Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Author: Rita
Kalender 9 Desember – Juletreets historie
De fleste av oss har et pyntet tre når vi feirer jul. Og de fleste pynter treet hvert eneste år med en dyp følelse av tradisjon og historie med røtter langt bakover i tid, men få av oss vet at juletreet kanskje ikke er så kristent som man tror.
Skikken å pynte juletre er over 500 år gammel og stammer fra Bayern. På den tiden var juletreet ikke dekorert med lys og kuler, man hang opp kaker, kurver med nøtter og godterier. Når julen var over fikk barna raide treet og kose seg med alt de plukket. Og det hadde ingenting med kirken å gjøre.
Skikken spredde seg etterhvert til resten av Europa, det første juletreet kunne vi høre om i Norge i 1822. Fengselsdirektør Petersen fra daværende Christiania fortalte om en frøken Wienschenk som tok med seg skikken fra Tyskland, og om hvor underlig han syntes det var. Underlig eller ikke, ettersom årene gikk ble det populært blandt de rikere å henge et tre fullt med godsaker for barna å høste inn etter julen. I sverige hølrer vi om de første trærne fra 1741, men det drøyte svært lang tid før denne skikken spredde seg utenfor de rike herregårdene.
Som forventet satte kirken svært liten pris på denne skikken, og anså det avgudsdyrkelse. Likevel var det ikke større motstand enn at Kirken adopterte skikken med en liten vri: De satte treet på Kirketrappen eller i våpenhuset og tente et lys for alle dager som hadde gått når adventstiden begynte. I dag har vi skikken i behold med lys på treet (skjønt ikke eksakt regnet etter antall dager i advent) og de 4 adventslysene vi tenner hver søndag.
Kirken var tidlig ute å bannlyse treet som symbol. i år 452 bannlyste kirken skikken å tenne bål ved hellige trær. Også Karl den store bannlyste denne skikken i sin bok Capitularia i år 800. I hedensk tid hadde man ett kunstig tre (en påle med grener stukket inn) dekorert med levende lys. I dag lever denne skikken i et svagt minne i form av et trearmet lys, skjønt dette er smeltet sammen med skikken å feire de hellige tre konger med et trearmet lys også. I en fransk tekst fra 1200tallet hører vi beskrivelser om et levende tre med levende lys. Siden hører man ikke noe mer om juletreet før 1600tallets Alsace, der man tar inn et levende tre, dekorerer det med fargerike papirfigurer, kaker, frukt, godterier, sukker og glitter.
Selve dekoren vi bruker på treet har sine egne forklaringer dessuten. Alt med juletreet er symbolikk!
I middelalderen finner vi Paradistreet, et tre som sto ved kirkens inngang og ble dekorert med glasskuler 1 og 2 november, disse kulene representerte sjelene til de døde og til helgnene
I dag er treet selv symbolet for liv. For de kristne er det Jesus selv. Et evig grønt tre, som aldri feller nålene og dermed aldri “dør”.
Stjernen i toppen er en relativt ny tradisjon, men i 1892 var det vanlig å lage en etterligning av Betlehemssjernen i sølvpapir for å ha i toppen av treet. Vi fikk tradisjonen til Norge rundt 50 år senere, og vi antar den kom til Sverige først.
Lysene er etterlevningen av adventslysene jeg fortalte om over, men for de kristne representerer de også Jesus, verdens lys. Edward H. Johnson oppfant første elektriske juletrebelysningen i 1882, og rundt 1920tallet ble det vanlig med elektrisk lys også i skandinavia.
Julekulene er etterlevningen av sjelekulene fra granen man satte på kirketrappen for de dødes sjeler. Kulene representerer også vår jord, og mange synes det er en svært passende metafor da jorden faktisk er like skjør som glasskulene og skal behandles med samme forsiktighet.
I Norge har vi en vane å henge norske flatt på juletreet. Dette er en skikk som blusset opp rundt 2 verdenskrig, et tegn på solidaritet og kjærlighet til vårt land. Mange dekorerer nå i dag treet med lenker med hele verdens flagg for å vise solidaritet med alle mennesker, vi bor alle på den samme jorden og under den samme solen.
Guirlanderne av glanset fargerikt papir skal vise samfunnes rikhet på mangfold, og en samfølelse med alt rundt oss. Dette skal for de kristne symbolisere at julens evangelie er til for alle uansett farge og nasjonalitet.
Glitter hører man om for første gang rundt 1500tallet i Frankrike. Det har ingen kristen symbolikk, og det antas eneste hensikten med dette var å gjøre treet dekorativ. Man laget glitteret orginalt av tynne kobbertråder man laget tusser av og “kastet” på treet. Etterhvert var det en gluping som laget glitteret i guirlanderform slik at det ble lettere å ta bort senere, og bruke på nytt.
De hjerteformede kurvene, kremmerhusene og annet som henger på granen er etterlevninger fra kakeraidet, disse ble fylt med godterier og kaker. For de kristne symboliserer hjerteformen Jesus kjærlighet til alle mennesker.
