Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Tradisjoner og historie
Adventskalendre – Herkules Jonssons storverk
I motsetning til NRK har SR forsøkt å lage nye kalendre svært ofte, og i 1969 kom Herkules Jonssons storverk.
Her møter vi syv år gamle Herman Jonsson som bor med sine foreldre Olle og Ann-Sofi. Olle jobber som bilmekaniker og Ann-Sofi som kontorist. Hermann og Olle bestemmer seg en dag for å sette Ann-Sofi på prøve som stenograf, og sier hun skal få Olle og Hermann til å bytte plass når hun sier en magisk trollformel, slik at Hermann blir den voksne og Olle blir den unge gutten. Olle ramser opp en del bildeler som en del av formelen, men Ann-Sofi skriver de feil. Likevel virker det som trollformelen fungerer, hvorpå de har det veldig morro. Ann-Sofi må siden reversere formelen igjen med å lese den baklengs.
Adventskalendere – Portveiens julekalender!

I 1987 kom Portveiens julekalender, en fortsettelse på den populære tvserien om Portveien 2. Litt kuriosa om portveien to: Filming utendørs i hage og på utsiden av huset ble gjort i Hjemmes Kolonihager på Bjølsen i Oslo. Adressen dit er faktisk Portveien 2! Insiden var selvklart i et studio.
Som de fleste andre barneprogram er det en hel del synging i adventskalendere. Både julesanger vi kjenner fra før, men også nykomponerte sanger i regi av Eyvind Skeie. En av sangene har nå blitt en svært populær julesang, Tenn lys, og brukes gjerne i forbindelse med adventskalendere i mange norske hjem i dag.
Nesten alle barneprogrammer har en kjerne av oppdragelse, og portveien2 er intet unntak. Det ble diskutert helse, filosofier på et enkelt nivå, følelser, tradisjoner, det var høytlesing av små historier, litt fortellinger, baking og mye annet morro som ble gjort.
Eli Rygg og Jarl Golie var programledere sammen med Terje Strømdal, og selvklart var det en adventskalender man kunne kjøpe, i form av portveien to selv! Kalenderen gikk senere i reprise i 1990.

Adventskalendre – Klart spår till Tomteboda
I 1968 kom SR med Klart spår till Tomteboda, som sentrerte seg rundt Tomteboda togstasjon. Her skjedde det mye rare saker!
Vi møter Svante Semafor, hustru Susanna, og lokfører Sigge Sot i mange små eventyr på stasjonen. Det ble snakket mye slang og lokal dialekt, det ble vitset og ledd, men det var blandet kritikk på dette da mange mente det var litt for vanskelig å forstå slang for de minste barna. Stasjonen var dessuten så liten at de fleste tog ikke engang stoppet der.
Jeg tror jeg kan linke til collagen igjen, er noen innlegg siden sist.
Adventskalendre – Gumman som blev liten som en tesked
Men nå dere, her er noe vi kjenner svært godt fra norske bøker! Teskjekjærringa av Alf Prøysen ble en folkekjær adventskalender i SR i 1967 under navnet Gumman som blev liten som en tesked, og svært mange jeg snakker med hevder hårdnakket det er den beste kalenderen i manns minne. Omtrent slik jeg føler det om Jul i Skomakergata. Norge kan! 🙂
Jeg tror de fleste kjenner til historien om kjerringa som helt ufrivillig og uforutsigbart blir liten som en teskjed, og selvklart gjerne på de mest upassende tidspunkt, og dermed får utallige små og store problem med å gjennomføre de planlagte sakene hun skal gjøre, eller komme seg hit eller dit. Alltid lykkes hun på et merkverdig vis, med den mest utrolige oppfinnsomhet. Boka om henne kom faktisk ut på svensk året før den norske boka, og i 1973 kom en vanlig tv-serie som bare het teskedgumman. Serien kom igjen i reprise i 1976.
Og her har vi film fra youtube siden den er en av sveriges mest folkekjære serier! 1.34 uti filmklippet kommer teskjedkjerringa!
