Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Juleprat
13 Desember – Lucia
Lucia er og blir langt større i Sverige enn i norge. Her er det vel mest barn i barnehager som feirer, og så er det en del som lager lussekatter. Så siden jeg ikke har gjort det selv i dag, tenkte jeg dele oppskriften på dem, tilfelle noen har lyst til å bake sent på ettermiddagen. (aka egentlig kom jeg ikke på noe og skrive om denne dagen, så hey, oppskriftt ftw!
150 g meierismør
5 dl melk
50 g gjær
1 stk. egg
1 g safran
1 g safran kan erstattes med 1/2 ts gurkemeie
140 g sukker
1 ts malt kardemomme ca. 1 ½ l hvetemel
pensling: 1 stk. sammenvispet egg
pyntes med rosiner eller korinter .
Smelt smøret og tilsett melken. Væsken skal være ca. 37 grader. Smuldre gjæren i bakebollen og rør den ut med litt av den lunkne væsken. Tilsett resten av væsken, egget, safranen (gurkemeie) og sukker. Rør godt slik at sukkeret og safranen løser seg opp. Det er viktig å tilsette safranen i væsken slik at fargen blir jevn når deigen er ferdig.
Rør inn mel, salt og kardemomme og elt til deigen er passe fast. Ta av mel til utbaking. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted. Form deigen til lussekatter etc. og legg baksten på steikeplate kledd med bakepapir.
Etterhev under plast eller klede i ca. 15 – 20 minutter. Pensle med egg og pynt med rosiner. Stek baksten lys gylden. I stekeovnen ved 225 grader i 8 – 10 minutter. På varmluft 200 grader i 8 – 10 minutter.
Så får vi håpe det smaker!
12 Desember – Lavkarbo Julegodter!
Ja, det måtte nesten bli med meg i år og synes jeg. Av den veldig enkle grunn at jeg fortsatt holder meg (for det meste) til denne livsstilen. Spesielt faktisk når det gjelder sukkeret, og som man vet, det meste av julegodteriet er ganske fult av sukker. Så her kommer det noen ideer til dere for ting som kan lages, helt uten sukker!
Sandkaker – Lavkarbo Stil!

250g Smør
190g Sukrinmelis
1 egg
60g malte mandler
375g Mandelmel
Rør smør og sukrinmelis hvitt, deretter har du i egget og det tørre. Bland godt til det er en god deig. Trykk ut i sandkakeformer som normalt. Stekes ca 15 minutter på 180 grader. Snu formene opp ned og “dunk” dem ut og la kakene kjøle. Deretter er det bare og nyte!
Fylt Sjokolade. (med eller uten sukker egentlig)
100g hvit sjokolade (jeg brukte uten sukker)
1,5 dl kremfløte
100-200g 75% mørk sjokolade (eller sukkerfri melkesjokolade for eksempel)
Kok opp fløten og ta den av platen. Deretter smelter du den hvote sjokoladen ned i fløten. Sett denne så i kjøleskapet over natten. (Her kan man tilsette smak og om man vil, kanskje litt sitron essens, eller noe slikt) Dagen etter smelter du den mørke sjokoladen. Bruk en pensel til å pensle den ned i sjokoladeformen og sett formen raskt i kjøleskapet. Jeg lagde 3 lag på denne måten, da det så rett tykkelse ut for meg. Når dette er stivt, så putter du ned fyllingen. Det jeg fant ut her er at det er lettest dersom du har en sånne kremsprøyte, ala de du bruker til å pynte en kake for eksempel. Fyll opp sånn passe, og til slutt tar du mør sjokolade på baksiden som et lokk. Sett i kjøleskapet over natten før du forsiktig trykker de ut av formene sine.
Oppbevar i kjøleskapet til de skal mumses. (den sjokoladen uten sukker smelter mye letter enn vanlig sjokolade etter en oppvarming, så den spises rett fra kjølen!)
Sjokolade-ruter

