Category: Uketema

Ordet Fred kommer fra det norrøne ordet friðr som betyr Kjærlighet. I mer moderne tid betyr det også Fred, i den forstand vi er vant til, fravær av krig og bråk. 


Fred er et temmelig vidt begrep, og kan spenne over alt fra ikke-krig, til harmoni, til indre stillhet og fred, til fysisk stillhet og fravær av lyd og stress. 


For meg er Fred en menneskerett som ikke alle får oppleve. Det er en menneskerett å kunne sovne trygg og sikker i sin egen seng, og kunne våkne i den igjen, å kunne gå på butikken for å kjøpe maten du behøver uten redsel for kuler og overfall, å kunne eksistere og leve et normalt liv uten frykt. Desverre er dette en menneskerett som for få får oppleve. Så lenge ett menneske må leve i frykt er det “for få” rett og slett. 

Og som det mennesked jeg er som tross alt har blitt født, vokst opp og lever i et land som ikke er i krig med noen og der fred er en hverdagshendelse, for meg er fred fravær av stress og bråk. Det er en fredsommelig tilværelse, der livet ruslet på i sensommerlig sakte hastighet, der ingen lyder er stort høyere enn prustingen til en hest, og der alt går omtrent så fort som sommermakelig lunking på en hesterygg gjennom skogen. 

Som alle sikkert vet er Påsken i aller høyeste grad en kristen feiring, for å feire Jesu død og oppstandelse, jødene har feiret påsken enda lenger enn som så og feirer da utvandringen fra Egypt og dermed også sin frigivelse fra slaveriet.

Opptakten til påskefeiringa begynner med palmesøndagen, dagen da Jesus red inn i Jerusalem og de la palmeblader på gaten foran han.
Deretter følger den stille uka, før man kommer til Skjærtorsdagen, dagen før Jesu siste måltid med sine displer, og Langfredag, dagen for korsfestelsen. Denne dagen er fremst tiltenkt bot og fasting, Jesus fikk ingenting å spise på korset, de som virkelig feirer påsken gjør gjerne likedan og spiser ingenting før etter solnedgangen mens de ber om tilgivelse for synder og gjør bot for sine dårlige handlinger og tanker.

Påskeaften, første og andre påskedag innleder selve påskeuka, som tross det mange tror er uka mellom palmesøndag og påskeaften faktisk er etter påskeaften. Påskedagen er den første i en oktav som liturgisk sett betyr at påskedagen og påfølgende 7 dager til og med neste søndag etter påskeaften har samme status som en søndag. Altså hviledager. Alle som ferier påsken av sterkt religiøse grunner holder derfor alle dager som hellige dager denne uka. Påskevigilien ble holdt etter solnedgang på påskeaften, og blir det fortsatt i disse dager selv om messen har forandret seg litt. I eldre tider var dette dagen man ble døpt, også om man som voksen konverterte til kristendommen. Det er fortsatt vanlig at man holder spesiellt voksendåp her selv i moderne tider. Det var også her man tente påskelyset, symbolet for Jesus selv, siden han kalte seg “Verdens Lys”. 

I gamle tider la man ned det meste av gårdsarbeidet denne uka, det var som “søndag alle dager”, og bare dyrene og arbeidet med dem var tillatt foruten nødvendigheter som å lage mat eller lauge seg. Det var messer hver dag, ofte to om dagen. Det er også under Påskevigilien man endelig tok i bruk gledesropet “Halleluja” igjen. Fra askeonsdag i februar og de 40 dagene fasten varte frem til påske (til minne om Jesus 40 dager ute i ørkenen) skulle man nemlig ikke fremføre noe halleluja, og først under Påskevigilien ble det tillatt i kontrollerte former igjen. 


Fasten er ikke det man ser for seg, man tror jo nå man ikke skal spise på 40 dager, men det er ikke helt slik det var ment. Ordet kommer fra det norrøne Fasta , avledet igjen av “fast” som henspeiler til å “fastholde religiøse forskrifter”. Man skal med andre ord leve som en riktig kristen og følge Guds Ord og leve etter Hans Ord helt enkelt. Skjønt, så enkelt er det kanskje ikke, man skulle vokte ord, handling og tanke nøye disse dager! Det er hardt og vanskelig, det er jo så lett å “slaske” litt med en tanke.. 


