Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Tradisjoner og historie
Haloween, All hallow’s eve, Alle helgners natt, trick or treat – noe forvirrende?
Jeg har tidligere blogget om hvor Haloweens har sine røtter i dette blogginlegget, men tenkte jeg kanskje skulle snakke litt om dette å gå Trick or Treat.
De gæliske druidene feiret jo Samhain i overgangen oktober/november, så det er ikke noe amerikansk handelsstand som har funnet på feiring akkurat denne tiden. Under disse dagene ble det holdt leker og spill, man kunne forsøke å spå husholdningens framtid selvklart med fokus på ekteskap og dødsfall, og “plukke eple” fra kar med vann, riste nøtter over åpent bål, stirre i speil (eller overflaten på et stille vann om man ikke adde speil), helle smeltet bly eller eggehviter i vann, tyde drømmer natten før og andre små knep og leker tok man til for å prøve å tyde hva som skulle komme fremover var vanlig. Spesielle bål ble tent, og druidene hadde omstendige ritualer for å forutse fremtid og be om beskyttelse gjennom vinteren. I det store og det hele en ganske stor sak for gallerne og kelterne. Man trodde skillet mellom de ulike verdner og den virkelige verden var så tynt at man kunne rømme over fra dødsriket eller andre plasser man ugjerne vil møte noen fra at man maskerte seg for å skjule sin identitet om man var tvunget å gå ut etter mørkets frembrudd så onde ånder ikke skulle kunne feste seg ved en og “bli med hjem”.
På middelalderen begynte man kle seg ut og gå fra hus til hus for å synge mot å få litt mat eller kaker. Og da katolismen spredde seg og protestantene oppsto endret dette betydelse fra å bare gå rundt utkledd til å gå fra dør til dør og tigge kaker og mat i bytte mot forbønn for de dødes sjeler i stedet. Det er på dette tidpunktet festiviteten byttet navn og ble kalt “All hallow’s eve”, “alle helliges natt”. Natt til 1 november feiret man de døde helgner, og natt til 2 november feiret man sjelene til alle “vanlige” avdøde. Den første feiring av helgnene kan spores tilbake til Pave Gregory III (731 – 741 e.kr) som oppførte et oratorium i St.Peterskirken for “relikvier fra apostlene og alle hellige helgner, martyrer og skriftefedre” i 835 e.kr. Pave Gregor den IV var den som ofisiellt flyttte feiringen av alle helgners dag til 1 november mens natten til 1 november ble alle helgners natt.
Kirkefeiringen strakk seg dermed over 31 oktober, 1 november og 2 november under et samlet navn Allhallowtide (Alternative navn hallowtide, allsaintstide eller halowmas season) i form av messer og forbønn for de dødes sjeler, så vel som symbolske matserveringer og lystenning. 31 oktober ble spendert som våkenatt med faste og bønn med tente lys i kirken, en messe kalt Vigil of All Hallows eller the Vigil of All Saints, oversatt “messe for alle hellige” eller “messe for alle helgener”. Messen ble etterfulgt av en moderert “festlighet” med enkel mat og besøk på gravplasser. Det var også slik at overtroen om at skillet mellom etterliv/dødsriket og virkelige verden var tynnere så man maskerte seg fortsatt når man gikk ut etter mørkets frembrudd. I for eksempel Polen var det vanlig at alle som gikk ut hele dagen og etter mørkets frembrudd messet frem bønner slik at usalige sjeler de kunne passere skulle føle seg trøstet og kanskje finne fred gjennom bønnene.
1 November var dedikert alle helgener, og den liturgiske fargen for høytiden er hvit, en symbolikk for livet og seier (man anså helgenen hadde seiret over vantro ved sin død og gjennom kanoniseringen). Dette er også den dag å feire alle martyrer som enda ikke er gjort hellige, eller hellige som ikke har fått en egen merkedag i en samlet feiring i kirken. Dagen er kanskje ikke like stor i den protestantiske kirken som den anglosaksiske, katolske, romersk-katolske og gresk-ortodokske kirken, men mange har likevel en skikk å oppsøke gravene av sine kjære og nære for å legge ned blomster og tenne lys.
2 November er kjent som All Soul’s day, alle sjelers dag, og er den dagen der man minnes alle som ikke kunne kalles skriftefedre, hellige eller martyrer, kort sagt ola og kari nordmann som har gått bort fra oss. Dog opprinnelig med fokus på at disse døde var trofaste og lojale troende selvklart. Det var St Odilo (født i 961 eller 961 e.kr) som var den første ivrige forkjemper for denne dagen, og bønnen kalt “The office of the dead” (beklager, jeg har ikke noe bra oversettelse fra engelsk å by på) ble lest opp høyt i alle kirker denne dagen under dagens messe. De som vil lese den kan se den i helhet her. Det var denne dagen de fattige og barna ofte gikk fra hus til hus og tigget penger, epler, mjød/cider, kaker, en spesiell sort kaker ble gjerne bakt nettopp for å bli gitt bort denne dagen og ble kalt “sjelekaker”. De som vandret hus til hus på denne måten kunne synge hymner, messe bønner eller bare rim som “A Soule-cake, a soule-cake, have mercy on all Christian souls for a soule-cake” for eksempel. Generellt ble det sagt at man ga en bit kake, en penge eller noe å spise eller drikke som “lønn” for forbønner.