100g mørk sjokolade (ta din favoritt, sukkerfri er alltid en ide!)
80g lys sjokolade (samme som med mørk)
15g smør
100g nøtter (de du selv liker best)
Smelt smør og sjokolade sammen, og hell den enten i små sjokoladeformer, eller så kan du ha det i en brødform (ha litt gladpack i så er det lett å få ut^^) som jeg gjorde i fjor jul. Hadde litt nøtter på toppen også, sånn at det ble litt ekstra godis der. (Kall det latskapsversjonen om du vil!) Putt i kjøleskapet over natten. Om du har laget brødformen er det bare og dele opp i passende ruter. Ha dem i kjøleskapet til de skal nytes!
“Brente” mandler.

4dl mandler
1dl sukrin + (eller sukrin golden, som jeg synes er enda bedre!)
2dl vann
60g smør
Put alt untatt smøret i en kjele (her er det veldig kjekt med teflon) og la det koke i på svak varme i ca 30 minutter til det nesten ikke er noe vått igjen i kjelen. Så tilsetter du smøret og lar det koke i ca 10 minutter til. Hell blandingen ut på et bakepapir og la det kjøle seg ned. Når det er kaldt kan du “knekke” nøttene fra hverandre. Putt i en lufttett boks, og sett i kjøleskapet når det er tørket helt.
Hint – man kan legge på et like hint av kanel akkurat når man brer det ut på bakepapiret. Det gir en ekstra god smak!
Der har dere i alle fall litt, og man kan endre fyllingen i de fylte med å tilsette litt smaker. Det er ganske godt med mørk sjokolade og for eksempel mint smak inni!
Julepynet på jobb
Jeg er jo heldig og ikke er den eneste som liker jula og alt som kommer med den på jobben. Det er en del av oss som er julete, og på “Norden gruppa” så har vi virkelig tatt av litt i år med alt mulig av lys. Men hyggelig er det, spesielt tidlig på morgenen når det er helt mørkt ute! Vi lurer derimot fortsatt på om lyset ses av sjåførene som jobber utenfor her, vi har sota vinduer, men vi håper jo at vi deler litt med oss av julegleden til de der nede og.



Man er jo tross alt på jobben store deler av dagen, så hvorfor skal man ikek ha det koselig her og!
10 Desember – Gavekalender!

Gavekalender er faktisk en ganske my skikk. Mange vil kanskje tolke det som ventegaver fra mot julen, men på den andre siden, om det er ventesjokolade, luke eller gave spiller vel heller liten rolle? Nøyaktig hvordan tradisjonen med denne typen kalender dukket opp, det er vi ikke helt sikre på, men det har vel rett og slett blitt en utvikling. Jeg husker jo mine sjokoladekalendere når jeg var liten, eller bare kalenderen som kom med Donald bladene hvert år. Deretter økte det sakte men sikker på, opp til dagens store sjokoladekalendere ala Kinderegg sin, eller hva med Haribo sin. Rundt samme tid som disse store kalenderne begynte dukke opp kunne man også finne lignende i lekebutikkene. Fylt med for eksempel små lege-deler etc.
Men hvorfor betale for en i en butikk, når man ved hjelp av 24 små poser og en snor, har en hjemmelaget en? Og det er jo faktisk så enkelt, man trenger faktisk ikke mer enn det får å ha en søt hjemmelaget kalender.
Det som kanskje har tatt noe mere av etter hvert er perfeksjonen rundt det. Dyre gaver, og forventninger hos barna som man jo tross alt har skapt helt selv. En gavekalender skal i mitt lille hodet ikke koste flere tusen kroner.
Jeg har tre gavekalendere jeg nå ordner hvert år, og ingen av de har spesielt dyre ting i seg. For eksempel i fjor var det dyreste i Rita’s kalender den lille engelen som hun fikk 24’de men den var rett og slett for herlig til å gå forbi! Og ikke minst så hadde jeg råd til det.
Rita lagde jo et eget innlegg om dette tidligere, og jeg synes akkurat som henne at det er skummelt når foreldre føler seg tvunget til å bruke tusenvis av kroner, og lage den perfekte kalenderen. Er man mislykket som forelder ellers? Jeg fikk min første gavekalender fra min mamma når jeg var 30, fordi hun hadde lyst og råd. Fikk jo helt hakeslepp jeg!
Greit nok, etter det så har jeg fått julekalender, men jeg gir også en tilbake igjen. Så ja, i en alder av 60 pluss har mine foreldre nå en egen gavekalender! Jeg gjør det fordi jeg synes det er kjempehyggelig, samme med Rita og meg som bytter.
Jeg skal innrømme jeg er spent på hva min portugisiske venninde synes om sin julekalender. Hun vet jeg i alle fall at aldri har hatt en før!
Årets enkleste julelakender: Appelsinen jeg skal ha hengende i vinduet med nellikspiker i!
8 Desember – Julebrusen 2014

