Category: Tradisjoner og historie

Selv om jeg ikke er en praktiserende kristen, har jeg mange jeg kjenner som er det. Derfor er det naturlig for meg å også huske på dem i julebloggen min. I dag deler jeg juleevangeliet med de av dere som vil lese, Lukasevangeliet, kapittel 2, vers 1-20, i to versjoner:

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag! (Bibeloversettelsen 1930)

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker Gud har glede i!» (Bibeloversettelsen 2011)

God jul til dere alle, nære og kjære selv om dere måtte være langt unna!

Dagen kalles gjerne også Tomas brygger eller Tomas fulltønne, og er merket på Primstaven med ei tønne, et kors eller en hånd til minne om Apostelen Tomas som led martyrdød i år 68 eller 69.

I norrøn tid ble julefreden utlyst denne dagen fordi nå skulle man være ferdig med juleforberedelsene og juleølet skulle være ferdig på denne dagen, etter at bryggingen startet på Anna Pissihose (9 desember). Dagene mellom 9 og 21 desember fikk dermed ofte tilnavn bryggjardørga eller Bryggjardørgi. Det var lovpålagt å brygge juleøl og man kunne få saftige bøter om juleølet ikke ble brygget, eller ikke var ferdig i tide.

Det var gjerne nå man venta seg den såkalte Kakelinna, mildværet før jul. Det siste man bakte var gjerne lefsene som hadde kortest holdbarhet, og dermed ble kakelinna noen steder kalt for lefsetøyra, eller lefsetøvær.

I Tsjekkia må man se seg for når man er på besøk hos noen i jula, da tradisjonene sier at kvinner kan kaste en sko over skulderen for å finne en mann. Det er sagt at skoen skal kastes mens man står i et rom. Om skoen havner på gulvet med hælen pekende mot døren betyr det at man må vente nok et år på å finne den rette. Peker spissen mot døren kan man vente seg bryllup i løpet av året.

Og den 6 januar starter julen i Russland mens vi feier den ut. Dagen starter med servering av 12 retter, en for hver av apostlene, men det serveres ikke kjøtt siden julen pågår i den gresk-ortodokse fasten.
En annen skikk i Russland er at når klokken slår 12 skal man skrive ned et ønske for det nye året på en lapp, deretter brenne den og så ha asken i et glass champagne man siden drikker. Visstnok skal ønsket gå i oppfyllelse om man rekker å gjøre alt dette før det siste slaget fra klokken er ferdig.

I Finland pleide man før å smelte tinn på nyttårsaften for å helle i snøen så man kunne spå det nye året. Man fikk kjøpt tinn i form av en hestesko overalt til dette formålet. I moderne tid anbefales det noe mindre miljøgiftige alternativet av en sukkersko som skal smeltes og helles i snøen. Man kunne tyde formen på det for å spå hva som ville skje i det nye året, og fordelen var at man kunne knaske i seg spådommen om man nå bruker sukkervarianten.

I Wales blir det på landsbygda valgt ut en utvalgt som ifører seg et folkekjært kostyme kalt Mari Lwyd, også kjent som “grå hoppe”. Utvalgte personen holder et hestekranium foran ansiktet (i dag gjerne i form av en ufarlig maske, men i gamle dager var det et ekte kranium), spenner dette fast på en påle og drar hvite lakener over seg. Deretter går de rundt på landsbygden sammen med andre beboere mens de synger.

Også i Danmark trodde man før at dyrene kunne snakke på julenatten, og man ville dermed gi dyrene noe ekstra godt på julaften for at dyrene ikke skulle snakke ille om dem denne natten.

Det er gjerne and eller gås som står på julebordet i Danmark på julaften, med en hel rad av tilbehør som epleskiver med syltetøy, fleskesvor, skinke, surkål og rødkål. Nyttårsaften feires ofte med at de stiller seg på en stol og hopper av den når midnatt slår, et symbol på at uansett hvor store utfordringer de står foran vil danskene alltid kunne overvinne dette.

Slik som i Finland er det tradisjon å pynte juletreet på morgenen den 24 desember, svært ofte i fargetema fra det danske flagget rødt og hvitt, og i tillegg til både adventskalender og adventskrans er det vanlig å tenne et lys hver dag av 24 små håndtegnede gull-lys, ofte kalt kalenderlys. Nå i dag er det gjerne et lys med tallene 1-24 slik vi ofte har her også, gjerne dekorert med gull.  Den 23 desember starter ofte julefeiringen med eplepai og te.

Island har ikke bare en men hele 13 Julesvenner, og disse het Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottaskefill, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir.

Disse tretten svennene hørte opprinnelig til Grýla’s følge, Grýla og Leppalúði er deres foreldre. Det ble sagt at Grýla  hentet inn ulydige barn og foret julekatten sin med de, og dermed ble skremselspropagandaen et faktum for å få snille, veloppdragne barn.