Som dere ser er ikke feiringen av haloween noen ny oppfinnelse, det er en feiring som har eksistert over 1000 år. Den er derimot “ødelagt” av handelsstanden i USA som bare vil tjene penger på den, de har så klart kjørt hardt på dette med å kle seg ut og gå fra hus til hus og tigge godterier og kaker mens man er utkledd. Selve tanken bak høytiden har forsvunnet for mange, spesielt de som ikke tilhører katolske kirker eller andre kirker som vektlegger helgener mens det som har blitt igjen hos mange er lek og morro og tigge godterier.
På et vis kan man sammenligne opptoget av utkledde barn og ungdommer med vår skikk å gå julebukk, en skikk som nærmest holder på å forsvinne til stor sorg for meg. Haloween holder på å ta over for mange som legger fullt krutt på haloween og helt glemmer vår egen tradisjonelle skikk i romjulstiden.
Første utdrag fra Den store Nisseboken
Dessverre kan dere se langt etter at jeg rentav scanner inn sidene, boken er jo beskyttet av opphavsrett. Men jeg kan jo resensere inneholdet for dere!
Boken er det vi nerder ville kalt en “Mockumentary”. En liksomdokumentar laget som om den skulle være en riktig dokumentar. Denne er jo da i bokform, ikke film.
Det er Will Huygen og Rien Poortvliet som har skap denne dokumentariske fremstillingen av nissene, og vi snakker ikke om Julenissen her. Nå snakker vi om gårdsnissene og fjøsnissene! Will tar dem for seg bit for bit, akkurat slik vi skulle gått frem om vi skulle laget en bok om katter og deres liv, og Rien har skapt fantastiske bilder som følger oss gjennom hele boken.
Innledningsvis får vi et forord, der de forklarer hvordan en nisse kontakter dem for å skape boka, og hvordan nissen tilbyr en sjanse til å lage en også om faeries, feer. Vi får også historisk bakgrunn til nissen i form av at en svensk ved navn Frederik Ugarph fant en liten trestatue av en nisse med inskripsjonen “Nisse, riktig størrelse”. (Om nå dette er korrekt tror jeg vel kanskje så som så av, på 1200-tallet var det neppe norsk slik vi skriver det i dag. Dessuten kunne ola og kari nordmann på denne tiden neppe skrive, alle som en. Jeg har ikke kunnet finne noe informasjon om denne Frederik heller, selv om det kryr av bilder av denne statuen, så jeg tror det er en del av Mockumentarien 😉 Men moro er det! )
Videre får vi gjengivelse av hvor nissen holder til, og man ser at den bor omtrent overalt innen Europa og Russland. I tillegg får vi tegninger av nissen fram og bakfra, hvordan de kler seg, de neste sidene går gjennom skikkelsen svært detaljert med nøye beskrivelse av vanlige klær, sko, hilsemetoder (De gnusser neser!) og annet. Det er koselig lesning, til tider litt vanskelig da mye tekst gjengis i håndskrift og dermed må turboleseren meg sette ned tempoet litt.
Jeg tror dette holder for i dag, jeg kanskje tar noen deler til av dette før dere må oppsøke en bokhandel for å skaffe boka sjøl 😉
Grýla – Islandsk trollkjerring
Norge har ikke enerett på skumle fortellinger. På Island finner vi Grýla . Hun finnes også i en langt mildere variant på Færøyene
Grýla er en av de eldste skikkelsene i Islandsk overtro med røtter langt tilbake til vikingtiden. Du kan finne skrifter som omtaler henne allerede på 1100-tallet men jeg har ikke helt oversikt på hva slags type figur hun ble fremstilt som da eller hvilken rolle hun spilte.
Dog er det tydelig at hun ikke var en godhetens figur engang da. Rundt middelalder fikk hun rolle som glupsk, stygg og ondskapsfull trollkvinne, og fra 1600-tallet knyttes hun til julefieringa.
I dag fremstilles Grýla som ei stygg trollkjerring med 15 haler og hundre sekker knyttet til hver hale. Hun stapper tyve barn i hver sekk som hun senere akter å koke og ete opp. Hun reiser rundt sammen med ei stor svart katt som kalles “Jólaköttur”, Julekjetta, og hun er også mor til 13 ulike skremmende troll og vetter, som over tid har blitt endret til 13 julesvenner som deler ut gaver til snille barn. Hun har vært koblet til mange andre skrekkfigurer gjennom giftemål gjennom tidene, men mest kjent er nok Leppalúdi.
Leppalúdi på Island
Hver jul kommer Grýla og henter slemme barn i sekkene sine mens barna til Grýla deler gaver til de som har vært snille. Disse julesvennene deler ut en gave hver dag de 13 dagene som er frem til jul, samt at man får fra nissen selv på julaften. På en måte en halv adventskalender som fantes lenge før den østerriske/tyske kalenderen ble skapt.