Det er nesten blitt med julebrus som det er med Juleøl. Det testes og smakes, og så kommer testene i avisen. Egentlig litt morsomt for meg som alltid har vert fan av julebrusen. Det er jo en del av dem man da vet at man bare kan skippe. Husker det var en i fjor der kommentaren var at den smakte som såpe.. da vet man i alle fall at man skal hoppe over den. De siste årene har det vert en ganske klar vinner (som jeg håååååper de lager sukkerfri snart) nemlig Lillehammer/Hamars julebrus. Den er ikke rød men brun i fargen, men den smaker virkelig jul. Så her kommer årets dom.. håper uten smak av såpe denne runden!
7 Desember – Andre søndag i Advent

Andre søndagen i advent allerede. Desember flyr nesten fortere enn hele resten av året. Jeg har sendt de siste julegavene og kortene som kan sendes. Det er noen jeg rett og slett må gi til de som skal ha dem da jeg er litt redd for at de skal gå i stykker. Normalt sett hadde jeg kanskje tenkt litt på kakebaking nå, men grunnet ting som skjer så blir det i år til at mamma lager kakene og gir dem til meg. Litt synd, men det ble sånn i år. Kakene smaker sikker like godt de!!
Dagen i dag skal brukes til å slappe av, kose meg, og gjøre klar for en ny uke på jobb.
Kalender 6 Desember – Jul Vs Yule
Jeg har ofte tenkt på dette med Julen. Jeg bekjenner meg ikke til den kristne tro. Jeg tror Jesus eksisterte, javisst, og han var en flott mann helt sikkert. Guds sønn med, i henhold til bibelen er jo vi alle guds barn. Så hvorfor feirer jeg da Jul?Jeg er oppvokst med Julen. Jeg er oppvokst med å feire Jesu fødsel. Nå i voksen alder, nå som jeg har funnet min tro, er det ikke lenger Jesu fødsel JEG feirer.
Jeg er heller ikke så viking av meg at jeg feirer Vinterblot ved vintersolverv.
Men hva feirer jeg da?
Jeg feirer lyset! Livet! Skapelsen!
Jeg feirer gleden over å gi noe til en annen for å glede.
Jeg feirer familie og venner, og det at jeg har alt dette.
Jeg feirer at jeg lever bra, har hjem, mat, hus, inntekt.
Jeg feirer mine elskede dyr som jeg har fått gleden av å gi et godt liv.
Alt dette passer jeg på å feire i julen. Det blir på en måte min egen feiring, som sammenfaller med yule/jul. Er det da feil av meg å beholde de kristne tradisjoner?
Så absolutt ikke. Å hente inn ett tre og dekorere med lys og pynt er faktisk ikke en kristen tradisjon.
Jeg siterer en webside jeg fant om Juletreets historie:
Juletre begynte som et påfunn av Bayerske arbeidere, i begynnelsen av 1500 tallet. Det ble pyntet med gaver, gode saker, kaker og god mat. Når julen var over ble det høstet. Det var altså ikke en dekorasjon men et gavetre. Gavetre er jo vel kjent fra mange andre kulturer, der man fester penger i små trær/busker som man siden ofrer til templer, eller man fester mat og ofrer til guder. Det er med andre ord ikke en kristen ide. Med tiden spredde ideen seg om gavetreet over hele Europa og ble mer og mer vanlig. Som dere ser av kommentaren over var juletre noen steder forbudt og stemplet som avgudsdyrkelse. Heldigvis har kirken gått tilbake på det nå i disse dager 😉 Fra 1870 tallet satte man opp en adventsgran i kirken, der man tente 7 lys hver søndag i advent til man hadde 28 lys tent.I 1822 kom det første juletreet til Norge, som vi vet om i alle fall, og det var en nordmann ved navn Petersen, en fengselsdirektør fra Christiania. Denne fengselsdirektøren fortalte om frøken Weinshenk som hadde bragt med seg skikken fra sitt hjemland, Tyskland.