Nåvel. Selvklart ble også denne feiringen på kirkemøte av vår gode Keiser Konstantin lagt strategisk til, slik at den falt rundt vårblot-tider for oss nordligboende individer, og vår feiring av nytt liv som falt rundt første rullmåne etter vårjevndøgn. Praktisk? Absolutt. Strategisk? Selvklart. Konstantin må ha vært en durkdreven sjakkspiller. 

For meg derimot, som ikke er kristen og ikke feirer Jesus, er påsken en uke for ettertanke og refleksjon akkurat slik julen er det. Det er for meg å feire nytt liv, at solen har kommet tilbake, våren er her, nå fødes dyrebarn over hele landet, gresset spirer og vinteren er på full retrett. Nytt liv er alltid verd å feire, uansett hvordan religion man sverger seg til. 


Og Freia har sine påskeegg, med hvitsjokoladekrem inni.. *sikle* 

Ahh, film ja. Det er vel en av de tingene jeg virkelig elsker og jeg har mye film hjemme. Dette ble meget klart da jeg skulle pakke dem ned, siden jeg skal oppgradere leiligheten min litt.

Jeg ser mye film, det skal jeg inrømme at jeg gjør. Noen filmer ser man bare en gang, andre kan man se om igjen og om igjen og nyte like mye hver gang man ser den! Jeg er ikke dem som ser mest romantiske filmer, det er mere skrekk og action som er min greie. Men jeg kan se det aller meste, om ikke annet en gang!

Til å være så glad i film som jeg er, så er jeg nesten aldri på Kino. Det er fordi jeg synes kino rett og slett koster for mye, og ofte så orker jeg ikke sitte i stolene så lenge uten at det blir vondt, og da ødelegger det jo filmen ganske mye det og.

Film for meg er ganske enkelt noe jeg liker å bruke tid på. Jeg elsker å drømme meg bort, å leve meg inn i fantasi og noen ganger inn i en virkelighet som man nok egentlig ikke vil huske. Det er en frihet i å se film for meg, det er ingenting som holder meg fast når man kan la fantasien ta over og du blir dratt med inn i filmen og dens historie.
Skal jeg se en film i kveld? Ja det tror jeg nok!

Jeg elsker film. Det er ikke like bra som bøker, men ikke langt unna. Jeg er ikke helt altetende på filmfronten, jeg krever litt av filmmakeren, noe som fanger meg, noe som suger meg inn så jeg ikke slipper ut igjen.

Jeg er veldig svak for Disney filmer, og høyest på lista troner (enn så lenge) ubeseirede Lion King, Løvenes konge. Det er den første disney-filmen jeg så på engelsk, og den tok meg med storm. Fullstendig.  Mange andre disney filmer er svært bra også, men enn så lenge klarer ingen riktig å måle seg med denne for min del. Og jeg er notorisk motstander mot oppfølgere helt ukritisk. En sak er å lage en serie filmer, men å lage oppfølgere bare fordi de ble overraskende populære gir meg dårlig smak i munnen. Sånn som Tinkerbell, Askepott 2 og så videre. Huff.

Jeg er også svært glad i Manga Anime fra japan, og der vet jeg ikke om det er Howl’s moving castle eller My neighbour Totoro som troner høyest, er nok Howl tror jeg. Jeg trives veldig godt med den japanske måten å tegne på, samt bygge opp en historie. Japansk filmindustri arbeider åpenbart mot at titteren skal bruke hodet og tenke litt selv.
Det virker som det er gjennomgående i såvel tegnet film som vanlig film, hvilket bringer meg over til neste svakhet..