Grýla har nok sine røtter i også vår norrøne historie (i og med at islands befolkning til stor del var skandinaviske vikinger som flyttet dit), men det er på Island hun har overlevd under sitt riktige navn. Jeg vet ikke sikkert, men jeg har en fundering på om Grýla inngår i Åsgårdseria, eller om hun kan være Lussi selv her hos oss. Det er vanskelig å finne henvisninger til henne i Norsk historie foruten at hun har gitt navn til en del av Sverres Saga.
Gjett hva jeg gjør!
Om du gjettet “juleforberedelser” har du ikke direkte feil. Om du også gjetta “pakker inn julegaver” har du helt rett. Bare se!
Filmer med jula i seg
“Julefilm” har gått fra å bety en film om jul til å bety en film som hører jula til. Noen ganger er kanskje ikke jul nevnt engang! Hvilke filmer står på “Må-se” lista di til jul? Her får dere min liste:
- Narnia-triologien
Ikke de nye moderne filmene. Neida, det er BBC sin gamle 6-episoders serie vi snakker om her. Første gang jeg så denne var jeg i tenårene og en episode gikk på tv hver morgen fra og med 1 juledag til og med nyttårsaften, og dermed ble det umiddelbart en julefilm for meg. Nå i dag har jeg den på DVD. - Tre nøtter til Askepott
På selve julaften må jeg se denne. Den begynner klokka 11 på NRK, og dermed er det klokka 11 jeg ser den selv også, enten på NRK eller via dvd-filmen som NRK butikken har vært så fantastiske å tilby forsendelse helt til sveariket for at jeg skal kunne få se den! - Reisen til Julestjernen
Også denne går på NRK hvert år, selvklart må denne også sees når man har tilgang på NRK, og den begynner jo etter Tre nøtter. Har jeg ikke tilgang på NRK kan det nok slurves litt med klokkeslettet når jeg ser den, for den føles ikke like viktig som Tre Nøtter, men den hører med! - Putti Plutti Pott
Per Asplin og barna hans spilte inn en filmatisering sammen med NRK før teateroppsettet ble en real hit. I 1970 ble den spilt inn, og er dermed i svart hvitt. Denne finnes for gratis nettstreaming både i Norge og utenfor på NRK nettstrøm, så her er det bare å titte på når ånden faller over deg. - Flåklypa Grand Prix
Denne pleier jo gå i jula på NRK, ofte på julaften etter dagsrevyen, og jeg har den så klart også på avspillingsmedie. Den hører også med til julaften for meg, men jeg kan like gjerne se den en annen gang enn akkurat Julaften! - Fanny og Alexander
Denne filmen i flere deler er en tung sak å få med seg, og pleier inngå i NRK sitt tilbud hvert år. Vi starter med en real gammeldags julefeiring og den er en fantastisk bit film for den som vil ha med seg de gode gamle juletradisjonene slik de kunne se ut i 1907-1908. Dermed er vel dette en av de beste skildringer av våre eldre juletradisjoner som finnes per i dag skulle jeg tro. Og den er et sterk stykke film. - Harry Potter
Alle filmene har hatt premiære i jula, ofte i romjula også om jeg ikke husker veldig feil, og det har resultert i at jeg får en herlig julefølelse så fort jeg hører de spede plingene på intromelodien på Harry Potter. Dermed føler jeg meg trygg på å ta med meg Harry Potter på lista over filmer som burde sees i jula. - Ringenes Herre
Også disse filmene forbinder jeg nå med Jul selv om jeg gjerne ser dem hele året. Jeg prøver å få sett dem enten i løpet av adventstiden eller i romjula, men også nyårshelgen fungerer like bra for min del. Det er flere andre filmer som står litt høyere på “føler jeg må se” lista når det kommer til akkurat juledagene! - Love Actually
Lita har som tradisjon å se Love Actually hver jul sammen med venner. Jeg har endelig fått sett den jeg også, etter å ha sett en del av begynnelsen, og en del av slutten jeg vet ikke hvor mange ganger ved ulike juler fordi den går på TV et sted. Jeg vet ikke om jeg kommer til å stresse for å se til å se den i jula, men den hører nok advent eller romjulstiden til om jeg skal ta inn den også i tradisjonene. - The Snowman
Snømannen pleier også å sendes på NRK hver julaften, en film med kun musikk og ingen tale, en søt fortelling om en snømann og en gutt. Den er også en “Must-see!” - Small one
Small one er en tegnefilm om en gutt og et eldre esel, der det til slutt viser seg at Eslet blir utvalgt å bære Maria selv til Betlehem. En nydelig film som jeg gråter som en unge når jeg ser! - Mickey Mouse – A christmas Carol
Et juleeventyr fortalt med Disneys stemme kan jo ikke bli annet enn søt og fantastisk. Vi møter onkel Skrue som Ebenezer Scrooge, Mikke som assistenten hans og Langbein som hans avdøde kollega. Jeg tror dette er den beste versjonen jeg vet om, selv om det finnes svært mange andre filmatiseringer som sikkert lett kan måle seg med denne. - Miracle on 34th street
I denne filmen møter vi Chris Cringle, aka julenissen, som trues med fengsel for å utgi seg for å være nissen.. på ordentlig. I ekte holywood-stil kommer du til å gråte på slutten av denne. Det er en ordentlig søt film, og jeg tar den gjerne med meg på lista mi over filmer jeg gjerne ser i opptakta til jula, eller kanskje også i romjula. - Ronja Røverdatter
Ronja Røverdatter er en film jeg gjerne ser i romjula, en ekte Astrid Lindgrenfortelling. Jeg kan ikke huske om den pleier gå på tv i jula her og nå, men jeg vet at mange gjerne ser den i jula! - Polarekspressen
Denne søte filmen om en gutt som begynner å miste trua på julenissen er en nydelig liten film å ta med seg. Tom Hanks har en stemme her på den engelske varianten, og jeg liker fortellingen utrolig godt! En hjertevarm film om å finne nye venner og vinne tilbake barnetrua på nissen. For vi vet jo alle at han finnes! - Snekker Andersen og Julenissen
Denne også går på NRK hvert år, den utrolig koselige historien om Snekker Andersen som reiser til nissens hjem og gir dem små gaver. Den må sees hvert år!