Feiring i Norge med juletre var i øvrige fall ikke vanlig før utpå 1950 tallet. Innen da hadde man forlengst begynt å dekorere treet med pynt, lys og godteri og ikke bare kaker og godt.
Når det gjelder pynten selv er det mange historier.
Stjerne i toppen er ingen gammel tradisjon som så mange kanskje tror. Engel eller spir var det som opprinnelig ble brukt som dekorasjon på toppen av treet, eller kanskje bare et lys. Stjerna er innført som et minne om Betlehemstjerna.
Derimot er stjerne i vinduet meget utbredt et lite stykke bakover i tid. Denne skikken stammer fra en frimenighet i Tyskland som het Herrnhutterne, også ofte kalt Brødremenigheten. Fra tidlig 1900 tall hengte de opp stjerner i vinduene i adventstiden. De første stjernene var av brettet papir, men også her har elektrisiteten sneket seg inn og gjort stjerna til en ny opplevelse. Den har fått kraftig konkurranse fra advents-stakene med 5 eller 7 lys, men mange har beholdt stjerna som sitt advents-lys. Nå i disse dager har mange hushold opp til flere stjerner, men skikken er opprinnelig bare en stjerne per hushold.
I sverige ble stjerna ofte kalt Proletar-stjerne siden den var å finne i tusenvis av vinduer i drabantbyene.
Den første pynten som ble innført på treet utover godteri og kaker var glitter. Det begynte på 1500 tallet i Frankrike. Og det var ikke guirlandere med glitter slik vi
har nå, men mer lange tråder i gull eller sølv som man hengte på tredet der det passet seg slik. Skjønt det var nok lite gull og sølv for menigmann på gata. man tok kobbertråder man trakk ut, så ble de valset flate. Siden ble det klippet i tynne remser. Opprinnelig ble dette laget som dekor til uniformer, og franskmennene tviholdt på hemmeligheten i mange mange år. Men til slutt lakk hemmeligheten ut til tyskland, og flere begynte å lage selv.
Siden slutten av 1500tallet hadde den tyske byen Lausch vært glassblåserby, og det er fremst i denne byen at juletreets glasskuler ble utformet. Det ble blåst kuler, som siden ble fylt med flytende sølvoppløsning.. eller de ble latt værende gjennomsiktige eller i farget glass. Siden kunne kulen dekoreres og farges etter ønske. Desverre ble Lausch fratatt sin status som fremtredende Juletre-glasskule-by da exporten ble stanset under 1 verdenskrig, men innen da sto flere byer og fabrikker klare til å overta. I disse dager flommer markedet av kuler fra asia, og fremst Russland som har blitt en storprodusent av glassdekorasjon til juletre. Men fra Asia flommer også plastkuler til billige penger.
Nå ble jo dette en ren historieleksjon om juletreet og dekorasjonen. Jeg regner med alle skjønte av seg selv etter teksten over at Julelysene på juletreet kommer fra adventslysene fra kirke-treet.. 🙂
Kirken syntes ikke om denne rare tradisjonen å sette et pyntet tre inn i stua.
I enkelte samfunn var det forbudt med juletre, da de mente at dette var avgudsdyrkelse.






