Skrekkfilm! ÅH jeg elsker skrekkfilmer! Vampyrfilmer i alle former (nesten ukritisk så lenge de har huggtenner, og ja, det betyr at jeg ikke er overveldende imponert av Twilight… ), varulvfilmer er jeg litt mer kresen på, psykologiske thrillere, ja you name it. Elsker det. Og særlig svak, igjen, for japansk filmkunst. En av mine favoritter der er japanske Ringu, The ring. (Her valgte jeg med vilje bilde av cover for ikke å skremme eventuelle lesere som er i yngste laget, eller bare ikke liker skrekkfilmer). Igjen legger de fokus på den egne fantasien, og hver gang jeg ser japansk skrekkfilm konstanterer jeg at det ikke finnes noen ting i hele universet som lykkes i å skremme meg like mye som min egen fantasi! Det er noe frydefullt i å sitte foran TV med en liten klump av skrekk i magen, jeg vet jo det ikke er noe sannhet i det jeg ser på tv.

Sist kommer vi inn på en fjerde favoritt for meg, jeg klumper her sammen to sjangere: Fantasy og Sci-Fi! Jeg simpelthen elsker å rømme inn i en fantasiverden med alver og draker, eller inn i en fiktiv fremtid der alt kan skje. Filmer og serier, det går litt ut på ett, men her er jeg litt mer kresen enn på skrekkfilmfronten. Ikke alle serier “går rett hjem” hos meg om man kan si det slik. Star Wars filmene, Star Trek Next generation serien, Babylon 5, Fantasy som Labyrinth, Dark Crystal, Lord of the Rings (selvklart), The chronicles of Narnia (Gamle fra BBC) og så videre. Her har vi masse å velge i! Og jeg koser meg med å se disse utvalgte perler igjen og igjen!

Og selvklart har vi alle julefilmene, men der har vi jo presentert egne tråder for de som sees igjen og igjen. 🙂 Og det kommer vi nok fortsette med!

Dette ble et mye lettere tema for min del. Men det kan vel hende det har noe med at jeg har elsket dyr siden jeg var liten. Når det gikk opp for meg at jeg ikke villle får noen søsken, så endret jeg taktikk og begynte og mase på en hund i steden. Og det funket jo til slutt det!
Jeg fikk mitt første, og ikke siste dyr; Hunden Chico. Han døde 16 år gammel og jeg savner han fortsatt.

Men jeg ble ikke dyrløs av den grunnen, jeg hadde rotter før jeg fikk kattene mine, Kan ikke tenke meg leve uten, og jeg synes synd på alle (inklusive min mor) som er allergisk mot dyr. Dyr er en sjelevenn man ikke kan finne noe annet sted. De vet når du har det tungt, de vet når du har det bra, og de er alltid der for deg uansett.

Jeg synes Japan har et ganske genialt konsept med Katte-Cafe. Et sted der de som ikke kan ha katt hjemme, kan betale liltt, og så ha en time eller kanskje to med en firbeint en.
Nå er det jo ikke alle dyr som har pels, og det finnes raser som er snillere mot allergikere, men jeg synes pels er best jeg da!

Jeg kan i alle fall ikke tenke meg min hverdag uten dyr, kan du?

Men NÅ burde vel Lita være fornøyd, tema DYR burde hun klare med glans 😉
Hva skulle livet vært uten dyr? Jeg har nå 3 katter, en hund og hesten min. Og en mann, skjønt det er vel tvilsomt hvor dyrisk han er. Han har i alle fall skjegg. Og jeg ville ikke vært uten noen av dem i livet mitt, inkludert mannen. Livet får mye mer innehold med en gang føler jeg, uten at jeg dermed dømmer livet til de som velger å leve uten dyr som innholdsløst.

For meg har dyrene vært en redning ut av depresjon og ensomhet, fordi de er der, relativt kravløst. Det de krever av meg er lett å oppfylle: Mat, vann, mulighet til å gjøre fra seg, leke litt og masse kos og kjærlighet. De elsker uten baktanke, i den grad dyr kan elske, og de er alltid ærlig med deg og sier hva de mener akkurat når de mener det. Om nå det innebærer tydelig kattebæsj på en matte fordi katta er sur på deg, eller en katt som slår knute på seg rundt deg i glede over å se akkurat deg, en hund som hyler av lykke når du kommer hjem fra jobb og dermed spinner rundt så matter og sko flyr i alle retninger, eller en hest som traver mot deg og trykker leirete susser på de nyvaskede ridebuksene.. ja, du får ta det du får. Og du gjør det med et lykkelig smil.