Det er jo ikke bare i jula vi ser filmer. Adventstiden bringer jo med seg adventskalendere også:
- The Julekalender
Denne gikk rett hjem hos meg! Jeg lo så jeg gråt. I dag har jeg den på dvd og ser på den hver dag i advent. Julefergå som kom året etter ga jeg et forsøk men den falt gjennom som en sur fisk. - Jul i Skomakergata
Siden denne har gått på NRK flere år har den blitt et “must” for meg å se hvert år. Jeg har den per i dag på dvd, men den er også tilgjengelig for gratis titting via NRK nettstrøm. Desverre kun for norske IP-adresser så jeg må ty til dvd-platene. - Snøfall!
Denne var en eksplosjon rett inn i hjerterota mi når den kom første gang på NRK, og har umiddelbart hoppet inn på “høyt på favorittlista” på kalender-fronten. Eneste grunn for at Skomakergata fortsatt er nummer en er nok nostalgien i den. Den kommer til å være med på lista i år over kalendere jeg har lyst til å se i adventstiden. I år skal jeg i alle fall se de første episodene av Julekongen for å se om den også er verd å ta med seg! - Amalies jul
Denne kalenderen er for meg noe jeg gjerne ser alle episoder av på rekke og rad mens jeg holder på med nisseverksted, ikke noe jeg ser en episode av hver eneste dag. Men den er utrolig koselig og noe jeg gjerne tar med meg! - Nytt for meg er nok Jul i Svingen. Maken til koselig og helsprø julekalender? Jeg ble sjarmert helt i senk når jeg så den for første gang. Det blir ikke en kalender jeg ser en episode av hvert år, men jeg kommer til å se denne en eller annen gang i løpet av adventstiden mens jeg holder på å lage julegaver, julepynt, julegodter eller annet julepuslerier.
Nissen – fakta og myter
Når jeg nå snakker om nissen er det da ikke julenissen jeg har i tankene. Nå tenker jeg på gårdsnissen eller fjøsnissen! På engelsk kalles han en gnom, Gnome. Det finnes også en bok om den, den kan dere få kjøpt via Amazon, og jeg fikk den i gave av en venn nyligen i spesial-utgave og er utrolig glad i den boka. På engelsk heter boka Gnomes, på norsk heter den “Den store nisseboka”.
På østlandet kalde de gårdvorden for Fjørsnisse siden han holdt til i stallen eller i fjøset. Resten av landet snakket om Gårdsnisse, og denne kunne da bosette seg akkurat der han ville på gården, ikke bare i fjøset. I norrøn tid kaltes han bare en Gardvorde, en vette som passet gården, dyrene og folkene. Men det er fjøsnissen vi synger om i “På låven sitter nissen”! I disse dager bruker man navnene om hverandre dog, og jeg tror kanskje ikke nissen er så bekymret over akkurat det så lenge han får grøten sin til jul. Andre tilnavn kan være en gårdtufte, tufte, tuftekall, haugbonde og flere andre navn som passet. Det er vanlig å mene nissen tilhører enten gråfolket eller de underjordiske, men jeg mener at nissen i så fall tilhører gråfolket og ikke de underjordiske.
I eldre tid holdt man seg inne med nissen på gården. Var man på godsiden til nissen fikk man masse hjelp: høyet mugna ikke, melken ble ikke sur så fort, kornet ble spist på mindre av mus og råtter, dyrene var rene og børstet, beskytte gården mot brann, tyveri, ville dyr, og gården trivdes og var fruktbar, og nissen hjalp dyrene som skulle få barn om det ble problemer. Han kunne kurere syke dyr siden han laget sin egen trollkyndige medisin og salver også. Om man gjorde nissen sint ble man derimot motarbeida, man kunne finne kyrne nymelka på morgenen men melka var slått ut, trollknuter i halen på hesten så den ikke ville trekke redskap eller vogn, villdyr kom på mystisk vis inn på åker og eng og spiste opp eller ødela grøden, mat ble borte eller skjemt, redskap gikk i stykker og forsvant og så videre.