Moderne tid har mildnet både Grýla  og svennene litt dog, 13 dager før jul begynner de å komme en etter en og etterlater en liten godbit i skoen som skal stå klar i vinduskarmen hele veien frem til jul.

I Asia er ikke kristendommen den største religionen, men den finnes, og i Indonesia har de skapt mange unike juletradisjoner. For eksempel er det mange som har et juletre laget av hønefjær.

I Bali stiller de Bambusgrener og palmeblader utenfor husene sine for å minnes når Jesus red inn i Jerusalem, denne typen dekor kalles Penjor.

En annen tradisjon kalles Ngejot, tradisjonen handler om å skape og dele lykke, og innebærer svært ofte at de kristne deler mat med sine naboer den 24 desember.

På Sri-Lanka markeres starten på julefeiringen med kinaputter, og det serveres en spesiell fruktkake som til forveksling minner om den julekaken du kan få servert mange steder i Europa, men som inneholder mange typiske srilankiske ingredienser.

Kina tillater svært lite kristne juletradisjoner siden svært få av kinas befolkning er kristne. Men de har skapt sine egne tradisjoner, som for eksempel ved å pakke inn et eple svært kunstferdig og gi bort som gave. Grunnen for dette er at det kinesiske ordet for Eple til forveksling kan minne om ordet Fred. Det kinesiske navnet på Julaften er “Ping’an Ye”, noe som også betyr “stille kveld” eller “fredelig kveld”.

I Japan utgjør den kristne delen av befolkningen rundt 1 %, og de har utviklet sine egne tradisjoner. Julaften er en helt vanlig dag i Japan, og har nærmest blitt som en valentindag for de kristne: En dag for å ha en date og utveksle gaver. Gaveutbytte er gjerne kun med sin livspartner, eller den man håper skal bli det, men i noen tilfelle inkluderes den aller nærmeste familie som foreldre, søsken og barn. Tradisjonell julemat er faktisk svært ofte Kentucky Fried Chicken”, noe som stammer fra en markedsføringsinnsats i 1974 fra KFC med slagordet “Kurisumasu ni wa kentakkii”, som betyder ”Kentucky til jul.” Selv om et fåtall japanesere er kristne er det likevel mange julemarkeder som kan minne om de europeiske. Det største finnes så klart i Tokyo, og dette er en av de få markeder som har støtte fra The German Tourism Association.

Oskoreia eller åsgårdsreia var et broket følge av de døde og de underjordiske som gjerne herjet frem om natta. Men spesielt i juletiden turet de frem og reiv med seg alle de som ikke hadde gjort seg ferdig med juleforberedelsene i god tid.

For å beskytte seg mot reia var det vanlig å korse over dører og vinduer med tjære, eller legge vedpinner i kors i peisen så de døde og underjordiske ikke kunne komme inn, og man beskyttet gjerne uthus, fjøs og låver med kors for å beskytte også dyrene. Det var viktig fordi selv om man var ferdig kunne hugen og/eller sjela til den sovende bli revet med i bare farten, eller det kunne gå på helsa løs så man ble syk og sengeliggende.

Opprinnelsen til navnet oskorreia kunne i følge Ivar Åsen være fra adjektive Ofsleg (den skremmende ferden) og siste ledd Reia fra det norrøne ordet Reida som betyr ridende følge.

Det finnes hentydninger at Oskoreia er knyttet til en gammelgermansk legende om “den ville jakt”, (die wütende Heer eller den rasende hæren), som ble sluppet løs i tiden mellom julehelga og nyttårshelga. Rytterfølgets leder ble kalt Wuotan, og ble gjerne satt i forbindelse med Odin her. Det sies at det er Sigurd Fåvnesbane, en germansk helt som drepte dragen Fåvne, som var leder for “den rasende hær”. Guro Rysserova dannet baktroppen.

De aller fleste tenker heller på Ganferden når de hører “oskorreia”, i norrøn tid og norsk gammel folketro var dette et hekseritt, eller åsgårdsritt, gjennom lufta av de døde og underjordiske. Ordet Gandferd viser opprinnelig til ordet Gand, en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte, og man tenker dette kan være opphavet til troen at hekser kunne ri på sopelimene sine gjennom lufta.

Lussireia derimot var ledet av den farlige vetten Lussi, og hun herjet rundt på årets lengste natt, lucianatten i dagens tradisjon. Det ble trodd at Lussi kom og smakte på juleølet, brakte med seg kakespaden og overvåket lefsebakinga, og kunne rope ned pipa “Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!”. Var du ikke på god vei med juleforberedelsene, eller det du hadde gjort ikke var godt nok kunne Lussi hevne seg stort med å skremme, rase ned gjennom pipa, og skade den og det som måtte være i nærheten når hun raste inn. Noen sagn hinter til at hun er Lilith, Adams første kone og dermed ættemor til alle djevler, demoner og de underjordiske.