Kvinne. Ordet er fylt av alt mulig. Fra historisk sus, kvinnedyrkelse, matriarker, undertrykkelse, svakhet og styrke. Kvinnen har vært inspirasjon for kunst, fortellinger, musikk, film og all verdens kreative skapelser. I enda større grad enn menn har hun farget kunsten med sine vakre kurver, sitt forførende smil, hun har stimulert fantasi på fler måter enn jeg kan telle, skapt fler myter og historier, er utrolig vanskelig å snakke med om man ikke snakker samme språk og tenker på samme måte, totalt glem å forstå henne.. og du kan likevel ikke være uten henne.

Hvor mange ordtak som har kommer på grunn av kvinnen tør jeg ikke gjette på. Hvor mye negativt som sies om henne tør jeg heller ikke tenke på. Spesiellt ikke det. vi kvinner kjemper en tilsynelatende evig kamp for å regnes med, og likevel kan vi ofte takke oss selv for noen av bakslagene.

Og jeg kan blø en uke hver måned uten å dø. Det du!

Våren er min favoritt tid på året. Det er vel ikke så rart egentlig? Det er den tiden der alt blir lysere, snøen smelter, og man får endelig varmende solstråler når solen er framme. Forrige uke var det allerede litt vårfølelse her, bare håper det ikke kommer noe sånn siste krampetak av kong vinter som man alltid har en følelse av at kommer!

Våren er tid for mye. Lengre turer i skogen igjen, og selvsagt alt av planteliv som kommer tilbake. Den mest kjente for å være tidlig ute er jo Hestehoven. Det er vel også den eneste jeg noen gang kommer til å huske det latinske navnet på: Tussilago Farfara. Husker det var veldig morsomt og kalle den det når jeg var liten.

En annen positiv ting med våren er jo at jeg kan la veranda døra stå oppe mer, og kattene kan få være ute på terrassen og kose seg. Et vårtegn i stua hos meg er når sola begynner og varme, og kattene begynner og mase på at veranda døra skal åpne seg så de kan komme ut.

Håper vi får en solrik og koselig vår i år, det er alltid så behagelig å gå turer når all isen er borte, og naturen våkner til liv!

VÅR! Når jeg var liten var vår det samme som frihet. Man slapp de tunge parkdresser og vinterklær. Jeg er og forblir en vinterjente som elsker snø, moderat kulde og de gnistrende vakre vinterdagene med kald sol og diamanter overalt, men likevel er våren litt magisk for meg.

Våren er synonymt med nytt liv, å våkne opp igjen fra som en dvale. Hele verden eksploderer, og alle blir litt ekstra våryre. Det blir grønt overalt, og pollenallergikerne fortviler. Men vakkert er det! Og med våren kommer 17 mai, dagen da jeg ærer mitt land, mitt flagg og min konge.

Jeg trodde aldri jeg skulle like hagepuslingen når jeg flyttet hit. Men siden man bor i et borettslag er det en tvingende nødvendighet å holde hagen nogenlunde temmet i alle fall. Så man får vakkert klippe gresset. Og siden det faktisk er pent med blomsterbed får man vel raske unna litt ugress noen ganger også. Misforstå meg ikke, jeg hater ikke arbeidet, men det er heller ikke mitt førstevalg av fritidsaktiviteter. Men vil jeg ha det pent er det en nødvendighet. Og som med støvsuging og gulvvask går jeg inn for å få det gjort så ofte jeg gidder. Jeg tilbringer ikke hver ledige stund på kne i hagen, langt i fra, men så ofte som det må til for å ha det nogenlunde fint i alle fall. Og resultatet er jo trivelig!