Selv om du holdt deg inne med nissen kunne han være en liten ertekrok og finne på små pek og påfunn bare for å flire godt i skjegget mens man forsøkte å løsne knuter på seletøy eller finne redskap hengt helt under mønet på låven bare helt uten videre. Likevel var det sjelden slike spøkefulle påfunn var ondskapsfullt ment, og om han hadde gått for langt i sin spøk pleide han gjøre opp for seg med å gjøre noe ekstra fint, for eksempel med å se til at melka til kyrne ble av så topp kvalitet at du fikk den fineste ost og det fineste smør fra den.
Det var ikke ofte du så nissen. Han var folkesky selv om han var hjelpsom, og gjemte seg godt. Innimellom kunne han fatte godtykke nok til å vise seg i korte glimt for å berolige gårdsfolket, og man kunne da se at han ofte var kledd i tradisjonelle klær i vadmel og ull, ofte i naturlige farger og sjeldent sterke farger foruten på den rødlige lua si. Til hverdags kunne han nok ha en gråbrun lue, men for å virkelig pynte seg var det en rød lue som gjalt. Spesielt stor var han ikke heller, oftest ikke større enn ei katte, men gjerne litt mindre for å enklere kunne finne et sted å stikke seg bort. Ofte var nissen ute på i løpet av natta, og det var gjerne da du kunne få et glimt av han. Eller du kunne få hint av små fletter i halene på hestene eller kuene for å bringe lykke og hell om du hadde blidgjort nissen. Nissen var trollkyndig og hadde dessuten god kontakt med underjordiske og andre gråfolk, så det lønte seg å holde seg inne med han og hans venner helt enkelt.
Det var vane å dele av grødene med nissen. Ofte satte man ut av slåttegrøt eller andre “høytidelige” feiringer, slaktefest, onnefest, såfesten og ikke minst: Jula! Juleølet og julegrøten skulle nissen få litt av, og gjerne litt annen mat også som flatbrød, rømme og spekemat også. Dess mer du delte med nissen, dess gladere ble han og dess mer hjalp han til med! Noen steder satte de ikke bare ut til nissen, de lot også julematen stå fremme på bordet over natta, så nissen fritt kunne hente mer om han ville ha enda mer.
Det finnes mange sagn og historier om hvordan det gikk om man terget nissen. En historie forteller om ei gårdsjente som ville erte nissen ved å gjemme smørøyet under grøten i stedet for oppå, hvorpå nissen ble sint og slo ihjel gårdens beste ku i den tro de hadde snytt han for smørøyet. Når han fant smørøyet i bunnen gikk han til nabogården og stjal beste kua der for å ordne opp. Resultatet kan vi vel tenke oss var splid mellom naboer på grunn av ei ubetenksom jente.
En annen historie forteller om en nødstilt bonde som smøg over til nabo for å stjele høy til dyrene sine. Hans nisse hadde bestemt seg for å hjelpe til. Bonden oppdaget han og hånet størrelsen på høylasset, hvorpå nissen ble sint og hentet over alt høy bonden hadde til naboens låve i stedet.
Moralen i dette blogginlegget er: Ert ikke nissen, vær snill med han og dermed blir han din venn! 😀
Gammel julepynt og gode minner
Jeg husker kanskje ikke direkte å ha feiret jul med mine besteforeldre nordpå, etter Silje ble født kom de mest ned til oss. Men når jeg fikk en eske med gammel julepynt etter min mormor fra min mamma nå ble det vekket gamle nesten glemte minner. Jeg kan ikke si jeg husker noe håndgripelig, men jeg har vag følelse av juleglede, god lukt i huset, spenningen over pakkene under treet og forsiktig pilling på skjøre glassfigurer og utrop fra mamma om å la de være så de ikke blir ødelagt.
Påskens dager
Påske er ikke bare påskeaften og påskedagene. I den kirkelige feiringen innledes påske med faste fra Askeonsdag og 40 dager (Søndager ikke medregnet) frem til påsken.
Selve feiringen i kirken innledes med “Den stille uken” fra Palmesøndag. Palmesøndag kanskje dere husker fra kristendomsundervisningen var den dagen Jesus gjorde sitt inntog i Jerusalem og folk dekket gatene med palmeblader.
Den stille uken i den katolske kirken vises ved at kirkeklokker ikke ringer, alle statuer av helgener dekkes til, og man har svært lite dekor. Dette er for å minnes Jesus lidelse. I den protestantiske kirken minnes vi at Jesus innførte nattverd på skjærtorsdagen. Langfredag ble ofte markert med å spise svært lite, unngå kjøtt eller fisk og kun spise brød for eksempel, og gjerne også våkenatt for de riktig innbitte religiøse. Påskeaften ble først ikke markert i kirken fordi man skulle “stå ved Jesus grav” og vente. Jesus disipler var i skjul denne dag fordi de fryktet arrestasjon.
Etter solnedgang, men oftest rundt midnatt på påskeaften ble Påskevigilien innledet. Man tente påskelyset på midnattsmessen, kirken ble pyntet, presten har de flotteste messeklær på, og man synger lovsanger i stedet for dempede salmer. Vel og merke er dette i den katolske kirken. Den protestantiske kirken viser ikke mye oppmerksomhet til påskevigilien, men man innleder påskemorgen med en morgenmesse.