Adventskalendre – En småstad vid seklets början
I 1966 tar SR oss med til en havneby på begynnelsen av 1900tallet, der livet var som på den tiden; Mye sosial urettferdighet, store klasseskiller, en industriell by der man fortsatt bygde opp samfunnet og der livet ofte var hardt og urettferdig.
Seriens hovedpersoner er søskenparet Sven og Britta. Mor jobber på fabrikk, far er sjømann og morfar er gatefeier, og det sier seg selv at de ikke var middelklasse på den tiden.
Vi får se hvordan man hadde svært lange arbeidsdager på denne tiden og barna måtte klare seg store deler av dagen alene. Sven og Britta fikk stor trøst fra mormor, som hjalp det beste hun kunne. Vi får se hvordan de lengter etter at pappa skal komme hjem fra båten til jul, hvordan de er så stolt av morfar som har byens viktigste jobb som gatefeier.
Dette er en fantastisk serie for å vise hvordan livet var for folk flest før første verdenskrig, en skikkelig historisk vandring!
Og vet dere? I tillegg til collagen finnes det en filmsnutt her!
Adventskalendre – Farbror Pekkas handelsbod
I 1965 fikk vi komme til Fabror Pekkas Handelsbod gjennom SR sin satsning både i radio og på TV, med premiære 28 november.
Farbror Pekka var den da svært folkekjære programlederen Pekka Langer, og han hadde en liten handelsbod ved foten av et fjell i Vinterbo. Vinterbo finnes ikke på ordentlig, men det er mange steder i adventskalendre som er funnet på for anledningen.
I sin handelsbod solgte han mest julesaker, og vi får møte han og hans kunder, det bys på sang og morro, og en dag kommer det en familie på besøk som har flyttet til en fäbod like ved! Vi får også besøke en samefamilie i programmet.
Og vet dere? Nå gidder jeg ikke linke til collagen noe mer, se på forrige inlegget 😉
Adventskalender – Lill-Stina på reportage i Storskogen
I 1964 fikk vi fra 29 november rapporter fra Storskogen om forberedelsene til jul der, presenetert av Lill-Stina. Lill-Stina kunne rapportere om hva alle dyrene gjorde for å forberede til jul, og ikke alle rapporter var like lystige. Blandt annet kunne hun fortelle om boligmangel hos alle bjørnene!
Og.. collagen dere nok kan utenat igjen da.
Adventskalendre – Den tänkande brevbäraren
I 1963 kom SR med Den tänkande brevbäraren, der vi møter brevbærer Kalle som går rundt og leverer brev og pakker frem mot jul, og hvordan han snakker med folk overalt, blir igjen en stund hos noen av kundene sine og snakker om alt mulig.
Det er ikke så mye informasjon å finne om denne serien, og ingen egen video… så.. collage:
Adventskalendre – Tomtefamiljen i Storskogen
I 1962 kom Tomtefamiljen i Storskogen på SvT, også denne ble sendt både på TV og i Radio og hadde premiære 2 desember.
I denne kalenderen møter vi en tomtefamilj från Malmö som flyr over hele Sverige i et helikopter for å hente inn ønskelister fra alle barna. På veien passet de på å lage litt reportasjer om alt julestyr som skjer over hele landet.

Det finnes vistnok flere “titt online” sider som viser hele serien, Sveriges televisjon har bare avsnittet fra 24 desember i sitt arkiv, og på youtube finnes bare denne velkjente collage-filmen igjen da.
Adventskalendere – Teodors julekalender!
i 1986, etter tre runder med Jul i Skomakergata, kom Teodors julekalender. Vi møter Teodor og Eli fra portveien 2, samt Halvdan Sivertsen, Skomaker Andersen, Tassmus og Labbetuss blandt annet.
Teodor kjenner vi gamlinger fra før fra barne-tv og hans egne serie der, og nå fikk han også en adventskalender. Det var meningen Teodor skulle holde den helt selv, men han overtaler Eli til å hjelpe med kalenderen likevel.
Gjennom serien møter vi på små og store problemer som Eli og Teodor løser, vi treffer som sagt Snekker Andersen som kommer forbi og hilser på, og det synges og forberedes til jul hele veien. Serien gikk senere i reprise i 1991.