Og alt dette er jo noe som hører våren til. Å finne frem hagen og gjøre den fin. Med våren våkner ønsket om å være ute mer enn inne. Den første milde vårvarmen som gjør at man kan gå ut i genser og ikke mens man ser ut som michelin-mannen pga alle vinterklærne, når man ikke fryser uten jakke men ikke omkommer av varmen heller, når det er fantastisk å sitte i solveggen og nyte at det krabber litt over 20 grader i solsteika men uten at man føler man omkommer i de nærmere 40 grader det fort blir på sommeren.. Når man når det punktet at det ikke går under 5 grader på natta, og det er over 15 i sola, da er våren fantastisk.

Herremin så vanskelige ukesaker vi har til tider. Fremtid ja, den skal jeg inrømme at jeg egentlig prøver og ikke tenke for mye på, jeg lever heller for her og nå det er sånn som funker for meg.

Men om jeg nå skal tenke på den, så håper jeg fremtiden bringer så mye hyggelig som mulig. Tid til det jeg liker best her i verden, og kanskje en større leilighet. Høres nesten litt materialistisk ut, men hey, sånn er verden vi lever i.

Jeg håper at noen av mine beste venner kanskje kommer til å flytte litt nærmere så man kan holde kontakten med besøk, og ikke bare chat, men det er også egentlig luksus.

Fremtiden får rett og slett bringe det den vil, jeg skal gjøre mitt beste for å henge med!

Fremtiden ja. Den ligger alltid foran meg. Den er uendelig, tar aldri slutt. Når min fremtid stopper betyr det ikke at det er slutt på den, for den er ikke bare min.

Fremtiden er et stort begrep. Den rommer alt fra forandring til løfte om kontinuitet. Det er en sikkerhet, og likevel en usikkerhet, fordi vi ikke kjenner den. Vi mennesker er tross alt vanedyr og liker å kjenne til hva som skal skje, men har måttet forsone oss med at visse saker kan man ikke vite. Jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å være sulten og behøve gå på toalettet i morgen. Og dagen etter. Og dagen etter. Og jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å bli trøtt og behøve å sove, at jeg vil få vondt om jeg slår meg, blør om jeg skjærer meg, gråte om jeg er lei meg, men jeg vet ikke sikkert at det kommer til å skje. Visse saker kan jeg forutse, men jeg kan ikke forutse eksakt når det skal skje. Andre saker er umulig å forutse; hvem man skal møte, hvordan, hva noen vil si om de ringer, hendelser..

Midt i dette glemmer vi mennesker ofte at som en del av pattedyrene har vi faktisk instinkter vi også. Bare det at vi kaller det magefølelse. Som om vi er hevet over sånne dyresaker som instinkter. Men vi har dem, og vi burde være stolt av dem og lytte mer til dem.

Fremtiden er et stort og grått hav med ukjent dyp og ukjent innehold, som vi seiler over fra dag til dag. Den bringer med seg ukjente eventyr og blir det vi gjør den til med de midler vi har. Det er i alle fall det jeg tror.

Kjærlighet er så mye. Det er mange som kanskje tenker på dette som kun det er som mellom et kjærestepar, men det er jo så mye mere.
Det kan være den kjærligheten som ligger bak ett fantastisk vennskap, mellom dyrene og deres eiere, og mellom foreldre og barn. Ja, og mye mye mere selvsagt, men det var det jeg kom på akkurat nå.

Mange mener at man skal handle så mye til de man er glad i, men jeg er fan av en annen måte og vise det på. Kanskje en ekstra klem, bare fordi man kan, lage middag den dagen når man vet at en annen er sliten? Eller lage et lite hjemmelaget kort og gi bort en random dag, bare fordi man har lyst.

Det er så mange måter og vise man er glad i en person på, og ingen av dem trenger koste overdrevent mye penger, eller penger i det hele tatt.

Så husk, overrask noen du er glad i en dag, det trenger ikke være Valentines dag for å gi noen en ekstra liten påskjønnelse!