Men påsken er ikke et kristen påfunn i første omgang. Opprinnelig er påsken en jødisk tradisjon, en feiring og markering av vandringen fra Egypt, en minnesmarkering av at jødene en gang var slaver under faraoene men siden ble satt fri. I utgangspunktet en ganske dyster fest, fordi de markerte natten da Jahve drepte alle de førstefødte sønnene i Egypt som et signal til farao om å slippe jødene fri. I gammel tid smurte jødene litt blod fra lammet de spiste denne natten slik jødene den gang smurte blod på sine dører for å vise Jahve at her bodde isrealitter, og det ikke skulle drepes noe guttebarn der.
I vikingtid her i Skandinavia var tiden der vi i dag feirer påske preget av flere ulike blot. Ingenting så stort og omfattende som midtvinterblotet, men en serie flere mindre blot-fester for å hilse våren velkommen, feire at man hadde overlevet vinteren, takke gudene for at man overlevde vinter, og smiske for gudene for en fruktbar vår, sommer og høst som igjen kunne legge grunnlag for å overleve neste vinter. Oftest var disse blotene lokale gårdsfester eller noen gårder som gikk sammen for å dele “utgiftene” til blotene. Hovedfokus på gudene i vårblotet var Odin, fremst om man skulle fare i viking så fort det var trygt å reise da Odin holdt en vernende hånd over vikingfarere og for å sikre seier.
Valentindagen
Nei, ikke den komersielle “kjøp masse gaver for ellers elsker du ikke kjæresten din!” Dagen. Jeg snakker om den ekte, orginale valentindagen. Per i dag feires den mest i Engelsktalende land samt Frankrike. Ghana har døpt dagen til “Den offisielle sjokoladedagen”, for å gi dagen et bedre rykte, men også for å øke etterspørsel av ghanesisk sjokolade.
Skikken startet på slutten av 1500-tallet allerede, og var overhode ikke skapt av handelsstanden i det hele tatt. Folketroen sa at det var på denne tiden av året fuglene begynte å pare seg, men det er mer sannsynlig dette stammer fra den romerske feiringen av gudinnen Juno. Juno var gudinnen for kvinner og ekteskap, og ble feiret som en del av Lupercaliafestivalen som startet 15 februar. Lupercaliafestivalen var en ren fruktbarthetsfeiring, og fokus var selvklart på alt som hadde med reproduksjon: ekteskap, kurtise, graviditet, fødsel, dyrke mark, buskap som skulle formere seg, you get the point.
Fra den kristne siden var feiringen mer en markering av dagen til St Valentin (eller kanskje også Valentinus). Det er nemlig to forskjellige personer, en prest og en biskop. Sikkert også en drøss andre kristne Valentiner under årene som har gått, og rundt høymiddelalderen hadde man romantiske sammenstillinger om alle martyrer som het Valentin eller Valentinus, som legenden om biskopen under romerske keiseren Claudius den andre ca 270 etter kristus. Valentin skal ha helbredet sin fangevokterens datter, før det viet han soldater og nektet avsi seg kristendommen tross krav fra keiseren, og signerte sitt avskjedsbrev til sin elskede hustru Julia med “Fra din Valentin” før han ble henrettet.
På 1700-tallet begynte man i England å markere dagen med håndlagede kort, blomster, konfekt og gaver, og var svært populært vis å fiske etter interesse fra sin utkårede før man begynte offentlig kurtise for giftemål. På 1800-tallet våknet handelsstanden og begynte å masseprodusere valentinkort (HER var det handelsstanden begynte degraderingen av en i utgangspunktet trivelig dag), vanlige symboler på kort var da hjerter, duer, den bevingede kjærlighetsguden Eros og lignende saker.
I November 1887 er første gang valentindagen for alvor presenteres i Norge gjennom en roman av Walter Scott kalt St Valentines Day. Denne ble delt som et abonnement gjennom en annonse i Aftenposten fra en annonsør. Dagen har ikke etablert seg spesielt mye her i Skandinavia enda tross iherdig innsats fra handelsstanden, selv om en del av mine venninner ivrig håper på å bli skjemt bort amerikansk style av sine kjærester. For meg personlig kan det være moro å kjøpe en rose til min utkårede, men mer viktig er å spise en bedre middag sammen og kose seg sammen. Om vi spiser den ute, eller hjemme spiller ingen større rolle. Som J sier, man burde ikke behøve en spesifikk dag for å vise hverandre at man setter pris på hverandre.
Fastelavn
Fastelavn er navnet på “Kvelden før fasten”, ordet i seg selv stammer fra et nedertysk ord. Dagen faller på søndag 49 dager før 1 påskedag (mellom 1 februar til 7 mars) og i år faller den på søndag 11 februar.