Jeg husker denne kalenderen som en koselig kalender, men den kan likevel i mine øyne ikke måle seg med Jul i Skomakergata!
Adventskalendre – Julbåten Juliana
I 1961 presenterte SvT Julbåten Juliana til sine tittere, den fikk også navnet Julbåtens resa jorden runt av mange. Den gikk både på TV og i radio, og første avsnittet gikk den 3 desember.
Som dere sikkert allerede har gjettet handlet serien om båten Juliana og dens reise jorden rundt, til ulike byer og havner, der den hentet opp julegaver og andre varer for å frakte overalt. Tanken bak var å vise hvor avhengig vi er av varer fra andre land for å gjennomføre vår julefeiring slik vi vil ha den, og dermed var det et landsflagg bak hver luke.
Jeg tyr igjen til denne samlecollagen..
Adventskalendere – Jul i Skomakergata!
Etter Barnas Førjulskalender i 1970 tok det 9 år før NRK igjen sendte en kalender, men da tok de skikkelig i, og vår alles kjære Jul i skomakergata ble til og ble sendt for første gang. Jeg tror ikke NRK så for seg hvor stor success det skulle bli med Skomaker Andersen og Tøflus, men fakta er at når de for noen år siden bestemte seg for å pensjonere Jul i Skomakergata ble det så jordskjelv av ramaskriket at de ga seg og har sendt den igjen. I 1979, 1981, 1984, 1988, 1993, 1998 og

2003 har den blitt sendt, og er vel så langt (så vidt jeg vet) den kalenderen som har gått flest ganger i reprise. Og om jeg får min vilje kommer den igjen!
Handlingen er ganske enkel. Vi møter Skomaker Andersen, som har 24 hyller i vinduet sitt med skopar som skal ordnes opp i. Tøflus er hans såledyr, en tøffel som bor i skuffen på arbeidsbenken hans, og som viser en Jon Blund-film hver dag der vi får lære om barnas rettighere. Vi møter venner og bekjente i skomakergata, får se Andersen og hans blesekvartett mens de øver og spiller, vi møter utfordringer og problemer der Snekker Andersen skal hjelpe til.
Hele serien er så gjennomsyret koselig og julete at det nesten er defenisjonen på julekos i mine øyne. Det er nok kanskje fordi jeg har vokst opp med Jul i Skomakergata på tv flere år mens jeg var barn? Uansett er det for meg en av de mest koselige kalenderne som finnes, og med et tema som ikke går av mote eller blir politisk ukorrekt: Barnas rettigheter.
Adventskalendre – Titteliture
Svensk tv var tidligere ute med adventskalendre på TV, i 1960 kom Titteliture, denne hadde premiære den 27 november og ikke 1 desember fordi advent på den tiden ble regnet fra 1 søndag i Advent. Denne kalenderen ble sendt hver dag foruten onsdager som var TV-fri dag, og hver dag ble det åpnet en luke. Bakom hver luke var det en gjest eller en gåte.
Titteliture var faktisk ikke en egen adventskalender, det var en liten bit av et timeslangt program som gikk fra 6 til 7 på kveldene. “Dagens titteliture” var veldig ofte knyttet til dagens navnedags-barn, og det ble innvitert til sang, dukketeater, historier og annet morro for barna. Det er forklart bibelske ting med humor og fleip, på en slik måte at det blir underholdende for barna å lære om alle bibelens navn som Desember preges av.
Jeg fant ingen egen videosnutt fra titteliture, men her var en liten collage mellom 1960 og 1969!
Adventskalendere – Barnas førjulskalender!
Dette var den aller første adventskalenderen NRK sendte i 1970. Desverre vet jeg omtrent ingenting om denne kalenderen annet enn at Anne-Cath Vestly skrev manuskriptet, at Bo Wærenskjold regisserte kalenderen og William Nyrén som Bestefar Didrik i serien. Dette ble laget i samarbeide med Røde Kors, og postgiro innbetalingskort ble lagt ut overalt der inntektene ble gitt til Røde Kors Barnehjelp og Fritidssenter for blinde.
