Category: Musikk, film og teater

Det er mange filmer som hører jula til for meg. Noen små serier som jeg betrakter som film også, samt adventskalendre. Og det er vanskelig å velge kun en som hører jula til for å gi en resensjon!

Valget falt på Jul i Skomakergata.

For meg står Jul i Skomakergata som “den ultimate adventskalender”, fordi den har fulgt meg fra jeg var svært liten. Flere juler har den gått i reprise, og det er knapt en eneste sang eller intro som så umiddelbart får meg i julestemning som intromelodien til denne kalenderen. Det måtte i så fall være Cola-reklamens “Hollidays are coming” som konkurrerer sterkt med den, den pleier jeg ha som ringetone på telefonen fra 1 desember!

Det finnes kanskje mange feil og mangler med Jul i Skomakergata sett med moderne øyne. NRK mente den ikke lenger holder samme tempo som barn i dag krever, at den er umoderne, ut-datert og ikke lenger “Politisk korrekt”. Jeg stiller meg svært uforstående til dette siden hver episode tar opp barnas rettigheter for eksempel. I tillegg tar jo Andersen opp andre saker, forklarer barnas rettigheter for den alt for sjarmerende Tøflus, og vi ser Jon Blund. Jeg kan ikke se noe politisk ukorrekt i kalenderen, og kan selv ikke se noe feil med et lavt tempo i en adventskalender.

For meg med dagens stressende samfunn er det perfekt med den avslappede og u-stressende stemningen som Henki Kolstad byr på i denne adventskalenderen. Jeg er overhode ikke i målgruppa lenger, men hva gjør vel det? Jeg er livslangt fan, og ser denne hver jul, en episode hver dag.

Rollefigurene er spilt av flere av våre største skuespillere og musikanter. Henki Kolstad, Nora Brockstedt, Per Asplin (jeg sier bare Putti Plutti Pott), Willie Hoel, Knut Risan (også med i Reisen til Julestjernen – en annen favoritt) og.. Åsmund Huser som holder i Tøflus! Bokstavlig talt. Dette er slik jeg ser det ganske typisk for NRK-produksjoner. De lager ikke nye adventskalendere hvert år slik SVT gjør.. men når de gjør det legger de nok penger på det for å få det bra og med dyktige skuespillere. Jul i Skomakergata satte lista slik jeg ser det, og NRK har svært ofte lykkes å møte opp til dette nivået med sine senere produksjoner. Vi kan jo nevne slike som Teodors Julekalender, Amalies Jul, Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen. Og nå en av mine nyere favoritter; Snøfall!

Det tekniske bak kan jeg ikke så mye om, men jeg synes det er godt klippet, god lyd, grei kvalitet på selve filmen (spesielt med tanke på at dette faktisk er en produksjon fra 70-tallet!). Riktignok holder den kanskje ikke mål om du ser den på storkskjerm full HD, fordi det er ikke filmet med bra nok kameraer eller i høy nok oppløsning for full HD. Du vil nok da se at filmen er kornete og grovpikslet, og bildekvaliteten ikke helt fantastisk direkte.. Sånt kan man ikke gjøre så mye med. Jeg ser dermed filmen på PCskjermen og ikke i fullskjerm 😉 Jeg trenger ikke fullskjerm heller fordi den oftest står på i bakgrunnen mens jeg gjør andre saker.

Jeg kan vel bare konkludere med at for meg er Jul i Skomakergata et eksempel på hvordan det burde være. Stille, avslappet, rolig, underholdende, akkurat passe langt, og inneholder akkurat nok moralkaker om å være snille og greie med hverandre.

Vi har vel alle ramlet over minst en episode av The Julekalender, der nissene snakker blanding av engelsk og norsk. Sverige og Danmark har også sine varianter, men jeg ble litt nysgjerrig på hvordan den var i Finland. I Finland er nok ikke forståelsen for engelsk språk like utbredt som Norge, Danmark og Sverige, og jeg lette frem denne her. Som jeg mistenkte er det litt mindre engelsk her, for eksempel tar de “yeah its hard to be a nissemann” helt på finsk første gang, før de gjentar den litt mer som jeg forventet “ye its hard to be a tonttu”. Se selv om dere vil. 🙂

En? Jammen.. det er jo så mange jeg liker, hvordan mener dere at jeg skal velge 1? Altså.. okay da.

Det var lenge at Love Actually var min soleklare favorittfilm i Jula, men så, i det siste så har det sneket seg inn en annen som har tatt plassen dens. Ikke fordi jeg ikke elsker Love Actually og alle de andre julefilmene, men fordi denne av en eller annen grunn bare gir meg det lille ekstra. Er det kanskje fantasien min som kicker inn?

Så hvilken film lurer du på?

Joda, det er The Holiday.

Akkurat hva det er med denne filmen kan jeg ikke sette fingeren på helt, så det er nok en kombo av musiskken, karakterene og det at man kanskje kan kjenne seg litt igjen hos dem alle sammen. Fra den ulykkelig forelskede, til den som har mistet troen på kjærligheten. Og ikke minst om hvordan en avgjøresle tatt når man minst burde ta den, kan snu langt mere enn ett liv.

Dette er en julefilm som gir verdens beste følelse, en god del latter, smile, og til og med noen tårer, jeg annbefaler deg å se den!

NRK viser i år Jul i Svingen i reprise, så alle som liker denne kan glede seg til å få se den på nytt.
NRK Zebra viser The Julekalender og Julefergå, også dette gamle kjente.

DDR1 i Danmark viser i år norske Snøfall, slik at de som gjerne vil se denne får sett den der om dere har tilgang.

SVT’s julekalenderi år heter Jakten på Tidskristallen. Trailer nedenfor!
Kos dere!