Fasten innledes med askeonsdag 40 dager før 1 påskedag, søndager ikke medregnet. Søndagen kan ofte kalles fleskesøndag, men i mer moderne tid kalles den bare fastelavns-søndag, mandagen blåmandag eller fleskemandag, og tirsdag kaltes da hvitetirsdagen eller fetetirsdag ble gjerne inkludert i fastelavnsfeiringen. Enda senere ble det utvidet til en hel uke. Tiden hadde ingenting med faste å gjøre, snarere tvert i mot, og var en sjanse å “fete seg opp” før 40 dagers fastetid før påsken.
Mange eldgamle skikker ble knyttet til fastelavn her. Mange av dem er hedenske skikker, slik som fastelavnsriset, opprinnelig en fruktbarhetsvekker. Man dasket helt enkelt alt som skulle være fruktbart enten det var jorden fremfor plogen, trær, busker, dyr (svært forsiktig selvklart og mer symbolsk enn riktig dask.. håper jeg i det minste) og familiens kvinner (samme går der.. håper jeg.) som fikk noen dasker av riset for å bli fruktbare.
Det var også vanlig å riste av seg vinteren med lek og moro; Utkledningsleker/maskerade, våpenkamper, bålbrenning, og i noe mer hedensk tid å spenne fast nakne jomfruer foran plogen for å øke fruktbarheten i jorda som ble pløyet.
I noe mer moderne tid er fastelavn gjerne avslutning for flere karneval, de fleste av dere kanskje har hørt om Mardi Gras? Det betyr faktisk bokstavlig talt Fet Tirsdag!
I Norge har vi hatt karnevalsmarkeringer siden 1800-tallet. Vi plukker fortsatt inn bjerkeris for å lage fastelavn-ris, men nå dasker vi hverken folk eller fe i det minste. Noen foreninger selger ferdig bundne fastelavnsris dekorert med fjær, og det har også vært vanlig å “rise” foreldre som er sene med å stå opp. Ironisk nok som et fruktbarhets-symbol, selv om jeg ikke kan huske at noen har fortalt meg dette som unge 😉 Det serveres fastelavnsboller eller berlinerboller, og mange barnehager kjører med karneval, utkledninger og ansiktsmaling.
I Danmark slo man “katten ut av tønna” i eldre tid, før var det en riktig katt i tønna (!! Skrekk og gru! Men dette har bakgrunn i at man trodde man kunne unngå pest-sesongen som kom på våren med å slå ihjel en katt 🙁 ) men i dag er det heldigvis bare godterier i tønna og har blitt en dansk variant av Piñjata. Barn i Danmark går denne dagen utkledd rundt og synger mens de tigger penger, godterier eller fastelavnsboller. I Sverige kalles dagen ofte Fettisdagen, og den svenske motsvarigheten til fastelavnsbolle serveres; Semle.
Madicken – Junibackens jul
De av dere som er like fossil som jeg har vokst opp med Madicken på barnetv. Noen av dere kanskje også husker at det fantes en jule-episode i serien? Junibackens jul heter den!
I denne episoden får man ta del av gammeldags svensk jul i tillegg til Madickens og Lisabets spillopper. Det jeg synes er best her er litt å se hvordan det var før i tiden, hva man gjorde julaften, og kanskje også en tankevekker med Abbes julaften og takknemligheten for så lite som han er glad for i forhold til den grådigheten man hører og ser temmelig mye av rundt i de rikere deler av verden i dag. Se gjerne gratis på SVT-play her, jeg deler en liten del jeg fant på youtube!
Epifaniadagen – trettende dag jul
Dagen har mange navn. Trettende dag jul, trettendedagen, epifania, epifaniadagen, theofania, en stund for riktig lenge siden kaltes det også De hellige tre kongers fest, eller hellige tre kongers dag. Tidligste referansen til dagen og feiring av denne er fra år 150 hos de syriske gnostikerne under ledelse av Basilides. Dagen ble feiret den 6 januar da dette var regnet som Jesus dåpsdag, men ble i Syria og Palestina ansett å være også Jesus fødselsdag. Under 300tallet utvidet de feiringen atter en gang til å også omfatte feiring av evangeliene som forteller om Jesu barndom.
Det ble en liten konflikt da paven tidfestet Jesus fødsel til 25 desember, epifanifesten fantes ikke i Rom og ble dermed ikke feiret. Konflikten ble til slutt løst med ett kompromiss; 25 desember ble anerkjent av alle kristne til å være feiring av Jesu fødsel, mens Rom anerkjente epifanidagen som feiringen av hans barndom.
Dette kompromisset fraføvet epifanifeiringen hele dets innehold, og man innførte feiring av kongenes ankomst til jesubarnets side og overrekkelsen av deres gaver, derav tilkom “hellige tre kongersdag” også som kallenavn for dagen. I Danmark, Belgia og Antillene feires dagen primært som nettopp Hellige tre kongers-dag. I for eksempel Spania stiller barna frem sine gamle sko i vinduskarmen den 5 januar, og våkner til at skoene er vekk og det ligger julegaver der i stedet. I Norge og Sverige setter trettendedagen sluttpunkt for kirkens feiring av juledagene, mens det i Finland er tyvende dag jul som setter slutten for feiringen.
Den greske kirken feirer fortsatt dagen som minne om dåpen, mens den lutherske og romersk-katolske kirken betrakter dagen som Misjonens dag. Det var fremst på denne dagen lucia-spillene ble fremført i kirkelig regi rundtom.