Utover dette vet jeg skammelig lite om denne kalenderen! Jeg kanskje er unnskyldt da den ble sendt på tv 5 år før min tid? Ikke engang et eneste bilde eller filmsnutt har jeg lykkes finne!
Er det noen av dere der ute som vet noe om handlingen så må dere gjerne kommentere om det, jeg klistrer det gjerne inn i blogginlegget med direkte kildevisning til den som har kommentert!
Antonsmesse
Siden Lita var nyskjerrig, og ikke riktig ble noe klokere på plystringen i dag, så gravde jeg fram litt informasjon.
St Antonius var en munk, og han regnes som den aller første munken dessuten. Han var rikfødt, men ga bort absolutt alt for å helbrede syke og skadede, og er dermed helgen for de syke og skadede. Han nektet å bo i et hus og bosatte seg i en tom og gammel grav i stedet, fordi det ikke kostet penger. Alle midler han fikk gikk til særlig de gamle og utstøtte.
Han ble en svært populær helgen veldig fort, og så sterkt trodde man på hans krefter som helgen at selv et bilde av han skulle ha helbredende kraft. Fordi han er vernehelgen også for dyrene og da spesielt grisen er han ofte merket på primstav med nettopp en gris! Grunnen til dette var at djevelen forsøkte å friste St Antonius til å forvandle seg til en gris, men lykke selvklart ikke (St burde være et hint der uansett 😉 ) Det er også derfor vi ber for dyrene på den 17 januar. Særlig grisene bør få noe godt å spise i dag, men i gamle dager fikk de også litt korn blandet med urin for å hjelpe mot innvendige parasitter. Så det er tydeligvis bra dag for avmasking for griser.
Desverre ble det også sagt at Antonsmesse er en uheldig dag, og om man hørte gamle hunder hyle akkurat denne dagen var det varsel om sorg og ulykke. De yngre hundene var ikke like “vise”, og ble ikke regnet med. Derfor ble man også svært opprørt om det blåste friskt og man hørte vinden hyle. Av nettopp samme grunn skulle man heller ikke plystre denne dagen. Plystring kalte på djevelen og minnet om vind som ulte rundt, og man ville ikke oppmuntre sorger og ulykker mer enn man ville. Man skulle også se nøye på katten når den går ut. Om den ristet venstre labb først når den gikk ut betydde det at det var dårlig vær på gang, ristet den på høyre labb først ville det bli fint vær.
Det sies også at antonsmesse var omslagsværsdagen, i dag skulle være siste dag med kaldt og klart vær i morgen skal været slå om og de eldre mente det var nå man kunne få snøvær og vind en ukes tid. Nå har det snødd en uke alt, og ser ikke ut til å ville gi seg med det første, så jeg vet ikke helt hvor mye lit jeg setter til det her og nå 😉 Vi har i det minste hatt det kaldt da!
På grunn av uhellsdagen som det ble sagt denne dagen var, gikk de fleste og spyttet på bakken bak seg når de var ute og gikk. Dette vernet mot den onde, og mot ulykker. Kona skulle ikke ønske mannen sin lykke til når han gikk ut for arbeid på gården eller hos en arbeidsgiver, for det skulle få motsatt effekt. Derimot skulle man spytte etter han (selvklart uten å treffe!) for å beskytte han. Om man kom til å treffe ham skulle den onde komme på natten og spytte på deg i stedet. Så sikt nøye, jenter!
Fikk man tannpine denne dagen måtte tanna trekkes fort, og så kastes på ilden mens man messet “mus, mus, vil du gi meg en bentann, så skal jeg gi deg en gulltann”. Gjorde man ikke det ble det sagt at man fikk tannpine resten av året som straff. Det sies ikke hva som skjedde om man faktisk fikk en bentann da, jeg ser for meg det skulle bli vanskelig å fremskaffe en gulltann for de fleste vanlige mennesker..
Nåvel, dette er litt av det jeg klarte å finne, så kanskje Lita har fått stillet nyskjerrigheten sin? 😉 Husk å spytte på bakken når dere går ut!
