike forbud nytter ikke i lengden; Folk sang i smug likevel, helt frem til forbudet ble opphevet og til den viktorianske tiden. På denne tiden var det William Sandys og Davis Gilbert dro en brødrene Gribb og en Asbjørnsen og Moe, og sanket sammen musikk og sang fra over store deler av England og nedtegnet dette for ettertiden.

Når man trenger slappe av litt

Så er det for meg musikk som er det beste hjelpemiddelet (sammen med kattene selvsagt). Og jeg kom for over denne her, og stort mer avslappende synes jeg kanskje at jeg skal lete lenge etter. Han som har denne youtube kanalen er norsk, og jeg skal innrømme at jeg bruker en del av hans 3 timers lange youtube videoer når jeg skal sove. Så, om du kjenner på stresset, hør litt å denne her:

 

Årets kalendre er reddet!

I alle fall de man ser på tv. Jeg hadde en dvd fra det sekund Travelin Strawberries ga ut dvd med The Julekalender, men den er ripete og slitt så DVDspillerne er litt følsomme på om de leser den eller ikke. Det pleier gå bare jeg åpner og stenger mange nok ganger for å si det slik. Og Jul i Skomakergata har jeg på VHS. Say no more. I fjor kunne jeg se den på NRK Tv på nett, men i år har de stengt rettighetene fra å vises utenfor Norge til min store sorg..

Nå unnet jeg meg en ny kopi av The Julekalender, samt Jul i Skomakergata på dvd! Så da kan jeg se dem igjen! Uten krangling!

Reddet!
Reddet!

Julefilmer

Jeg er litt på jakt etter julefilmer. Ikke nødvendigvis filmer med tema om jul men filmer man føler hører jula til likevel. Et eksempel der er jo Flåklypa som jeg føler jeg “må” se i løpet av jula. Og Tre nøtter til Askepott som riktignok har vintertema hele veien men ikke jul i seg. Likevel må jeg se den på julaften synes jeg.

Men når jeg søker etter “beste julefilmer” druknes jeg i Alene hjemme, “hjelp det er jul” og “hjelp det er jul – igjen” og slikt fjas.

For å si det på denne måten. Det er ingenting galt med å elske Alene hjemme-filmene og synes de hører jula til men de gjør det overhode ikke for min del. Jeg synes de er forferdelige, og det er 100% min egen smak. Jeg disser dermed ikke de som elsker filmene og sier de har dårlig smak bare så det er sagt. Jeg bare orker dem ikke selv.

Så derfor spør jeg dere der ute, de fem leserne jeg har: Kan dere nevne eksempler på julefilmer som får frem kosefaktoren? Nå tenker jeg på filmer som Polarekspressen, flåklypa og slike ting.

Filmer jeg har i dag på min “må se” liste i løpet av førjulstid og jula selv er:

Jul i skomakergata (adventskalenderen så klart, som om ikke alle visste det)
The Julekalender
Flåklypa grand prix
Small one
Mickeys Christmas Carol
Putti Plutti Pott fra 1970
Rudolf fra 1964
Polarexpressen
Med grimm eller gru (Rock n’ roll wolf)
Tre nøtter til Askepott

Fyll gjerne på lista mi med forslag i kommentarfeltet?