Tradisjonelt både i Norge og Sverige er det mange som venter til trettendedagen med å rydde vekk julepynt, antagelig pga sammenhengen med avslutning av den kirkelige feiringen, men det er mer vanlig i dag at man rydder vekk jula så tidlig som dagene etter nyttår, eller så sent som tyvende dag også.
6 Desember – Min favoritt til julen ; Krumkaker!
Det er mange kaker jeg føler jeg burde ha til jul. Dog er det en jeg føler jeg må ha ellers er det ikke jul på ordentlig. Krumkaker er noe av det beste jeg vet!
Disse delikate sprø og søte kakene er så utrolig gode. Jeg trodde alltid de var for komplisert til å lage, men i bunn og grunn er de relativt enkle. Du lager ei røre og steker dem i et jern.
Jeg har testet elektriske jern og jern man varmer på ovnsplater. Det siste blir nok litt kladdete siden disse jernene må smøres ganske grundig. Jeg kan jo si jeg skrubbet ovn i to dager før jeg følte den var ren. Og det var vanskelig å finne eksakt temperatur for meg som nybegynner på å bruke slike jern. Men gode var de!
Oppskriften jeg bruker finner dere her.
4 desember – En merkedag til advent/jul
Adventstiden og julen er full av såkalte merkedager! Noen av dem feirer neppe noen andre enn kristne, men et par andre får de fleste med seg. Hver søndag i advent og luciadagen for eksempel.
Jeg tenkte for moro skyld å nevne en del av merkedagene under advent og juletid, og jeg kommer ikke til å legge tid på søndagene eller luciadagen siden dette er dager alle kjenner til.
Barbromesse
Denne dagen er faktisk i dag den fjerde desember! Ofte også kalt Barbrodøgeret. Selvklart er det til minne om en katolsk helgen, men det er også dagen da spinning til jul skulle starte. I tillegg ble det sagt at solen forsvant fjerde desember for å komme tilbake på luciadagen.
St. Nicholaus eller Nilsmesse
Den 6 desember er det Nilsmesse, dagen der man minnes St. Nicholaus som er opphavet til vår moderne julenisse som deler ut gaver. Både i nederland og tyskland er det vanlig å stille frem en sko eller en støvel som barna siden får godterier og gaver i.
Maria unnfangelsesdag
Nå har vel de fleste fått med seg at Jesus mor heter Maria. Dette er den dagen den 6 desember der man regner med at hun ble unnfanget. Man feirer Marias fødselsdag den 8 september.
Kirken hevder at også Marias egne unnfangelse var “uplettet”, noe som er en selvmotsigelse siden alle mennesker ble frelst først da hennes sønn døde på korset. Kirken løste dette med å hevde hun var frelst av kristus alt før han ble unnfanget, og dermed løste man den selvmotsigelsen. Dagen kaltes også for Maria Ventedag, eller Vår Frue Ventedør siden Maria angivelig ventet på Jesus ved denne tid og fikk vente helt til den 24 desember.
Det var ganske vanlig å bake et pyntebrød denne dagen av trolldeig.
Annadagen
Minnedag for Marias mor 9 desember . Man kalte gjerne også dagen for Anna røytrøv fordi man ventet kakelinna, regnvær eller mildvær en eller annen gang i desember.
Thomasmesse eller Thomas brygger
Den 21 desember feiret man apostelen Thomas Tvileren. Dagen ble gjerne kalt Thomas brygger fordi det var denne dagen man skulle brygge juleølet. Det er også sagt at kakelinna kommer rundt denne tiden på desember, og det ble hevdet kakelinna skjedde rundt nå fordi hele verden ble varmet opp av alle bakerovner som gikk for fulle mugger med julebaksten. De hevdet også man måtte være klar med å legge inn all juleved klar for bruk så ikke Thomas Tvileren kom og gjorde fra seg i juleveden, men ikke spør meg hvordan de har fått til dette her. Skremselspropaganda for å få lathansene til å skynde seg kanskje?
Det er også vintersolverv den 21 desember.
Og så hopper vi fort over selve juledagene for de kjenner dere jo alle til 😉
Trettende dag jul eller hellige tre kongers messe
Dette er den 6 januar. Mange steder ble dagen også kalt den gamle juledagen. Dette har sitt opphav at jula ble feiret denne dagen før den ble flyttet. Frem til år 1700 brukte vi den julianske kalenderen som ligger 13 dager før den gregorianske kalender.. som vi da byttet til år 1700.
Dagen er for å minnes de tre vise kongene som besøkte jesusbarnet, og mange brenner et trearmet stearinlys på denne dagen.
Tjuende dag jul eller Knutsdagen
Tyvende dag jul den 13 januar sies å være den endelige avslutning på julefeiringa, og man sa gjerne “tyvende dags knut feier jula ut”. Man kunne ha tradisjoner på å “feie” jula ut med en sopelime, kaste ut øltønna, eller fjerne smør fra bordet, og barna fikk raide godtetreet.
Jul på jobb
På veien hjem skal jeg hente en adventskalender, på jobb derimot er jula på plass 🙂