Under krig på 1800tallet var det vanlig å dekorere treet med symboler til sånt som kunne høre krigen til: trommer og trompeter, skjold, sverd, og flagg i papir ble ofte hengt opp for å symbolisere solidaritet med de som var ute i krig og ikke kunne feire jul med sine nærmeste.
Adventskalendre – En decemberdröm
SRs kalender fra 2005 heter En decemberdröm, og her møter vi 11 år gamle Bobo.
Bobos mamma har verdens verste stemme og sangstemme. En dag oppdager Bobo en hemmelighet, hans mamma har en gang i tiden hatt en kjempefin stemme og var en legende innenfor musikk og sang. Men når han ble født skrek hun stemmen i stykker!
Bobo utsettes for en ulykke på en fotballkamp en gang, og havner i koma. Mens han er i koma drømmer han, og møter sjefen for drømmeverden.
7 desember – 2 søndag i advent

Jag kan se det om luften är klar
Det brinner för dem jag saknar
för dem som levt sina dar
Det andra ljuset jag tänder
för de som det eviga har
Det er denne dagen igjen, en søndag der vi tenner lys og koser oss. Jeg venter på en veninde som skal komme så vi kan lage julegodter, og det blir kanskje litt oppdatering av hvordan det har gått senere i dag også.
Adventskalendre – Allrams höjdarpaket
I 2004 lar SR oss møte dukken Alram i kalenderen.
Alram leder programmet sammen med sin sidekick DJ Tjet. Alt ble spilt inn i en liten hytte i skogen, der de presenterer det som på svensk kalles Höjdarpaket (En slags “Stor Greie” i en pakke). Det ble åpnet en pakke hver dag, og etter pakken så man avsnittet av en liten serie som het Höjdarna.
I hver eneste episode spør Tjet hvorfor kalenderen bare har 3 luker, og på julaften får vi se at hele fronten på kalenderen tas bort som en stor luke.
Adventskalendre – Håkan Bråkan
Husker dere Sunes Jul på SR? I 2003 får vi møte hans lillebror i serien Håkan Bråkan.
Sune synes lillebror er veldig plagsom temmelig ofte og har gitt ham kallenavnet Håkan Bråkan.
Mamma er borte en stund og pappa må klare seg alene med å ta hånd om begge guttene, noe som ikke alltid er så lett. Det meste går gjerne galt og det grundig. Pappa må være verdensmester i å være uheldig og klønete, og Håkan må være verdensmester i å være rampete!
Det er lagt til rette for latterkramper og gjemme seg bak puta, for her går det som det pleier med Sunes familie! Og hvor er mamma egentlig kanskje hun har blitt kidnappet?!
Kalender 6 Desember – Jul Vs Yule
Jeg har ofte tenkt på dette med Julen. Jeg bekjenner meg ikke til den kristne tro. Jeg tror Jesus eksisterte, javisst, og han var en flott mann helt sikkert. Guds sønn med, i henhold til bibelen er jo vi alle guds barn. Så hvorfor feirer jeg da Jul?Jeg er oppvokst med Julen. Jeg er oppvokst med å feire Jesu fødsel. Nå i voksen alder, nå som jeg har funnet min tro, er det ikke lenger Jesu fødsel JEG feirer.
Jeg er heller ikke så viking av meg at jeg feirer Vinterblot ved vintersolverv.
Men hva feirer jeg da?
Jeg feirer lyset! Livet! Skapelsen!
Jeg feirer gleden over å gi noe til en annen for å glede.
Jeg feirer familie og venner, og det at jeg har alt dette.
Jeg feirer at jeg lever bra, har hjem, mat, hus, inntekt.
Jeg feirer mine elskede dyr som jeg har fått gleden av å gi et godt liv.
Alt dette passer jeg på å feire i julen. Det blir på en måte min egen feiring, som sammenfaller med yule/jul. Er det da feil av meg å beholde de kristne tradisjoner?
Så absolutt ikke. Å hente inn ett tre og dekorere med lys og pynt er faktisk ikke en kristen tradisjon.
Jeg siterer en webside jeg fant om Juletreets historie:
Juletre begynte som et påfunn av Bayerske arbeidere, i begynnelsen av 1500 tallet. Det ble pyntet med gaver, gode saker, kaker og god mat. Når julen var over ble det høstet. Det var altså ikke en dekorasjon men et gavetre. Gavetre er jo vel kjent fra mange andre kulturer, der man fester penger i små trær/busker som man siden ofrer til templer, eller man fester mat og ofrer til guder. Det er med andre ord ikke en kristen ide. Med tiden spredde ideen seg om gavetreet over hele Europa og ble mer og mer vanlig. Som dere ser av kommentaren over var juletre noen steder forbudt og stemplet som avgudsdyrkelse. Heldigvis har kirken gått tilbake på det nå i disse dager 😉 Fra 1870 tallet satte man opp en adventsgran i kirken, der man tente 7 lys hver søndag i advent til man hadde 28 lys tent.I 1822 kom det første juletreet til Norge, som vi vet om i alle fall, og det var en nordmann ved navn Petersen, en fengselsdirektør fra Christiania. Denne fengselsdirektøren fortalte om frøken Weinshenk som hadde bragt med seg skikken fra sitt hjemland, Tyskland.

Feiring i Norge med juletre var i øvrige fall ikke vanlig før utpå 1950 tallet. Innen da hadde man forlengst begynt å dekorere treet med pynt, lys og godteri og ikke bare kaker og godt.
Når det gjelder pynten selv er det mange historier.
Stjerne i toppen er ingen gammel tradisjon som så mange kanskje tror. Engel eller spir var det som opprinnelig ble brukt som dekorasjon på toppen av treet, eller kanskje bare et lys. Stjerna er innført som et minne om Betlehemstjerna.
Derimot er stjerne i vinduet meget utbredt et lite stykke bakover i tid. Denne skikken stammer fra en frimenighet i Tyskland som het Herrnhutterne, også ofte kalt Brødremenigheten. Fra tidlig 1900 tall hengte de opp stjerner i vinduene i adventstiden. De første stjernene var av brettet papir, men også her har elektrisiteten sneket seg inn og gjort stjerna til en ny opplevelse. Den har fått kraftig konkurranse fra advents-stakene med 5 eller 7 lys, men mange har beholdt stjerna som sitt advents-lys. Nå i disse dager har mange hushold opp til flere stjerner, men skikken er opprinnelig bare en stjerne per hushold.
I sverige ble stjerna ofte kalt Proletar-stjerne siden den var å finne i tusenvis av vinduer i drabantbyene.
Den første pynten som ble innført på treet utover godteri og kaker var glitter. Det begynte på 1500 tallet i Frankrike. Og det var ikke guirlandere med glitter slik vi
har nå, men mer lange tråder i gull eller sølv som man hengte på tredet der det passet seg slik. Skjønt det var nok lite gull og sølv for menigmann på gata. man tok kobbertråder man trakk ut, så ble de valset flate. Siden ble det klippet i tynne remser. Opprinnelig ble dette laget som dekor til uniformer, og franskmennene tviholdt på hemmeligheten i mange mange år. Men til slutt lakk hemmeligheten ut til tyskland, og flere begynte å lage selv.
Siden slutten av 1500tallet hadde den tyske byen Lausch vært glassblåserby, og det er fremst i denne byen at juletreets glasskuler ble utformet. Det ble blåst kuler, som siden ble fylt med flytende sølvoppløsning.. eller de ble latt værende gjennomsiktige eller i farget glass. Siden kunne kulen dekoreres og farges etter ønske. Desverre ble Lausch fratatt sin status som fremtredende Juletre-glasskule-by da exporten ble stanset under 1 verdenskrig, men innen da sto flere byer og fabrikker klare til å overta. I disse dager flommer markedet av kuler fra asia, og fremst Russland som har blitt en storprodusent av glassdekorasjon til juletre. Men fra Asia flommer også plastkuler til billige penger.
Nå ble jo dette en ren historieleksjon om juletreet og dekorasjonen. Jeg regner med alle skjønte av seg selv etter teksten over at Julelysene på juletreet kommer fra adventslysene fra kirke-treet.. 🙂
Kirken syntes ikke om denne rare tradisjonen å sette et pyntet tre inn i stua.
I enkelte samfunn var det forbudt med juletre, da de mente at dette var avgudsdyrkelse.
Adventskalendre – Dieselråttor och sjömansmöss
SR presenterte Diselråttor och sjömansmöss i 2002 på tv, en adventskalender som handlet om to barn som på magisk vis ble krympet og tatt til fange av en gjen råtter som bodde i maskinrummet på båten der de var.
Ofelia og Philémon er på skipet på vei hjem for å feire jul med mormor. Pappa spiller kort for det meste, så de må klare seg på egenhånd som oftest.
Når pappa ser råtter på skipet får barna løfte om en penge for hver råttehale de kan komme tilbake med. Råttene hører dette, og konspirerer for å motarbeide barna.
Julesanger fra hele verden
Vi har en tråd på juleforumet der folk linker til julesanger fra hele verden, og den første som møtte meg i tråden var en finsk barnesang! Den er ordentlig søt! 🙂
Her har dere teksten også:
Joulupuu on rakennettu,
joulu on jo ovella.
Namusia ripustettu
ompi kuusen oksilla.Kuusen pienet kynttiläiset
valaisevat kauniisti.
Ympärillä lapsukaiset
laulelevat sulosti.Kiitos sulle, Jeesuksemme,
kallis Vapahtajamme,
kun sä tulit vieraaksemme,
paras joululahjamme.
Oversettelse for de som ikke er stødig på finsk:
“Juletreet er satt opp
Julen er rett rundt hjørnet
Lysene er hengt opp
På de fineste grenene på granen
Små lys på granen
Lyser så vakkert
For de små barna
Som synger så pent
Vi takker deg Herre Jesus,
Vår dyrebare frelser
Som har kommet som vår gjest
Den fineste julegave”

















